Matteus 10
1 So kalla han til seg dei tolv læresveinarne sine, og gav deim magt yver ureine ånder, so dei kunde driva deim ut, og kraft til å lækja all sjukdom og vanhelsa.
And having called to [him] his twelve disciples, he gave them power over unclean spirits, so that they should cast them out, and heal every disease and every bodily weakness.
2 So er namni på dei tolv apostlarne: Fyrst Simon, han som kallast Peter, so Andreas, bror hans, og Jakob, son åt Sebedæus, og Johannes, bror hans,
Now the names of the twelve apostles are these: first, Simon, who was called Peter, and Andrew his brother; James the [son] of Zebedee, and John his brother;
3 Filip og Bartolomæus, Tomas og Mattæus, tollmannen, Jakob, son åt Alfæus, og Lebbæus,
Philip and Bartholomew; Thomas, and Matthew the tax-gatherer; James the [son] of Alphaeus, and Lebbaeus, who was surnamed Thaddaeus;
4 Simon Kananæus og Judas Iskariot, den same som sveik honom.
Simon the Cananaean, and Judas the Iscariote, who also delivered him up.
5 Desse tolv var det Jesus sende ut, og han rettleidde deim og sagde: «Tak ikkje vegen til heidningarne, og gakk ikkje inn i nokon av samaritan-byarne!
These twelve Jesus sent out when he had charged them, saying, Go not off into [the] way of [the] nations, and into a city of Samaritans enter ye not;
6 Gakk heller til dei forkomne lambi av Israelshuset!
but go rather to the lost sheep of the house of Israel.
7 Og kvar de kjem, so gjer kunnigt at himmelriket er nær!
And as ye go, preach, saying, The kingdom of the heavens has drawn nigh.
8 Læk helselause, vekk upp daude, gjer spillsjuke reine, driv ut djevlar! For inkje hev de fenge det, for inkje skal de gjeva det.
Heal [the] infirm, [raise the dead], cleanse lepers, cast out demons: ye have received gratuitously, give gratuitously.
9 Tak ikkje med dykk gull eller sylv eller kopar i belti dykkar,
Do not provide yourselves with gold, or silver, or brass, for your belts,
10 ikkje ferdaskreppa, ikkje tvo trøyor, ikkje skor, ikkje stav! For ein arbeidsmann er kosten sin verd.
nor scrip for the way, nor two body coats, nor sandals, nor a staff: for the workman is worthy of his nourishment.
11 Kvar gong de kjem til ein by eller ei grend, so høyr etter kven der er som er verd å taka imot dykk, og hjå honom skal de vera til de tek ut att.
But into whatsoever city or village ye enter, inquire who in it is worthy, and there remain till ye go forth.
12 Når de kjem inn i eit hus, so lys velsigning yver det,
And as ye enter into a house salute it.
13 og er huset verdt det, so skal det få den velsigningi de hev lyst, men er det ikkje verdt det, so skal velsigningi koma attende til dykk.
And if the house indeed be worthy, let your peace come upon it; but if it be not worthy, let your peace return to you.
14 Og er det nokon stad dei ikkje vil taka imot dykk og ikkje vil høyra på ordi dykkar, so gakk ut att or det huset eller den byen, og rist dusti av føterne dykkar!
And whosoever shall not receive you, nor hear your words, as ye go forth out of that house or city, shake off the dust of your feet.
15 det segjer eg dykk for visst: På domedag skal det ganga Sodoma- og Gomorralandet likare enn den byen.
Verily I say unto you, It shall be more tolerable for the land of Sodom and Gomorrha in judgment-day than for that city.
16 Sjå no eg sender dykk liksom sauer inn i ulveflokken; ver då kloke som ormen og godtrugne som duva!
Behold, I send you as sheep in the midst of wolves; be therefore prudent as the serpents, and guileless as the doves.
17 Tak dykk i vare for folk! For dei kjem til å gjeva dykk yver til domstolarne og hudfletta dykk i synagogorne sine,
But beware of men; for they will deliver you up to sanhedrims, and scourge you in their synagogues;
18 og for kongar og landshovdingar skal dei føra dykk fram for mi skuld, so de skal vitna for deim og for heidningarne.
and ye shall be brought before rulers and kings for my sake, for a testimony to them and to the nations.
19 Men når dei dreg dykk for retten, so syt ikkje for korleis eller kva de skal tala! Ordi de skal tala, skal de få i same stundi.
But when they deliver you up, be not careful how or what ye shall speak; for it shall be given to you in that hour what ye shall speak.
20 For det er ikkje de som talar; det er åndi åt far dykkar som talar i dykk.
For ye are not the speakers, but the Spirit of your Father which speaks in you.
21 Bror skal senda bror i dauden, og faren barnet sitt, og born skal standa fram mot foreldri sine, og valda at dei lyt døy.
