Lukas 2
1 I dei dagarne let keisar Augustus lysa ut at det skulde takast manntal yver heile verdi.
Just at this time an edict was issued by Caesar Augustus for the registration of the whole Empire.
2 Dette var fyrste gongen dei tok manntal med Kvirinius var landshovding i Syria.
It was the first registration made during the governorship of Quirinius in Syria;
3 Då for alle heim, kvar til sin eigen by, og skulde skriva seg i manntalet.
and all went to be registered--every one to the town to which he belonged.
4 Josef og for frå Galilæa, frå den byen som heiter Nasaret, upp til Judæa, til Davidsbyen, den som dei kallar Betlehem - for han høyrde til Davids hus og ætt -
So Joseph went up from Galilee, from the town of Nazareth, to Judaea, to David's town of Bethlehem, because he was of the house and lineage of David,
5 og vilde skriva seg der. Maria, festarmøyi hans, var med honom; ho gjekk då med barn,
to have himself registered together with Mary, who was betrothed to him and was with child.
6 og med dei var der, bar det so til at tidi hennar kom,
But while they were there, her full time came,
7 og ho åtte den fyrste sonen sin; ho sveipte honom og lagde honom i ei krubba, for det var ikkje rom åt dei i herbyrget.
and she gave birth to her first-born son, and wrapped Him round, and laid Him in a manger, because there was no room for them in the inn.
8 Det var nokre hyrdingar der i bygdi som låg ute og vakta buskapen sin um natti.
Now there were shepherds in the same part of the country, keeping watch over their sheep by night in the open fields,
9 Best det var, stod ein engel frå Herren innmed deim, og Herrens herlegdom lyste kringum deim. Då vart dei fælande rædde;
when suddenly an angel of the Lord stood by them, and the glory of the Lord shone round them; and they were filled with terror.
10 men engelen sagde til deim: «Ver ikkje rædde! Eg kjem med bod til dykk um ei stor gleda som skal timast alt folket:
But the angel said to them, "Put away all fear; for I am bringing you good news of great joy--joy for all the People.
11 I dag er det fødd dykk ein frelsar i Davids by; han er Kristus, Herren!
For a Saviour who is the Anointed Lord is born to you to-day, in the town of David.
12 Og det skal de hava til merke: de skal finna eit lite barn som er sveipt og ligg i ei krubba.»
And this is the token for you: you will find a babe wrapped in swaddling clothes and lying in a manger."
13 Og brått var det ein stor her av himmelånder med engelen; dei lova Gud og kvad:
And immediately there was with the angel a multitude of the army of Heaven praising God and saying,
14 «Æra vere Gud i det høgste, og fred på jordi, og hugnad med menneskje!»
"Glory be to God in the highest Heavens, And on earth peace among men who please Him!"
15 Då englarne hadde fare burt att og upp til himmelen, sagde hyrdingarne seg imillom: «Lat oss no ganga radt til Betlehem og sjå dette som hev hendt, og som Herren hev vitra oss um!»
Then, as soon as the angels had left them and returned to Heaven, the shepherds said to one another, "Let us now go over as far as Bethlehem and see this that has happened, which the Lord has made known to us."
16 So skunda dei seg dit, og fann Maria og Josef, og det vesle barnet som låg i krubba.
So they made haste and came and found Mary and Joseph, with the babe lying in the manger.
17 Og då dei hadde set det, fortalde dei alt som hadde vorte sagt deim um dette barnet.
And when they saw the child, they told what had been said to them about Him;
18 Alle som høyrde på hyrdingarne, undra seg yver det dei fortalde;
and all who listened were astonished at what the shepherds told them.
19 men Maria gøymde alle desse ordi i hjarta, og gruna på deim.
But Mary treasured up all these things, often dwelling on them in her mind.
20 Og hyrdingarne for heim att, og lova og prisa Gud for alt det dei hadde høyrt og set, og som høvde so vel med det som var sagt deim.
And the shepherds returned, glorifying and praising God for all that they had heard and seen in accordance with the announcement made to them.
21 Då åtte dagar var lidne, og han skulde umskjerast, kalla dei honom Jesus; det var det namnet engelen hadde nemnt, fyrr han var komen i morsliv.
When eight days had passed and the time for circumcising Him had come, He was called JESUS, the name given Him by the angel before His conception in the womb.
22 So snart reinsingstidi som er fyreskrivi i Moselovi, var til endes for deim, tok dei honom med seg upp til Jerusalem; dei vilde te honom fram for Herren
And when the days for their purification appointed by the Law of Moses had passed, they took Him up to Jerusalem to present Him to the Lord--
23 - soleis som det stend skrive i Herrens lov: «Alt mannkyn som kjem fyrst frå morsliv, skal kallast heilagt åt Herren» -
as it is written in the Law of the Lord: "Every first-born male shall be called holy to the Lord."
24 og vilde bera fram offer, etter det som er sagt i Herrens lov: «eit par turtelduvor eller tvo duveungar.»
And they also offered a sacrifice as commanded in the Law of the Lord, "a pair of turtle doves or two young pigeons."
25 I Jerusalem var det då ein mann som heitte Simeon, ein rettferdig og gudleg mann, som venta på Israels trøyst; den Heilage Ande var yver honom,
Now there was a man in Jerusalem of the name of Symeon, an upright and God-fearing man, who was waiting for the consolation of Israel, and the Holy Spirit was upon him.
26 og hadde vitra honom um at han ikkje skulde fara or verdi, fyrr han hadde set Herrens Messias.
