Lukas 9
1 Jesus kalla i hop dei tolv, og gav deim magt og velde yver alle vonde ånder, og til å lækja sjukdomar.
Then he called his twelve disciples together, and gave them power and authority over all devils, and to cure diseases.
2 So sende han deim ut, so dei skulde forkynna Guds rike og gjera sjuke gode att,
And he sent them to preach the kingdom of God, and to heal the sick.
3 og han sagde til deim: «Tak ingen ting med dykk på vegen, ikkje stav, ikkje skreppa, ikkje brød, ikkje pengar! Ikkje heller skal de hava tvo trøyor!
And he said unto them, Take nothing for your journey, neither staves, nor pouch, neither bread, neither money; neither have two coats apiece.
4 Når de kjem inn i eit hus, so ver der, og flytt ikkje ifrå att, fyrr de fer lenger!
And whatsoever house all of you enter into, there abide, and thence depart.
5 Men er det nokon stad dei ikkje vil taka imot dykk, so far burt frå den bygdi, og rist dusti av føterne dykkar! Det skal vera eit vitnemål mot deim.»
And whosoever will not receive you, when all of you go out of that city, shake off the very dust from your feet for a testimony against them.
6 So tok dei ut og for ikring frå grend til grend og forkynte evangeliet, og lækte folk kvar dei kom.
And they departed, and went through the towns, preaching the gospel, and healing every where.
7 Herodes, fylkeskongen, fekk høyra um alt det som hende; då visste han ikkje kva han skulde tru; for sume sagde: «Johannes er vekt upp frå dei daude!»
Now Herod the tetrarch heard of all that was done by him: and he was perplexed, because that it was said of some, that John was risen from the dead;
8 sume: «Elia hev synt seg!» andre: «Ein av dei gamle profetarne hev stade upp att!»
And of some, that Elijah had appeared; and of others, that one of the old prophets was risen again.
9 «Johannes hev eg hogge hovudet av, » sagde Herodes; «kva er so dette for ein, som eg høyrer sovore um?» Og han freista å få sjå honom.
And Herod said, John have I beheaded: but who is this, of whom I hear such things? And he desired to see him.
10 Då apostlarne kom att, fortalde dei Jesus alt dei hadde gjort. Då tok han deim med seg burt til ein by som heiter Betsaida, og vilde vera åleine med deim.
And the apostles, when they were returned, told him all that they had done. And he took them, and went aside privately into a desert place belonging to the city called Bethsaida.
11 Men folket fekk vita det og fylgde etter honom; og han tok vel imot deim og tala til deim um Guds rike, og lækte deim som lækjedom trong.
And the people, when they knew it, followed him: and he received them, and spoke unto them of the kingdom of God, and healed them that had need of healing.
12 Då dagen tok til å halla, gjekk dei tolv fram til honom og sagde: «Send folket frå deg, so dei kann ganga til grenderne og gardarne her ikring og koma i hus og få seg noko til å liva av! For her er me på ein øydestad.»
And when the day began to wear away, then came the twelve, and said unto him, Send the multitude away, that they may go into the towns and country round about, and lodge, and get victuals: for we are here in a desert place.
13 «Gjev de deim mat!» svara han. «Me hev’kje meir enn fem brødleivar og tvo fiskar, » sagde dei; «eller skal me ganga’stad og kjøpa mat åt alt dette folket?»
But he said unto them, Give all of you them to eat. And they said, We have no more but five loaves and two fishes; except we should go and buy food for all this people.
14 - det var um lag fem tusund mann. Då sagde han til læresveinarne: «Lat deim setja seg ned i bordlag på ikring femti mann!»
For they were about five thousand men. And he said to his disciples, Make them sit down by fifties in a company.
15 Dei so gjorde, og let alle setja seg.
And they did so, and made them all sit down.
16 So tok han dei fem brødleivarne og dei tvo fiskarne, og såg upp imot himmelen og velsigna deim, og han braut deim i molar og gav det til læresveinarne, so dei skulde setja det fram for folket.
Then he took the five loaves and the two fishes, and looking up to heaven, he blessed them, and brake, and gave to the disciples to set before the multitude.
17 So åt dei; og alle vart mette; og då det vart samla upp det som vart att etter deim, var det tolv korger fulle med molar.
And they did eat, and were all filled: and there was taken up of fragments that remained to them twelve baskets.
18 Ein gong som han var åleine og bad, og læresveinarne var med honom, spurde han deim: «Kven segjer folk at eg er?»
And it came to pass, as he was alone praying, his disciples were with him: and he asked them, saying, Whom say the people that I am?
19 «Johannes døyparen, » svara dei; «men sume segjer: «Elia, » og sume at ein av dei gamle profetarne hev stade upp att.»
They answering said, John the Baptist; but some say, Elijah; and others say, that one of the old prophets has risen again.
20 «Kven segjer då de at eg er?» spurde han. Då tok Peter til ords og sagde: «Guds Messias!»
He said unto them, But whom say all of you that I am? Peter answering said, The Christ of God.
