Lukas 9
1 Jesus kalla i hop dei tolv, og gav deim magt og velde yver alle vonde ånder, og til å lækja sjukdomar.
And having called together the twelve, he gave them power and authority over all demons, and to heal diseases,
2 So sende han deim ut, so dei skulde forkynna Guds rike og gjera sjuke gode att,
and sent them to proclaim the kingdom of God and to heal the sick.
3 og han sagde til deim: «Tak ingen ting med dykk på vegen, ikkje stav, ikkje skreppa, ikkje brød, ikkje pengar! Ikkje heller skal de hava tvo trøyor!
And he said to them, Take nothing for the way, neither staff, nor scrip, nor bread, nor money; nor to have two body-coats apiece.
4 Når de kjem inn i eit hus, so ver der, og flytt ikkje ifrå att, fyrr de fer lenger!
And into whatsoever house ye enter, there abide and thence go forth.
5 Men er det nokon stad dei ikkje vil taka imot dykk, so far burt frå den bygdi, og rist dusti av føterne dykkar! Det skal vera eit vitnemål mot deim.»
And as many as may not receive you, going forth from that city, shake off even the dust from your feet for a witness against them.
6 So tok dei ut og for ikring frå grend til grend og forkynte evangeliet, og lækte folk kvar dei kom.
And going forth they passed through the villages, announcing the glad tidings and healing everywhere.
7 Herodes, fylkeskongen, fekk høyra um alt det som hende; då visste han ikkje kva han skulde tru; for sume sagde: «Johannes er vekt upp frå dei daude!»
And Herod the tetrarch heard of all the things which were done [by him], and was in perplexity, because it was said by some that John was risen from among [the] dead,
8 sume: «Elia hev synt seg!» andre: «Ein av dei gamle profetarne hev stade upp att!»
and by some that Elias had appeared, and by others that one of the old prophets had risen again.
9 «Johannes hev eg hogge hovudet av, » sagde Herodes; «kva er so dette for ein, som eg høyrer sovore um?» Og han freista å få sjå honom.
And Herod said, John I have beheaded, but who is this of whom I hear such things? and he sought to see him.
10 Då apostlarne kom att, fortalde dei Jesus alt dei hadde gjort. Då tok han deim med seg burt til ein by som heiter Betsaida, og vilde vera åleine med deim.
And the apostles having returned related to him whatever they had done. And he took them and withdrew apart into [a desert place of] a city called Bethsaida.
11 Men folket fekk vita det og fylgde etter honom; og han tok vel imot deim og tala til deim um Guds rike, og lækte deim som lækjedom trong.
But the crowds knowing [it] followed him; and he received them and spake to them of the kingdom of God, and cured those that had need of healing.
12 Då dagen tok til å halla, gjekk dei tolv fram til honom og sagde: «Send folket frå deg, so dei kann ganga til grenderne og gardarne her ikring og koma i hus og få seg noko til å liva av! For her er me på ein øydestad.»
But the day began to decline, and the twelve came and said to him, Send away the crowd that they may go into the villages around, and [into] the fields, and lodge and find victuals, for here we are in a desert place.
13 «Gjev de deim mat!» svara han. «Me hev’kje meir enn fem brødleivar og tvo fiskar, » sagde dei; «eller skal me ganga’stad og kjøpa mat åt alt dette folket?»
And he said to them, Give ye them to eat. And they said, We have not more than five loaves and two fishes, unless we should go and buy food for all this people;
14 - det var um lag fem tusund mann. Då sagde han til læresveinarne: «Lat deim setja seg ned i bordlag på ikring femti mann!»
for they were about five thousand men. And he said to his disciples, Make them sit down in companies by fifties.
15 Dei so gjorde, og let alle setja seg.
And they did so, and made them all sit down.
16 So tok han dei fem brødleivarne og dei tvo fiskarne, og såg upp imot himmelen og velsigna deim, og han braut deim i molar og gav det til læresveinarne, so dei skulde setja det fram for folket.
And taking the five loaves and the two fishes, looking up to heaven he blessed them, and broke and gave to the disciples to set before the crowd.
17 So åt dei; og alle vart mette; og då det vart samla upp det som vart att etter deim, var det tolv korger fulle med molar.
And they all ate and were filled; and there was taken up of what had remained over and above to them in fragments twelve hand-baskets.
18 Ein gong som han var åleine og bad, og læresveinarne var med honom, spurde han deim: «Kven segjer folk at eg er?»
And it came to pass as he was praying alone, his disciples were with him, and he asked them saying, Who do the crowds say that I am?
19 «Johannes døyparen, » svara dei; «men sume segjer: «Elia, » og sume at ein av dei gamle profetarne hev stade upp att.»
But they answering said, John the baptist; but others, Elias; and others, that one of the old prophets has risen again.
20 «Kven segjer då de at eg er?» spurde han. Då tok Peter til ords og sagde: «Guds Messias!»
And he said to them, But ye, who do ye say that I am? And Peter answering said, The Christ of God.
