Markus 1
1 Upphavet til evangeliet um Jesus Kristus, Guds Son.
Beginning of the glad tidings of Jesus Christ, Son of God;
2 Hjå Jesaja, profeten, stend det skrive: «Framfyre deg min ærendsvein eg sender; Der du vil fara, skal han vegen rydja» -
as it is written in [Isaiah] the prophet, Behold, I send my messenger before thy face, who shall prepare thy way.
3 «Høyr han som ropar i heidi: «Rydje vegen åt Herren, jamna stigarne hans!»»
Voice of one crying in the wilderness, Prepare the way of [the] Lord, make his paths straight.
4 Soleis stod Johannes, døyparen, fram i øydemarki, og ropa ut umvendingsdåp til forlating for synderne.
There came John baptising in the wilderness, and preaching [the] baptism of repentance for remission of sins.
5 Og heile Judaland kom ut til honom, og alt Jerusalems-folket, og han døypte deim i Jordanåi, med dei sanna synderne sine.
And there went out to him all the district of Judaea, and all they of Jerusalem, and were baptised by him in the river Jordan, confessing their sins.
6 Johannes var klædd i kamelhår og hadde eit lerbelte kring livet, og det han åt, var grashoppar og villhonning.
And John was clothed in camel's hair, and a leathern girdle about his loins, and ate locusts and wild honey.
7 Og han tala til folket og sagde: «Det kjem ein etter meg som er sterkare enn eg; eg er’kje verdig å bøygja meg ned og løysa skobandet hans.
And he preached, saying, There comes he that is mightier than I after me, the thong of whose sandals I am not fit to stoop down and unloose.
8 Eg hev døypt dykk med vatn, men han skal døypa dykk med den Heilage Ande.»
I indeed have baptised you with water, but he shall baptise you with [the] Holy Spirit.
9 I dei dagarne hende det, at Jesus kom frå Nasaret i Galilæa og vart døypt i Jordan av Johannes.
And it came to pass in those days [that] Jesus came from Nazareth of Galilee, and was baptised by John at the Jordan.
10 Og med det same han steig upp or vatnet, såg han korleis himmelen opna seg, og Anden dala ned til honom som ei duva.
And straightway going up from the water, he saw the heavens parting asunder, and the Spirit, as a dove, descending upon him.
11 Og frå himmelen kom det ei røyst: «Du er Son min, som eg elskar! Deg hev eg hugnad i!»
And there came a voice out of the heavens: Thou art my beloved Son, in thee I have found my delight.
12 Og straks dreiv Anden honom ut i øydemarki;
And immediately the Spirit drives him out into the wilderness.
13 og han var i øydemarki i fyrti dagar og vart freista av Satan, og heldt til millom villdyri, og englarne tente han.
And he was in the wilderness forty days tempted by Satan, and was with the wild beasts; and the angels ministered to him.
14 Då Johannes var sett i fengsel, kom Jesus til Galilæa og kunngjorde evangeliet frå Gud
But after John was delivered up, Jesus came into Galilee preaching the glad tidings of the kingdom of God,
15 og sagde: «Tidi er fullkomi, og Guds rike er nær! Vend um og tru på evangeliet!»
and saying, The time is fulfilled and the kingdom of God has drawn nigh; repent and believe in the glad tidings.
16 Då han ein gong for frammed Galilæasjøen, fekk han sjå Simon og Andreas, bror hans; dei var åt og sette garn i sjøen, for dei var fiskarar.
And walking by the sea of Galilee, he saw Simon, and Andrew, [Simon's] brother, casting out a net in the sea, for they were fishers.
17 Han sagde til deim: «Kom og fylg meg, so skal eg setja dykk til å vera menneskje-fiskarar!»
And Jesus said to them, Come after me, and I will make you become fishers of men;
18 Då gjekk dei beint frå garni sine og fylgde honom.
and straightway leaving their trawl-nets they followed him.
19 Då han kom litt lenger fram, såg han Jakob, son åt Sebædeus, og Johannes, bror hans; dei var og i båten sin og greidde garni.
And going on thence a little, he saw James the [son] of Zebedee, and John his brother, and these [were] in the ship repairing the trawl-nets;
20 Og med ein gong kalla han deim, og dei gav seg med honom, og let far sin, Sebedæus, vera att i båten med leigefolket.
and straightway he called them; and leaving their father Zebedee in the ship with the hired servants, they went away after him.
21 So kom dei til Kapernaum, og fyrste kviledag gjekk han inn i synagoga og lærde folket.
And they go into Capernaum. And straightway on the sabbath he entered into the synagogue and taught.
22 Og dei var reint upp i under yver læra hans; for han lærde deim som ein som hev velde, og ikkje som dei skriftlærde.
And they were astonished at his doctrine, for he taught them as having authority, and not as the scribes.
