< Matteus 10 >

1 So kalla han til seg dei tolv læresveinarne sine, og gav deim magt yver ureine ånder, so dei kunde driva deim ut, og kraft til å lækja all sjukdom og vanhelsa.
Jisasi'a amage'ma nentaza disaipol nagara zamagi hige'za ageno, zamagrama hankro'ma ahe natinetre'za, ruzahu ruzahu krima zamagu'afi me'nea vahe'ene, krima erinesaza vahe'ma zamazeri so'e hanaza hanavea zami'ne.
2 So er namni på dei tolv apostlarne: Fyrst Simon, han som kallast Peter, so Andreas, bror hans, og Jakob, son åt Sebedæus, og Johannes, bror hans,
Ana 12fu'a aposol naga'mokizmi zamagi'a ama'ne, pusana, Saimoni'e (Pita'e hu'za nehaze) Andru'a agri negna'e, Jemisi'e Zebeti nemofo Joni nefu'e.
3 Filip og Bartolomæus, Tomas og Mattæus, tollmannen, Jakob, son åt Alfæus, og Lebbæus,
Filipiki Batolomiuki Tomasiki Matiu zamagire takesi zago eneria nere, Jemis Alfias ne'mofo ene, magora Tadiasi'e.
4 Simon Kananæus og Judas Iskariot, den same som sveik honom.
Romu vahe ha' renezmantaza Zaretie nehaza nagapinte nera Saimoni'e, hagi magora Judas Iskalioti Jisasima avrezmi'nea Aposolo nere.
5 Desse tolv var det Jesus sende ut, og han rettleidde deim og sagde: «Tak ikkje vegen til heidningarne, og gakk ikkje inn i nokon av samaritan-byarne!
Jisasi'a ana 12fu'a aposolo nagara hunezmanteno, amanahu ke huno zamavumro ante'ne, Megi'a vahe'mokizmi kaziga oviho, ana nehutma mago Sameria vahe kumapina u'ofreho.
6 Gakk heller til dei forkomne lambi av Israelshuset!
Hianagi vanazana, Israeli vahe'ma sipisipigna hu'za fanane hu'naza vaheteke viho.
7 Og kvar de kjem, so gjer kunnigt at himmelriket er nær!
Tamagrama nevusutma, ama'na naneke hiho, Anumzamofo kumamo'a hago erava'o nehie, nehutma,
8 Læk helselause, vekk upp daude, gjer spillsjuke reine, driv ut djevlar! For inkje hev de fenge det, for inkje skal de gjeva det.
kria eri amane nehutma, fri vahera zamazeri o'netitma, fugo namure'nea vahera zamazeri so'e nehutma, hankrora ahenatitreho. Hankavea amane tamuanki, amane zamiho.
9 Tak ikkje med dykk gull eller sylv eller kopar i belti dykkar,
Magore hutma golio, silvo, kopa tamasopare kupina eri'oritfa hiho.
10 ikkje ferdaskreppa, ikkje tvo trøyor, ikkje skor, ikkje stav! For ein arbeidsmann er kosten sin verd.
Nantuma vukura tmavate kutamia e'oriho, mago'a anakrekuro, tamaga none, azompanena e'oritfa hiho. Na'ankure eriza vahe'mo'ma upama haniazana amigahie.
11 Kvar gong de kjem til ein by eller ei grend, so høyr etter kven der er som er verd å taka imot dykk, og hjå honom skal de vera til de tek ut att.
Osi taonifi vanazano, kumatema vanazana, haketma erifore hutma aza anampina knarera hu'neo, zamagrane maninetma, vukuma hanaza kna vugahaze.
12 Når de kjem inn i eit hus, so lys velsigning yver det,
Hagi ana nompima unefresutma, tamagra musenkea huzmanteho.
13 og er huset verdt det, so skal det få den velsigningi de hev lyst, men er det ikkje verdt det, so skal velsigningi koma attende til dykk.
Kegeno ana nompi vahe'mo'ma knare'ma hanagenka, karimpa fru nanekea atregeno ana nonte meno. Hianagi knarema osnagenka, karimpa fru naneke ka'a atregeno kagripi meno.
14 Og er det nokon stad dei ikkje vil taka imot dykk og ikkje vil høyra på ordi dykkar, so gakk ut att or det huset eller den byen, og rist dusti av føterne dykkar!
Hanki mago'a vahe'mo'zama muse hu'za tmareontege, nanekema hanazama ontahisagetma, anankumama netresutma tmagareti kugusopa arupopo hunetretma, ana kumara atretma viho.
15 det segjer eg dykk for visst: På domedag skal det ganga Sodoma- og Gomorralandet likare enn den byen.