But brother shall deliver up brother to death, and father child; and children shall rise up against parents and shall put them to death;
22 Og alle skal hata dykk for mitt namn skuld: men den som held ut til endes, han skal verta frelst.
and ye shall be hated of all on account of my name. But he that has endured to [the] end, he shall be saved.
23 Når dei då søkjer etter dykk i ein by, so røm til ein annan! For det segjer eg dykk for visst: De vinn ikkje vitja alle byarne i Israel fyrr Menneskjesonen kjem.
But when they persecute you in this city, flee to the other; for verily I say to you, Ye shall not have completed the cities of Israel until the Son of man be come.
24 Læresveinen er ikkje yver meisteren, og tenaren er ikkje yver husbonden sin.
The disciple is not above his teacher, nor the bondman above his lord.
25 Det lyt vera nok for læresveinen at han vert som meisteren sin, og for tenaren at han vert som husbonden. Hev dei kalla husbonden Be’elsebul, kann so husfolket venta det betre?
[It is] sufficient for the disciple that he should become as his teacher, and the bondman as his lord. If they have called the master of the house Beelzebub, how much more those of his household?
26 Ver då ikkje rædde deim! For ingen ting er løynt anna det ein gong kjem upp, og ingen ting dult anna det ein gong vert kjent.
Fear them not therefore; for there is nothing covered which shall not be revealed, and secret which shall not be known.
27 Det som eg segjer dykk i myrkret, skal de tala i ljoset, og det som vert kviskra i øyra på dykk, skal de ropa ut på taki.
What I say to you in darkness speak in the light, and what ye hear in the ear preach upon the houses.
28 Ottast ikkje dei som drep likamen, men ikkje kann drepa sjæli! Ottast heller honom som kann tyna både sjæl og likam i helvite! (Geenna g1067)
And be not afraid of those who kill the body, but cannot kill the soul; but fear rather him who is able to destroy both soul and body in hell. (Geenna g1067)
29 Sel dei ikkje tvo sporvar for ein skilling? Og ikkje ein av deim fell ned på jordi utan Far dykkar vil.
Are not two sparrows sold for a farthing? and one of them shall not fall to the ground without your Father;
30 Og jamvel alle håri på hovudet dykkar er talde.
but of you even the hairs of the head are all numbered.
31 So ver ikkje rædde! De er meir enn mange sporvar.
Fear not therefore; ye are better than many sparrows.
32 Den som då kjennest ved meg for folk, honom skal eg og kjennast ved for far min i himmelen;
Every one therefore who shall confess me before men, I also will confess him before my Father who is in [the] heavens.
33 Men den som avneittar meg for folk, honom skal eg og avneitta for far min i himmelen.
But whosoever shall deny me before men, him will I also deny before my Father who is in [the] heavens.
34 De må’kje tru eg er komen for å føra fred ned på jordi! Eg er’kje komen med fred, men med sverd.
Do not think that I have come to send peace upon the earth: I have not come to send peace, but a sword.
35 Eg er komen for å setja ufred millom far og son, og millom mor og dotter, og millom vermor og sonekona,
For I have come to set a man at variance with his father, and the daughter with her mother, and the daughter-in-law with her mother-in-law;
36 og mannen skal få sin eigen huslyd til uven.
and they of his household [shall be] a man's enemies.
37 Den som hev far eller mor kjærare enn meg, er ikkje verd meg, og den som hev son eller dotter kjærare enn meg, er ikkje verd meg,
He who loves father or mother above me is not worthy of me; and he who loves son or daughter above me is not worthy of me.
38 og den som ikkje tek krossen sin og fylgjer etter meg, er ikkje verd meg.
And he who does not take up his cross and follow after me is not worthy of me.
39 Den som vinn livet sitt, skal missa det, og den som misser livet for mi skuld, skal vinna det.
He that finds his life shall lose it, and he who has lost his life for my sake shall find it.
40 Den som tek imot dykk, tek imot meg, og den som tek imot meg, tek imot honom som sende meg.
He that receives you receives me, and he that receives me receives him that sent me.
41 Den som tek imot ein profet for di han er ein profet, skal få same løni som ein profet, og den som tek imot ein rettferdig for di han er rettferdig, skal få same løni som ein rettferdig.
He that receives a prophet in the name of a prophet, shall receive a prophet's reward; and he that receives a righteous man in the name of a righteous man, shall receive a righteous man's reward.
42 Og den som gjev ein av desse små um det er’kje anna enn ei skål med kaldt vatn, for di han er min læresvein, han skal på ingen måte missa løna si, det segjer eg dykk for visst.»
And whosoever shall give to drink to one of these little ones a cup of cold [water] only, in the name of a disciple, verily I say unto you, he shall in no wise lose his reward.