21 Men det forbaud han deim strengt å tala til nokon um.
And he strictly charged them, and commanded them to tell no man that thing;
22 Og han sagde: «Menneskjesonen lyt lida mykje; styresmennerne og øvsteprestarne og dei skriftlærde kjem til å vanda honom, og han lyt lata livet; men tridje dagen skal han vekkjast upp att.»
Saying, The Son of man must suffer many things, and be rejected of the elders and chief priests and scribes, and be slain, and be raised the third day.
23 So sagde han til alle: «Vil nokon vera i lag med meg, so lyt han gløyma seg sjølv og dag for dag taka krossen sin upp og fylgja etter meg.
And he said to them all, If any man will come after me, let him deny himself, and take up his cross daily, and follow me.
24 For den som vil berga livet sitt, skal missa det; men den som misser livet for mi skuld, han skal berga det.
For whosoever will save his life shall lose it: but whosoever will lose his life for my sake, the same shall save it.
25 Kva gagnar det ein mann, um han vinn heile verdi, men øyder eller taper seg sjølv?»
For what is a man advantaged, if he gain the whole world, and lose himself, or be cast away?
26 «For den som skjemmest ved meg og ordi mine, han skal Menneskjesonen skjemmast ved når han kjem i herlegdomen som skin kring honom og Faderen og dei heilage englarne.
For whosoever shall be ashamed of me and of my words, (logos) of him shall the Son of man be ashamed, when he shall come in his own glory, and in his Father's, and of the holy angels.
27 Men det segjer eg dykk med sannom: Det er sume av deim som her stend som ikkje skal smaka dauden fyrr dei fær sjå Guds rike.
But I tell you truthfully, there be some standing here, which shall not taste of death, till they see the kingdom of God.
28 Um lag åtte dagar etter han hadde tala desse ordi, hende det at han tok Peter og Johannes og Jakob med seg og gjekk upp i fjellet og vilde beda.
And it came to pass about an eight days after these sayings, (logos) he took Peter and John and James, and went up into a mountain to pray.
29 Og medan han bad, fekk andlitet hans ein annan dåm, og klædnaden hans vart kvit og blenkte som ljonet.
And as he prayed, the fashion of his countenance was altered, and his raiment was white and flashing.
30 Og best det var, stod det tvo menner og tala med honom; det var Moses og Elia;
And, behold, there talked with him two men, which were Moses and Elijah:
31 dei synte seg i herlegdom, og tala um hans burtgang, som han skulde fullføra i Jerusalem.
Who appeared in glory, and spoke of his decease which he should accomplish at Jerusalem.
32 Peter og felagarne hans var tunge av svevn; men då dei vakna, såg dei herlegdomen som lyste frå Jesus, og såg dei tvo mennerne som stod innmed honom.
But Peter and they that were with him were heavy with sleep: and when they were awake, they saw his glory, and the two men that stood with him.
33 Då so dei skulde skiljast med honom, sagde Peter til Jesus: «Meister, det er godt me er her! Lat oss gjera tri hyttor, ei åt deg, og ei åt Moses, og ei åt Elia!» - han visste ikkje kva han sagde.
And it came to pass, as they departed from him, Peter said unto Jesus, Master, it is good for us to be here: and let us make three tabernacles; one for you, and one for Moses, and one for Elijah: not knowing what he said.
34 Med han tala soleis, kom det ei sky og skygde yver deim, og dei vart rædde då dei kom inn i skyi.
While he thus spoke, there came a cloud, and overshadowed them: and they feared as they entered into the cloud.
35 Då kom det ei røyst utor skyi: «Dette er son min, han som eg hev kåra meg ut! Honom skal de høyra på!»
And there came a voice out of the cloud, saying, This is my beloved Son: hear him.
36 Men då røysti kom, var det ingen å sjå utan Jesus. Dei tagde med dette og tala ikkje den gongen til nokon um noko av det dei hadde set.
And when the voice was past, Jesus was found alone. And they kept it close, and told no man in those days any of those things which they had seen.
37 Dagen etter, då dei var komne ned av fjellet, kom ein stor folkehop imot honom.
And it came to pass, that on the next day, when they were come down from the hill, much people met him.
38 Best det var, ropa ein mann utor hopen: «Meister, eg bed deg: Sjå til son min; han er einaste barnet mitt!
And, behold, a man of the company cried out, saying, Master, I plead to you, look upon my son: for he is mine only child.
39 Rett som det er, grip ei ånd honom, og brått set han i og huar; og åndi slit honom til fraudi stend kring munnen på honom; det er med naudi ho vil sleppa guten, og då gjer ho mest ende på honom;
And, lo, a spirit (pneuma) takes him, and he suddenly cries out; and it tears him that he foams again, and bruising him hardly departs from him.
40 eg bad læresveinarne dine at dei vilde driva henne ut; men dei kunde ikkje.»
And I besought your disciples to cast him out; and they could not.
41 Då tok Jesus til ords og sagde: «Å, du vantrune og vrange ætt! Kor lenge skal eg vera hjå dykk og tola dykk? Kom hit med son din!»
