Lukas 10
1 Sidan tok Herren ut endå sytti læresveinar og sende deim fyre seg, tvo og tvo til kvar by og bygd som han sjølv skulde til.
After these things the LORD appointed other seventy also, and sent them two and two before his face into every city and place, where he himself would come.
2 Og han sagde til deim: «Grøda er stor, men onnefolki er få. Bed då honom som eig grøda at han vil senda ut arbeidsfolk til å hausta inn grøda si!
Therefore said he unto them, The harvest truly is great, but the labourers are few: pray all of you therefore the Lord of the harvest, that he would send forth labourers into his harvest.
3 Far no i veg! Eg sender dykk liksom lamb inn i ulveflokken!
Go your ways: behold, I send you forth as lambs among wolves.
4 Ber ikkje med dykk pung eller skreppa eller skor, og gjev dykk ikkje i svall med nokon på vegen!
Carry neither purse, nor pouch, nor shoes: and salute no man by the way.
5 Kvar gong de kjem inn i eit hus, so seg fyrst: «Fred vere med dette huset!»
And into whatsoever house all of you enter, first say, Peace be to this house.
6 Og dersom det er nokon der som er verd fred, so skal freden dykkar bia hjå honom: dersom ikkje, so skal han venda att til dykk sjølve.
And if the son of peace be there, your peace shall rest upon it: if not, it shall turn to you again.
7 Gjev dykk til der i huset, og et og drikk det dei byd dykk! For ein arbeidsmann er verd løni si. Flytt ikkje frå hus til hus!
And in the same house remain, eating and drinking such things as they give: for the labourer is worthy of his hire. Go not from house to house.
8 Kvar gong de kjem til ein by, og dei tek imot dykk, so et det dei set fram!
And into whatsoever city all of you enter, and they receive you, eat such things as are set before you:
9 Læk dei sjuke der er, og seg til deim: «Guds rike er kome nær dykk!»
And heal the sick that are therein, and say unto them, The kingdom of God has come nigh unto you.
10 Men når de kjem til ein by der dei ikkje vil taka imot dykk, so gakk ut på gatorne og seg:
But into whatsoever city all of you enter, and they receive you not, go your ways out into the streets of the same, and say,
11 «Jamvel dusti som vart hangande ved føterne våre i byen dykkar, stryk me av oss; her hev de henne att! Men det skal de vita, at Guds rike er kome nær!»
Even the very dust of your city, which cleaves on us, we do wipe off against you: notwithstanding be all of you sure of this, that the kingdom of God has come nigh unto you.
12 Eg segjer dykk: På den siste dag skal det ganga Sodoma likare enn den byen.
But I say unto you, that it shall be more tolerable in that day for Sodom, than for that city.
13 Ve yver deg, Korasin! Ve yver deg, Betsaida! Hadde dei underi som er gjorde i dykk vore gjorde i Tyrus og Sidon, so hadde dei longe vendt um og sete i sekk og oska.
Woe unto you, Chorazin! woe unto you, Bethsaida! for if the mighty works had been done in Tyre and Sidon, which have been done in you, they had a great while ago repented, sitting in sackcloth and ashes.
14 Men det skal ganga Tyrus og Sidon likare i domen enn dykk.
But it shall be more tolerable for Tyre and Sidon at the judgment, than for you.
15 Og du, Kapernaum - skal du kann henda lyftast upp til himmelen? nei, til helheimen skal du støytast ned. (Hadēs g86)
And you, Capernaum, which are exalted to heaven, shall be thrust down to hell. (Hadēs g86)
16 Den som høyrer på dykk, høyrer på meg, og den som vandar dykk, vandar meg; men den som vandar meg, vandar den som sende meg.»
He that hears you hears me; and he that despises you despises me; and he that despises me despises him that sent me.
17 Dei sytti kom glade attende og sagde: «Herre, jamvel dei vonde ånderne lyder oss når me nemner ditt namn.»
And the seventy returned again with joy, saying, Lord, even the devils are subject unto us through your name.
18 Då sagde han til deim: «Eg såg Satan falla ned frå himmelen som eit ljon.
And he said unto them, I beheld Satan as lightning fall from heaven.
19 Kom i hug: Eg hev gjeve dykk magt til å trøda på ormar og skorpionar og yver alt fiendens velde; og ingen ting skal gjera dykk den minste skade.
Behold, I give unto you power to tread on serpents and scorpions, and over all the power of the enemy: and nothing shall by any means hurt you.
20 Men gled dykk ikkje yver det at ånderne lyder dykk, gled dykk heller for di namni dykkar er uppskrivne i himmelen!»
Notwithstanding in this rejoice not, that the spirits (pneuma) are subject unto you; but rather rejoice, because your names are written in heaven.
21 I same stundi sagde han, sæl i den Heilage Ande: «Eg lovar deg, Fader, du som råder yver himmel og jord, for di du hev dult dette for dei lærde og kloke, og openberra det åt dei ulærde og barnslege! Ja, Fader; for soleis tykte du det best.
In that hour Jesus rejoiced in spirit, (pneuma) and said, I thank you, O Father, Lord of heaven and earth, that you have hid these things from the wise and prudent, and have revealed them unto babes: even so, Father; for so it seemed good in your sight.