21 Men det forbaud han deim strengt å tala til nokon um.
But, earnestly charging them, he enjoined [them] to say this to no man,
22 Og han sagde: «Menneskjesonen lyt lida mykje; styresmennerne og øvsteprestarne og dei skriftlærde kjem til å vanda honom, og han lyt lata livet; men tridje dagen skal han vekkjast upp att.»
saying, The Son of man must suffer many things, and be rejected of the elders and chief priests and scribes, and be killed, and the third day be raised up.
23 So sagde han til alle: «Vil nokon vera i lag med meg, so lyt han gløyma seg sjølv og dag for dag taka krossen sin upp og fylgja etter meg.
And he said to [them] all, If any one will come after me, let him deny himself and take up his cross daily and follow me;
24 For den som vil berga livet sitt, skal missa det; men den som misser livet for mi skuld, han skal berga det.
for whosoever shall desire to save his life shall lose it, but whosoever shall lose his life for my sake, he shall save it.
25 Kva gagnar det ein mann, um han vinn heile verdi, men øyder eller taper seg sjølv?»
For what shall a man profit if he shall have gained the whole world, and have destroyed, or come under the penalty of the loss of himself?
26 «For den som skjemmest ved meg og ordi mine, han skal Menneskjesonen skjemmast ved når han kjem i herlegdomen som skin kring honom og Faderen og dei heilage englarne.
For whosoever shall have been ashamed of me and of my words, of him will the Son of man be ashamed when he shall come in his glory, and [in that] of the Father, and of the holy angels.
27 Men det segjer eg dykk med sannom: Det er sume av deim som her stend som ikkje skal smaka dauden fyrr dei fær sjå Guds rike.
But I say unto you of a truth, There are some of those standing here who shall not taste death until they shall have seen the kingdom of God.
28 Um lag åtte dagar etter han hadde tala desse ordi, hende det at han tok Peter og Johannes og Jakob med seg og gjekk upp i fjellet og vilde beda.
And it came to pass after these words, about eight days, that taking Peter and John and James he went up into a mountain to pray.
29 Og medan han bad, fekk andlitet hans ein annan dåm, og klædnaden hans vart kvit og blenkte som ljonet.
And as he prayed the fashion of his countenance became different and his raiment white [and] effulgent.
30 Og best det var, stod det tvo menner og tala med honom; det var Moses og Elia;
And lo, two men talked with him, who were Moses and Elias,
31 dei synte seg i herlegdom, og tala um hans burtgang, som han skulde fullføra i Jerusalem.
who, appearing in glory, spoke of his departure which he was about to accomplish in Jerusalem.
32 Peter og felagarne hans var tunge av svevn; men då dei vakna, såg dei herlegdomen som lyste frå Jesus, og såg dei tvo mennerne som stod innmed honom.
But Peter and those with him were oppressed with sleep: but having fully awoke up they saw his glory, and the two men who stood with him.
33 Då so dei skulde skiljast med honom, sagde Peter til Jesus: «Meister, det er godt me er her! Lat oss gjera tri hyttor, ei åt deg, og ei åt Moses, og ei åt Elia!» - han visste ikkje kva han sagde.
And it came to pass as they departed from him, Peter said to Jesus, Master, it is good for us to be here; and let us make three tabernacles, one for thee, and one for Moses, and one for Elias: not knowing what he said.
34 Med han tala soleis, kom det ei sky og skygde yver deim, og dei vart rædde då dei kom inn i skyi.
But as he was saying these things, there came a cloud and overshadowed them, and they feared as they entered into the cloud:
35 Då kom det ei røyst utor skyi: «Dette er son min, han som eg hev kåra meg ut! Honom skal de høyra på!»
and there was a voice out of the cloud saying, This is my beloved Son: hear him.
36 Men då røysti kom, var det ingen å sjå utan Jesus. Dei tagde med dette og tala ikkje den gongen til nokon um noko av det dei hadde set.
And as the voice was [heard] Jesus was found alone: and they kept silence, and told no one in those days any of the things they had seen.
37 Dagen etter, då dei var komne ned av fjellet, kom ein stor folkehop imot honom.
And it came to pass on the following day, when they came down from the mountain, a great crowd met him.
38 Best det var, ropa ein mann utor hopen: «Meister, eg bed deg: Sjå til son min; han er einaste barnet mitt!
And lo, a man from the crowd cried out saying, Teacher, I beseech thee look upon my son, for he is mine only child:
39 Rett som det er, grip ei ånd honom, og brått set han i og huar; og åndi slit honom til fraudi stend kring munnen på honom; det er med naudi ho vil sleppa guten, og då gjer ho mest ende på honom;
and behold, a spirit takes him, and suddenly he cries out, and it tears him with foaming, and with difficulty departs from him after crushing him.
40 eg bad læresveinarne dine at dei vilde driva henne ut; men dei kunde ikkje.»
And I besought thy disciples that they might cast him out, and they could not.
41 Då tok Jesus til ords og sagde: «Å, du vantrune og vrange ætt! Kor lenge skal eg vera hjå dykk og tola dykk? Kom hit med son din!»