Tamage hu'na neramasmue, Anumzamo'ma keagama refako hu knazupa, Sodomune, Gomora kumate korapa hu'neazana, agatereno ranknaza erigahie.
16 Sjå no eg sender dykk liksom sauer inn i ulveflokken; ver då kloke som ormen og godtrugne som duva!
Antahiho, Nagrama humanermantoana afi kramo'za avite'za mani'nafi sipisipi afumo ufrea kna hu'na huneramantoe. Hagi osifave'mo'ma nehia kna hutma kva hunetma, knare antahintahi eneritma, maho namamo nehia avu'ava hutma mago havizana osiho.
17 Tak dykk i vare for folk! For dei kjem til å gjeva dykk yver til domstolarne og hudfletta dykk i synagogorne sine,
Hu'neanagi vahekura kvahiho, na'ankure kanisolo vahete zamagra tamavre'za vu'za keaga huneramante'za, osi mono nompi omeramante'za sefukno tamigahaze.
18 og for kongar og landshovdingar skal dei føra dykk fram for mi skuld, so de skal vitna for deim og for heidningarne.
Ana nehu'za mago'ene tamavre'za Gavanane, kini vahetaminte vugahaze. Na'ankure tamagra Nagri namage'nentaza nagare. Hagi Nagri nanekea Jiu vahera nezmasamita, megi'a vahera anahu hutma zamasamiho.
19 Men når dei dreg dykk for retten, so syt ikkje for korleis eller kva de skal tala! Ordi de skal tala, skal de få i same stundi.
Hianagi tamagrima tamavre'za vanagetma, inankna keaga hugahune hutma tamagesa ontahiho. Na'ankure nankna kema hanaza kea, anakna fatgore Anumzamo'a tmasamisnigeta hugahaze.
20 For det er ikkje de som talar; det er åndi åt far dykkar som talar i dykk.
Na'ankure tamagra'a ana keaga osugahaze. Hagi tamagri neramafa Avamumo tamagripi efreno hugahie.
21 Bror skal senda bror i dauden, og faren barnet sitt, og born skal standa fram mot foreldri sine, og valda at dei lyt døy.
Nefu'a ami'mi huno nefuna ahe frigahie, nefa'a mofavre'a anazanke hugahie. Hanigeno mofavre zagamo'za, arera afana ha'rezmante'za zamahe frigahaze.
22 Og alle skal hata dykk for mitt namn skuld: men den som held ut til endes, han skal verta frelst.
Hakare vahe'mo'za Nagri nagima hesaza'zanku ha'reramantegahaze. Hianagi aza'o oti hanavetino refare'ma vanimofona agu'vazigahie.
23 Når dei då søkjer etter dykk i ein by, so røm til ein annan! For det segjer eg dykk for visst: De vinn ikkje vitja alle byarne i Israel fyrr Menneskjesonen kjem.
Hianagi mago kumate'ma vnageno tmazanva hanagetma atretma ru kumate viho. Tamage hu'na neramasmue, Israeli kumapina vuvaga ore'nesageno, Vahe'mofo Mofavrea egahie.
24 Læresveinen er ikkje yver meisteren, og tenaren er ikkje yver husbonden sin.
Amage'ma nentea disaipol nemo'a rempi huzami nera agatereno mani anagamu otrene. Kazokzo eriza nemo'a, kva ne'amofona agate'orene.
25 Det lyt vera nok for læresveinen at han vert som meisteren sin, og for tenaren at han vert som husbonden. Hev dei kalla husbonden Be’elsebul, kann so husfolket venta det betre?
Amne amage'a nentea ne'mo'a rempima humi ne'a gnara hugahie. Hanigeno kazokzo eri'za vahe'mo'a kva ne'agnara hugahie. Hagi mago nagamofo ugotama huzmante'neasia ne'kuma ugagota hankrore (Belzabul) haniana, naga'amofonena mago'ane havi zamagi zamigahie!
26 Ver då ikkje rædde deim! For ingen ting er løynt anna det ein gong kjem upp, og ingen ting dult anna det ein gong vert kjent.
Zamagrikura korera osiho, hakare fraki'neazana efore hugahie, hakare'zama oku'a me'neazamo'a efore hugahie.
27 Det som eg segjer dykk i myrkret, skal de tala i ljoset, og det som vert kviskra i øyra på dykk, skal de ropa ut på taki.
Nagrama hanimpima tmasamisua kea, masare zamasamiho. Hagi sumi kema tamagesafima antahisaza kea, nomoteti kezatitma hugahaze.