22 Alt hev far min gjeve i mine hender; og ingen veit kven Sonen er, utan Faderen, og kven Faderen er, utan Sonen og dei som Sonen vil openberra det åt.»
All things are delivered to me of my Father: and no man knows who the Son is, but the Father; and who the Father is, but the Son, and he to whom the Son will reveal him.
23 So vende han seg til læresveinarne sine i ser og sagde: «Sæle dei augo som ser det de ser!
And he turned him unto his disciples, and said privately, Blessed are the eyes which see the things that all of you see:
24 For eg segjer dykk at mange profetar og kongar var huga til å sjå det de ser, og fekk ikkje sjå det, og høyra det de høyrer, og fekk ikkje høyra det.»
For I tell you, that many prophets and kings have desired to see those things which all of you see, and have not seen them; and to hear those things which all of you hear, and have not heard them.
25 Då gjekk det fram ein som var kunnig i lovi; han vilde freista Jesus og sagde: «Meister, kva skal eg gjera for å vinna eit æveleg liv?» (aiōnios g166)
And, behold, a certain lawyer stood up, and tempted him, saying, Master, what shall I do to inherit eternal life? (aiōnios g166)
26 «Kva stend det i lovi?» sagde Jesus; «korleis les du?»
He said unto him, What is written in the law? how read you?
27 «Du skal elska Herren, din Gud, av alt ditt hjarta og med all din hug og med all di magt og med alt ditt vit, og elska grannen din som deg sjølv!» svara han.
And he answering said, You shall love the Lord your God with all your heart, and with all your soul, and with all your strength, and with all your mind; and your neighbour as yourself.
28 Då sagde Jesus til honom: «Du svara rett. Gjer det, so skal du liva!»
And he said unto him, You have answered right: this do, and you shall live.
29 Men han vilde orsaka seg og sagde til Jesus: «Kven er då grannen min?»
But he, willing to justify himself, said unto Jesus, And who is my neighbour?
30 Jesus tok upp spursmålet og sagde: «Det var ein mann som for frå Jerusalem ned til Jeriko, og fall i henderne på røvarar. Dei klædde honom naken og skamslo honom; so gjekk dei sin veg og let honom liggja der halvdaud.
And Jesus answering said, A certain man went down from Jerusalem to Jericho, and fell among thieves, which stripped him of his raiment, and wounded him, and departed, leaving him half dead.
31 Det høvde so til at ein prest for same vegen; han såg mannen, men for radt framum.
And by chance there came down a certain priest that way: and when he saw him, he passed by on the other side.
32 Like eins ein levit; han kom til same staden og såg honom, men for radt framum.
And likewise a Levite, when he was at the place, came and looked on him, and passed by on the other side.
33 Ein samaritan som var ute og ferdast, kom og dit han låg, og såg honom og tykte synd um honom.
But a certain Samaritan, as he journeyed, came where he was: and when he saw him, he had compassion on him,
34 Han gjekk burt til honom og fetla såri hans, og helte olje og vin på, lyfte honom so upp på sitt eige asen og førde honom til eit herbyrge, og sytte vel for honom.
And went to him, and bound up his wounds, pouring in oil and wine, and set him on his own beast, and brought him to an inn, and took care of him.
35 Andre morgonen tok han fram tvo mark og gav til gjestgjevaren og sagde: «Syt vel for honom, og det meir du legg ut, skal du få att av meg når eg kjem attende.»
And on the next day when he departed, he took out two pence, and gave them to the host, and said unto him, Take care of him; and whatsoever you spend more, when I come again, I will repay you.
36 Kven av desse tri tykkjer no du for åt som ein granne mot honom som fall i henderne på røvarane!»
Which now of these three, think you, was neighbour unto him that fell among the thieves?
37 «Den som gjorde sælebot på honom, » svara den lovkunnige. Då sagde Jesus til honom: «Gakk du av og gjer like eins!»
And he said, He that showed mercy on him. Then said Jesus unto him, Go, and do you likewise.
38 Med dei var på ferdavegen, kom han til ein liten by; der var det ei kvinna som tok imot honom i huset sitt; namnet hennar var Marta.
Now it came to pass, as they went, that he entered into a certain village: and a certain woman named Martha received him into her house.
39 Ho hadde ei syster som heitte Maria, og ho sette seg nedmed Herrens føter og lydde på ordi hans.
And she had a sister called Mary, which also sat at Jesus' feet, and heard his word. (logos)
40 Marta hadde det so annsamt med å stella til mykje for honom, at ho ikkje hadde tankar for anna. Ho gjekk fram og sagde: «Herre, bryr du deg ikkje um at syster mi let meg vera åleine um å stella for deg? Seg då med henne at ho skal hjelpa meg!»
But Martha was cumbered about much serving, and came to him, and said, Lord, do you not care that my sister has left me to serve alone? bid her therefore that she help me.
41 Då svara Herren: «Marta, Marta, du gjer deg hugsott og uro med mange ting;
And Jesus answered and said unto her, Martha, Martha, you are careful and troubled about many things:
42 men det er eitt som trengst! Maria hev valt seg den gode luten, og den skal ikkje takast ifrå henne.»
But one thing is necessary: and Mary has chosen that good part, which shall not be taken away from her.