And Jesus answering said, O unbelieving and perverted generation, how long shall I be with you and suffer you? Bring hither thy son.
42 Fyrr guten kunde nå fram til Jesus, reiv åndi og sleit i honom. Men Jesus truga den ureine åndi og gjorde guten god att, og gav honom att åt faren.
But as he was yet coming, the demon tore him and dragged him all together. And Jesus rebuked the unclean spirit, and healed the child and gave him back to his father.
43 Og alle var tekne av age og undring yver Guds velde.
And all were astonished at the glorious greatness of God. And as all wondered at all the things which [Jesus] did, he said to his disciples,
44 Med alle var upp i under yver alt det han gjorde, sagde han til læresveinarne sine: «Høyr vel etter desse ordi, og legg deim på minne: Menneskjesonen skal gjevast yver i menneskjehender!»
Do ye let these words sink into your ears. For the Son of man is about to be delivered into men's hands.
45 Men dei skyna ikkje det ordet; det var dult for deim, so dei ikkje fekk tak på det, og dei torde ikkje spyrja honom um det.
But they understood not this saying, and it was hid from them that they should not perceive it. And they feared to ask him concerning this saying.
46 Det kom ein tanke upp i deim um kven av deim som var størst.
And a reasoning came in amongst them, who should be [the] greatest of them.
47 Men Jesus visste kva tankar dei bar i hjarta; han tok eit lite barn og sette innmed seg
And Jesus, seeing the reasoning of their heart, having taken a little child set it by him,
48 og sagde til deim: «Den som tek imot dette barnet for mitt namn skuld, han tek imot meg, og den som tek imot meg, tek imot den som sende meg. For den som er minst av dykk alle, han er stor.»
and said to them, Whosoever shall receive this little child in my name receives me, and whosoever shall receive me receives him that sent me. For he who is the least among you all, he is great.
49 Då tok Johannes til ords og sagde: «Meister, me såg ein som dreiv ut vonde ånder i ditt namn, og me forbaud honom det, for di han ikkje er i fylgje med oss.»
And John answering said, Master, we saw some one casting out demons in thy name, and we forbad him, because he follows not with us.
50 «De skal ikkje forbjoda det, » svara Jesus; «for den som ikkje er imot dykk, er med dykk.»
And Jesus said to him, Forbid [him] not, for he that is not against you is for you.
51 Då det leid mot den tidi at han skulde takast upp til Gud, vende han augo sine stødt mot Jerusalem; for dit etla han seg.
And it came to pass when the days of his receiving up were fulfilled, that he stedfastly set his face to go to Jerusalem.
52 Han sende bod fyre seg; men då ærendsveinarne hans kom til ei samaritanar-grend og skulde tinga hus åt honom,
And he sent messengers before his face. And having gone they entered into a village of the Samaritans that they might make ready for him.
53 vilde folket ikkje taka imot honom, for di han var på veg til Jerusalem.
And they did not receive him, because his face was [turned as] going to Jerusalem.
54 Då Jakob og Johannes, læresveinarne hans, såg det, sagde dei: «Herre, vil du me skal segja at det skal fara eld ned frå himmelen og øyda deim, soleis som Elia gjorde?»
And his disciples James and John seeing [it] said, Lord, wilt thou that we speak [that] fire come down from heaven and consume them, as also Elias did?
55 Då snudde han seg og tala strengt til deim og sagde: «Veit det’kje kva ånd de er av?
But turning he rebuked them [and said, Ye know not of what spirit ye are].
56 Menneskjesonen er ikkje komen for å øyda menneskjeliv, men for å frelsa.» So gjekk dei til ei onnor grend.
And they went to another village.
57 Med dei for etter vegen, var det ein som sagde til honom: «Eg vil fylgja deg, kvar du so fer!»
And it came to pass as they went in the way, one said to him, I will follow thee wheresoever thou goest, Lord.
58 Jesus svara: Revarne hev hi, og fuglarne i lufti hev reir, men Menneskjesonen hev ingen stad han kann halla sitt hovud nedpå.»
And Jesus said to him, The foxes have holes and the birds of the heaven roosting-places, but the Son of man has not where he may lay his head.
59 Til ein annan sagde han: «Fylg meg!» «Herre, » svara han, «lat meg fyrst få ganga heim og jorda far min.»
And he said to another, Follow me. But he said, Lord, allow me to go first and bury my father.
60 «Lat dei daude jorda sine daude, » sagde Jesus, «men gakk du i veg og forkynn Guds rike!»
But Jesus said to him, Suffer the dead to bury their own dead, but do thou go and announce the kingdom of God.
61 Det var ein annan og som sagde: «Eg vil fylgja deg, Herre, men lat meg fyrst få beda farvel med deim som heime er!»
And another also said, I will follow thee, Lord, but first allow me to bid adieu to those at my house.
62 Jesus svara: «Ingen som hev lagt handi på plogen, og so ser attum seg, høver for Guds rike.»
But Jesus said to him, No one having laid his hand on [the] plough and looking back is fit for the kingdom of God.