28 Ottast ikkje dei som drep likamen, men ikkje kann drepa sjæli! Ottast heller honom som kann tyna både sjæl og likam i helvite! (Geenna g1067)
Tamufama tamahe fri vahekura korera osiho. Hianagi tamagu'a ahe ofrigahie. Anazanku kore'ma huntesnazana, tamagu'ane tamavufanema teve tirupima kre fanane hanimofo Anumzamofonku korera hunteho. (Geenna g1067)
29 Sel dei ikkje tvo sporvar for ein skilling? Og ikkje ein av deim fell ned på jordi utan Far dykkar vil.
Tare kisave nama azeriza osi zagorera netrafi? Ana hu'neanagi, mago zanimo'a mopafina negafa avesi zampintira asgahu orami'ne.
30 Og jamvel alle håri på hovudet dykkar er talde.
Kanunte'ma me'nea kazokara ko miko hampri'ne.
31 So ver ikkje rædde! De er meir enn mange sporvar.
Ana hu'negu korera osuo, kagra miko kisave nama'zaga zamagaterenka raza mani'nane.
32 Den som då kjennest ved meg for folk, honom skal eg og kjennast ved for far min i himmelen;
Aza'o vahepi huama huno, Jisasi vahe mani'noe hanimofona, Nagra monafinka Nenfante agrira huama hu'na nagri vahe mani'ne huntegahue.
33 Men den som avneittar meg for folk, honom skal eg og avneitta for far min i himmelen.
Hianagi aza'o, Nagrima vahepi hufra kisimofona, Nagra monafinka Nenfa avurera agrira hufra kintegahue.
34 De må’kje tru eg er komen for å føra fred ned på jordi! Eg er’kje komen med fred, men med sverd.
Nagrama e'noa zankura rimpa fruza erino ama mopafi e'ne hunka kagesa ontahio. Nagrama e'noana rimpa fruza erina ome'noe, hagi ha' kazi bainati eri'na e'noe.
35 Eg er komen for å setja ufred millom far og son, og millom mor og dotter, og millom vermor og sonekona,
Na'ankure Nagrama e'noana vahe kankamu retro hanenkeno nefana ha' rentesigeno, mofa'amo nerera ha' rentesigeno, Nenofero'a a' nenofero ha' rentesigeno,
36 og mannen skal få sin eigen huslyd til uven.
hagi ana ne'ma ha'ma rentesazana agri'a naga'amoza otiza hara rentegahaze.
37 Den som hev far eller mor kjærare enn meg, er ikkje verd meg, og den som hev son eller dotter kjærare enn meg, er ikkje verd meg,
Aza'o nefano, nererama avesinte zamo'ma ra hanigeno, Nagri'ma avesinante zamo osima hanimo'a, Nagri'ma namage'ma antezantera knarera osugahie. Hanigeno aza'o ne'aguro mofa'agu'ma avesinte zamo'ma ra hanigeno, Nagri'ma avesinante zamo osima hanimo'a, Nagri'ma namage'ma antezantera knarera osugahie.
38 og den som ikkje tek krossen sin og fylgjer etter meg, er ikkje verd meg.
Hanigeno iza'o keka zafa'a erisaga huno namage ontesimo'a, Nagrima namage antezantera knare osu'ne.
39 Den som vinn livet sitt, skal missa det, og den som misser livet for mi skuld, skal vinna det.
Iza'o agra'a nomanizama'are asimu'a atresimo'a, asimura e'origahie. Hagi iza'o Nagriku huno nomanizama'a atresimo'a henka'a asimura erigahie.
40 Den som tek imot dykk, tek imot meg, og den som tek imot meg, tek imot honom som sende meg.
Iza'o kagrima kavaresiana, Nagri navaregahie. Hagi aza'o Nagrima navaresimo'a, hunantegena e'nomofo avaregahie.
41 Den som tek imot ein profet for di han er ein profet, skal få same løni som ein profet, og den som tek imot ein rettferdig for di han er rettferdig, skal få same løni som ein rettferdig.
Aza'o kasanampa ne'ma avaresimo'a, kasnampa ne'mo'ma erisia avamente mizana erigahie. Aza'o fatgo ne' avaresimo'a, fatgo ne'mo'ma erisia avamente mizana erigahie.
42 Og den som gjev ein av desse små um det er’kje anna enn ei skål med kaldt vatn, for di han er min læresvein, han skal på ingen måte missa løna si, det segjer eg dykk for visst.»
Hagi azago zasi tintafama taginka namage'ma nentaza nagapinti mago agima omane'nesi mofoma amisamoka tamagerafa hunka mizanka'a erigahane.

< Matteus 10 >