To him it had been revealed by the Holy Spirit that he should not see death until he had seen the Lord's Anointed One.
27 No kom han til templet - det var Anden som dreiv honom - og då foreldri kom berande inn med Jesus-barnet, og vilde fara med det som visi var etter lovi,
Led by the Spirit he came to the Temple; and when the parents brought in the child Jesus to do with regard to Him according to the custom of the Law,
28 tok han det og på armarne, og lova Gud og sagde:
he took Him up in his arms and blessed God and said,
29 «Herre, no gjev du din tenar heimlov, som ordet ditt lydde, og let han fara i fred!
"Now, O Sovereign Lord, Thou dost send Thy servant away in peace, in fulfilment of Thy word,
30 For no fekk auga mitt skoda di frelsa,
Because mine eyes have seen Thy salvation,
31 som du hev skipa til for åsyni åt alle folk,
Which Thou hast made ready in the sight of all nations--
32 eit ljos som for heidningarn’ lyser, ein herlegdom og ei æra for Israel, folket ditt eige.»
A light to shine upon the Gentiles, And the glory of Thy people Israel."
33 Far hans og mor hans undra seg yver det som vart sagt um honom.
And while the child's father and mother were wondering at the words of Symeon concerning Him,
34 Og Simeon velsigna deim og sagde til Maria, mor hans: «Dette barnet er sett til fall og uppreising for mange i Israel og til eit motsegjingsteikn;
Symeon blessed them and said to Mary the mother, "This child is appointed for the falling and the uprising of many in Israel and for a token to be spoken against;
35 men deg og skal sverdet stinga gjenom hjarta; då kjem det upp kva tankar mange gøymde i hugen.»
and a sword will pierce through your own soul also; that the reasonings in many hearts may be revealed."
36 Det var og ei profetkvinna der, Anna Fanuelsdotter av Assers-ætti. Ho var langt ut i åri; etter ho vart gift, hadde ho butt i hop med mannen sin i sju år,
There was also Anna, a prophetess, the daughter of Phanuel, belonging to the tribe of Asher. She was of a very great age, having had after her maidenhood seven years of married life,
37 og sidan sete enkja i heile fire og åtteti år. Ho kom aldri frå templet, og tente Gud i bøn og fasta natt og dag.
and then being a widow of eighty-four years. She was never absent from the Temple, but worshipped, by day and by night, with fasting and prayer.
38 I denne stundi gjekk ho fram og takka og prisa Gud, og tala um barnet til alle som venta på frelsa for Jerusalem.
And coming up just at that moment, she gave thanks to God, and spoke about the child to all who were expecting the deliverance of Jerusalem.
39 Då dei hadde gjort alt som er fyreskrive i Herrens lov, for dei attende til heimstaden sin, Nasaret i Galilæa.
Then, as soon as they had accomplished all that the Law required, they returned to Galilee to their own town of Nazareth.
40 Og barnet voks, og vart sterkt og fullt av visdom, og Guds nåde var yver honom.
And the child grew and became strong and full of wisdom, and the favour of God rested upon Him.
41 År um anna for foreldri hans til Jerusalem i påskehelgi.
Now His parents used to go up year by year to Jerusalem at the Feast of the Passover.
42 Då han var tolv år, drog dei og dit upp, som skikk og bruk var på høgtidi;
And when He was twelve years old they went up as was customary at the time of the Feast, and,
43 men då dei hadde vore der høgtidsdagarne til endes, og skulde taka på heimvegen, vart Jesus-barnet att i Jerusalem, og foreldri hans gådde det ikkje.
after staying the full number of days, when they started back home the boy Jesus remained behind in Jerusalem. His parents did not discover this,
44 Dei tenkte han var med i ferdafylgjet, og for ei dagsleid fram, og leita etter honom millom skyldfolk og kjenningar.
but supposing Him to be in the travelling company, they proceeded a day's journey. Then they searched up and down for Him among their relatives and acquaintances;
45 Som dei no ikkje fann honom, for dei attende til Jerusalem, og leita etter honom der;
but being unable to find Him they returned to Jerusalem, making anxious inquiry for Him.
46 og då tri dagar var lidne, fann dei honom i templet; der sat han midt ibland lærarane og lydde på deim og spurde deim,
On the third day they found Him in the Temple sitting among the Rabbis, both listening to them and asking them questions,
47 og alle som høyrde på honom, var reint upp i under kor vitug han var, og for svar han gav.
while all who heard Him were astonished at His intelligence and at the answers He gave.
48 Då dei fekk sjå honom, vart dei mest frå seg av undring, og mor hans sagde: «Kvi for du soleis åt mot oss, barn? Far din og eg hev leita so sårt etter deg!»
When they saw Him, they were smitten with amazement, and His mother said to Him, "My child, why have you behaved thus to us? Your father and I have been searching for you in anguish."
49 «Kvifor leita de etter meg?» svara han; «visste de ikkje at eg lyt vera i huset åt far min?»
"Why is it that you have been searching for me?" He replied; "did you not know that it is my duty to be engaged upon my Father's business?"
50 Men dei skyna ikkje kva han meinte med det ordet.
But they did not understand the significance of these words.
51 So fylgde han deim heim til Nasaret, og var lydug mot deim. Men mor hans gøymde alt dette i hjarta sitt.
Then He went down with them and came to Nazareth, and was always obedient to them; but His mother carefully treasured up all these incidents in her memory.
52 Og Jesus gjekk fram i visdom og vokster og velvilje hjå Gud og menneskje.
And as Jesus grew older He gained in both wisdom and stature, and in favour with God and man.