And Jesus answering said, O faithless and perverse generation, how long shall I be with you, and suffer you? Bring your son here.
42 Fyrr guten kunde nå fram til Jesus, reiv åndi og sleit i honom. Men Jesus truga den ureine åndi og gjorde guten god att, og gav honom att åt faren.
And as he was yet a coming, the devil threw him down, and tare him. And Jesus rebuked the unclean spirit, (pneuma) and healed the child, and delivered him again to his father.
43 Og alle var tekne av age og undring yver Guds velde.
And they were all amazed at the mighty power of God. But while they wondered every one at all things which Jesus did, he said unto his disciples,
44 Med alle var upp i under yver alt det han gjorde, sagde han til læresveinarne sine: «Høyr vel etter desse ordi, og legg deim på minne: Menneskjesonen skal gjevast yver i menneskjehender!»
Let these sayings (logos) sink down into your ears: for the Son of man shall be delivered into the hands of men.
45 Men dei skyna ikkje det ordet; det var dult for deim, so dei ikkje fekk tak på det, og dei torde ikkje spyrja honom um det.
But they understood not this saying, (rhema) and it was hid from them, that they perceived it not: and they feared to ask him of that saying. (rhema)
46 Det kom ein tanke upp i deim um kven av deim som var størst.
Then there arose a reasoning among them, which of them should be greatest.
47 Men Jesus visste kva tankar dei bar i hjarta; han tok eit lite barn og sette innmed seg
And Jesus, perceiving the thought of their heart, took a child, and set him by him,
48 og sagde til deim: «Den som tek imot dette barnet for mitt namn skuld, han tek imot meg, og den som tek imot meg, tek imot den som sende meg. For den som er minst av dykk alle, han er stor.»
And said unto them, Whosoever shall receive this child in my name receives me: and whosoever shall receive me receives him that sent me: for he that is least among you all, the same shall be great.
49 Då tok Johannes til ords og sagde: «Meister, me såg ein som dreiv ut vonde ånder i ditt namn, og me forbaud honom det, for di han ikkje er i fylgje med oss.»
And John answered and said, Master, we saw one casting out devils in your name; and we forbad him, because he follows not with us.
50 «De skal ikkje forbjoda det, » svara Jesus; «for den som ikkje er imot dykk, er med dykk.»
And Jesus said unto him, Forbid him not: for he that is not against us is for us.
51 Då det leid mot den tidi at han skulde takast upp til Gud, vende han augo sine stødt mot Jerusalem; for dit etla han seg.
And it came to pass, when the time was come that he should be received up, he steadfastly set his face to go to Jerusalem,
52 Han sende bod fyre seg; men då ærendsveinarne hans kom til ei samaritanar-grend og skulde tinga hus åt honom,
And sent messengers before his face: and they went, and entered into a village of the Samaritans, to make ready for him.
53 vilde folket ikkje taka imot honom, for di han var på veg til Jerusalem.
And they did not receive him, because his face was as though he would go to Jerusalem.
54 Då Jakob og Johannes, læresveinarne hans, såg det, sagde dei: «Herre, vil du me skal segja at det skal fara eld ned frå himmelen og øyda deim, soleis som Elia gjorde?»
And when his disciples James and John saw this, they said, Lord, will you that we command fire to come down from heaven, and consume them, even as Elijah did?
55 Då snudde han seg og tala strengt til deim og sagde: «Veit det’kje kva ånd de er av?
But he turned, and rebuked them, and said, All of you know not what manner of spirit (pneuma) all of you are of.
56 Menneskjesonen er ikkje komen for å øyda menneskjeliv, men for å frelsa.» So gjekk dei til ei onnor grend.
For the Son of man is not come to destroy men's lives, but to save them. And they went to another village.
57 Med dei for etter vegen, var det ein som sagde til honom: «Eg vil fylgja deg, kvar du so fer!»
And it came to pass, that, as they went in the way, a certain man said unto him, Lord, I will follow you anywhere you go.
58 Jesus svara: Revarne hev hi, og fuglarne i lufti hev reir, men Menneskjesonen hev ingen stad han kann halla sitt hovud nedpå.»
And Jesus said unto him, Foxes have holes, and birds of the air have nests; but the Son of man has not where to lay his head.
59 Til ein annan sagde han: «Fylg meg!» «Herre, » svara han, «lat meg fyrst få ganga heim og jorda far min.»
And he said unto another, Follow me. But he said, Lord, suffer me first to go and bury my father.
60 «Lat dei daude jorda sine daude, » sagde Jesus, «men gakk du i veg og forkynn Guds rike!»
Jesus said unto him, Let the dead bury their dead: but go you and preach the kingdom of God.
61 Det var ein annan og som sagde: «Eg vil fylgja deg, Herre, men lat meg fyrst få beda farvel med deim som heime er!»
And another also said, Lord, I will follow you; but let me first go bid them farewell, which are at home at my house.
62 Jesus svara: «Ingen som hev lagt handi på plogen, og so ser attum seg, høver for Guds rike.»
And Jesus said unto him, No man, having put his hand to the plough, and looking back, is fit for the kingdom of God.