23 Den gongen var det der i lyden ein mann med ei urein ånd; han sette i og ropa:
And there was in their synagogue a man [possessed] by an unclean spirit, and he cried out
24 «Kva vil du oss, Jesus frå Nasaret? Er du komen for å gjera ende oss? Eg veit kven du er - den Heilage frå Gud.»
saying, Eh! what have we to do with thee, Jesus, Nazarene? Art thou come to destroy us? I know thee who thou art, the holy one of God.
25 Jesus truga den ureine åndi og sagde: «Teg still, og far ut or honom!»
And Jesus rebuked him, saying, Hold thy peace and come out of him.
26 Då reiv ho og sleit i honom og ill-hua, og for ut or honom.
And the unclean spirit, having torn him, and uttered a cry with a loud voice, came out of him.
27 Og alle vart forfærde og spurde seg imillom: «Kva er dette? Ei ny og ageleg læra! Jamvel dei ureine ånderne lyt lystra, når han talar til deim!»
And all were amazed, so that they questioned together among themselves, saying, What is this? what new doctrine is this? for with authority he commands even the unclean spirits, and they obey him.
28 Og gjetordet um honom for straks yver alle Galilæa-bygderne derikring.
And his fame went out straightway into the whole region of Galilee around.
29 Frå synagoga gjekk dei beint heim til Simon og Andreas, i lag med Jakob og Johannes.
And straightway going out of the synagogue, they came with James and John into the house of Simon and Andrew.
30 Vermor åt Simon låg sjuk og hadde hiteflagor, og dei tala straks til Jesus um henne.
And the mother-in-law of Simon lay in a fever. And straightway they speak to him about her.
31 Han gjekk burt til henne og tok henne i handi og reiste henne upp. Då slepte sotti henne, og ho tok til å stella for deim.
And he went up to [her] and raised her up, having taken her by the hand, and straightway the fever left her, and she served them.
32 Då det vart kveld, og soli var gladd, kom dei til honom med alle som hadde vondt eller var forgjorde,
But evening being come, when the sun had gone down, they brought to him all that were suffering, and those possessed by demons;
33 og heile byen hadde samla seg utfor døri.
and the whole city was gathered together at the door.
34 Og han lækte mange som drogst med ymse sjukdomar, og dreiv ut mange vonde ånder, men han let’kje ånderne få lov til å tala, av di dei kjende honom.
And he healed many suffering from various diseases; and he cast out many demons, and did not suffer the demons to speak because they knew him.
35 I otta, fyrr det vart dag, reis han upp og gjekk ut og burt til ein øydestad; der heldt han bøn.
And rising in the morning long before day, he went out and went away into a desert place, and there prayed.
36 Simon og dei som var med honom, skunda seg etter honom,
And Simon and those with him went after him:
37 og då dei fann honom, sagde dei til honom: «Alle leitar etter deg!»
and having found him, they say to him, All seek thee.
38 Men Jesus svara: «Lat oss fara til ein annan stad, til grenderne her innmed, so eg kann få tala for folket der og; for det var det eg gjekk ut for.»
And he says to them, Let us go elsewhere into the neighbouring country towns, that I may preach there also, for for this purpose am I come forth.
39 So gjekk han kring i heile Galilæa og tala i synagogorne deira og dreiv dei vonde ånderne ut.
And he was preaching in their synagogues in the whole of Galilee, and casting out demons.
40 Ein som hadde spillsykja kom og fall på kne for honom og bad: «Dersom du vil, kann du gjera meg rein!»
And there comes to him a leper, beseeching him, and falling on his knees to him, and saying to him, If thou wilt thou canst cleanse me.
41 Jesus tykte vondt um honom, og rette ut handi og tok burtpå honom og sagde: «Eg vil; vert rein!»
But Jesus, moved with compassion, having stretched out his hand, touched him, and says to him, I will, be thou cleansed.
42 Og med ein gong gjekk spillsykja av honom, og han vart rein.
And as he spoke straightway the leprosy left him, and he was cleansed.
43 Jesus tala strengt til honom, og bad honom ganga sin veg straks.
And having sharply charged him, he straightway sent him away,
44 «Agta deg at du ikkje segjer dette med nokon, » sagde han, «men gakk burt og te deg for presten, og ber fram det offeret for reinsingi di som Moses hev sagt, so du kann vitna for deim!»
and says to him, See thou say nothing to any one, but go, shew thyself to the priest, and offer for thy cleansing what Moses ordained, for a testimony to them.
45 Men mannen var’kje fyrr komen ut, fyrr han tok til å tala mykje um det og bera det utyver, so Jesus ikkje lenger kunde ganga berrsynt inn i nokon by; han heldt seg utanfor, på øydestader, og der kom dei til honom frå alle kantar.
But he, having gone forth, began to proclaim [it] much, and to spread the matter abroad, so that he could no longer enter openly into the city, but was without in desert places, and they came to him from every side.
