Markus 1
1 Upphavet til evangeliet um Jesus Kristus, Guds Son.
The beginning of the Good News of Jesus Christ the Son of God.
2 Hjå Jesaja, profeten, stend det skrive: «Framfyre deg min ærendsvein eg sender; Der du vil fara, skal han vegen rydja» -
As it is written in Isaiah the Prophet, "See, I am sending My messenger before Thee, Who will prepare Thy way";
3 «Høyr han som ropar i heidi: «Rydje vegen åt Herren, jamna stigarne hans!»»
"The voice of one crying aloud: 'In the Desert prepare a road for the Lord: Make His highways straight.'"
4 Soleis stod Johannes, døyparen, fram i øydemarki, og ropa ut umvendingsdåp til forlating for synderne.
So John the Baptizer came, and was in the Desert proclaiming a baptism of the penitent for forgiveness of sins.
5 Og heile Judaland kom ut til honom, og alt Jerusalems-folket, og han døypte deim i Jordanåi, med dei sanna synderne sine.
There went out to him people of all classes from Judaea, and the inhabitants of Jerusalem of all ranks, and were baptized by him in the river Jordan, making open confession of their sins.
6 Johannes var klædd i kamelhår og hadde eit lerbelte kring livet, og det han åt, var grashoppar og villhonning.
As for John, his garment was of camel's hair, and he wore a loincloth of leather; and his food was locusts and wild honey.
7 Og han tala til folket og sagde: «Det kjem ein etter meg som er sterkare enn eg; eg er’kje verdig å bøygja meg ned og løysa skobandet hans.
His announcement was, "There is One coming after me mightier than I--One whose sandal-strap I am unworthy to stoop down and unfasten.
8 Eg hev døypt dykk med vatn, men han skal døypa dykk med den Heilage Ande.»
I have baptized you with water, but He will baptize you with the Holy Spirit."
9 I dei dagarne hende det, at Jesus kom frå Nasaret i Galilæa og vart døypt i Jordan av Johannes.
At that time Jesus came from Nazareth in Galilee and was baptized by John in the Jordan;
10 Og med det same han steig upp or vatnet, såg han korleis himmelen opna seg, og Anden dala ned til honom som ei duva.
and immediately on His coming up out of the water He saw an opening in the sky, and the Spirit like a dove coming down to Him;
11 Og frå himmelen kom det ei røyst: «Du er Son min, som eg elskar! Deg hev eg hugnad i!»
and a voice came from the sky, saying, "Thou art My Son dearly loved: in Thee is My delight."
12 Og straks dreiv Anden honom ut i øydemarki;
At once the Spirit impelled Him to go out into the Desert,
13 og han var i øydemarki i fyrti dagar og vart freista av Satan, og heldt til millom villdyri, og englarne tente han.
where He remained for forty days, tempted by Satan; and He was among the wild beasts, but the angels waited upon Him.
14 Då Johannes var sett i fengsel, kom Jesus til Galilæa og kunngjorde evangeliet frå Gud
Then, after John had been thrown into prison, Jesus came into Galilee proclaiming God's Good News.
15 og sagde: «Tidi er fullkomi, og Guds rike er nær! Vend um og tru på evangeliet!»
"The time has fully come," He said, "and the Kingdom of God is close at hand: repent, and believe this Good News.
16 Då han ein gong for frammed Galilæasjøen, fekk han sjå Simon og Andreas, bror hans; dei var åt og sette garn i sjøen, for dei var fiskarar.
One day, passing along the shore of the Lake of Galilee, He saw Simon and Andrew, Simon's brother, throwing their nets in the Lake; for they were fisherman.
17 Han sagde til deim: «Kom og fylg meg, so skal eg setja dykk til å vera menneskje-fiskarar!»
"Come and follow me," said Jesus, "and I will make you fishers for men."
18 Då gjekk dei beint frå garni sine og fylgde honom.
At once they left their nets and followed Him.
19 Då han kom litt lenger fram, såg han Jakob, son åt Sebædeus, og Johannes, bror hans; dei var og i båten sin og greidde garni.
Going on a little further He saw James the son of Zabdi and his brother John: they also were in the boat mending the nets, and He immediately called them.
20 Og med ein gong kalla han deim, og dei gav seg med honom, og let far sin, Sebedæus, vera att i båten med leigefolket.
They therefore left their father Zabdi in the boat with the hired men, and went and followed Him.
21 So kom dei til Kapernaum, og fyrste kviledag gjekk han inn i synagoga og lærde folket.
So they came to Capernaum, and on the next Sabbath He went to the synagogue and began to teach.
22 Og dei var reint upp i under yver læra hans; for han lærde deim som ein som hev velde, og ikkje som dei skriftlærde.
The people listened with amazement to His teaching--for there was authority about it: it was very different from that of the Scribes--
23 Den gongen var det der i lyden ein mann med ei urein ånd; han sette i og ropa:
when all at once, there in their synagogue, a man under the power of a foul spirit screamed out:
24 «Kva vil du oss, Jesus frå Nasaret? Er du komen for å gjera ende oss? Eg veit kven du er - den Heilage frå Gud.»
"What have you to do with us, Jesus the Nazarene? Have you come to destroy us? I know who you are--God's Holy One."
25 Jesus truga den ureine åndi og sagde: «Teg still, og far ut or honom!»
But Jesus reprimanded him, saying, "Silence! come out of him."
26 Då reiv ho og sleit i honom og ill-hua, og for ut or honom.
So the foul spirit, after throwing the man into convulsions, came out of him with a loud cry.
27 Og alle vart forfærde og spurde seg imillom: «Kva er dette? Ei ny og ageleg læra! Jamvel dei ureine ånderne lyt lystra, når han talar til deim!»
And all were amazed and awe-struck, so they began to ask one another, "What does this mean? Here is a new sort of teaching--and a tone of authority! And even to foul spirits he issues orders and they obey him!"
28 Og gjetordet um honom for straks yver alle Galilæa-bygderne derikring.
And His fame spread at once everywhere in all that part of Galilee.
29 Frå synagoga gjekk dei beint heim til Simon og Andreas, i lag med Jakob og Johannes.
Then on leaving the synagogue they came at once, with James and John, to the house of Simon and Andrew.
30 Vermor åt Simon låg sjuk og hadde hiteflagor, og dei tala straks til Jesus um henne.
Now Simon's mother-in-law was ill in bed with a fever, and without delay they informed Him about her.
31 Han gjekk burt til henne og tok henne i handi og reiste henne upp. Då slepte sotti henne, og ho tok til å stella for deim.
So He went to her, and taking her hand He raised her to her feet: the fever left her, and she began to wait upon them.
32 Då det vart kveld, og soli var gladd, kom dei til honom med alle som hadde vondt eller var forgjorde,
When it was evening, after sunset people came bringing Him all who were sick and the demoniacs;
33 og heile byen hadde samla seg utfor døri.
and the whole town was assembled at the door.
34 Og han lækte mange som drogst med ymse sjukdomar, og dreiv ut mange vonde ånder, men han let’kje ånderne få lov til å tala, av di dei kjende honom.
Then He cured numbers of people who were ill with various diseases, and He drove out many demons; not allowing the demons to speak, because they knew who He was.
35 I otta, fyrr det vart dag, reis han upp og gjekk ut og burt til ein øydestad; der heldt han bøn.
In the morning He rose early, while it was still quite dark, and leaving the house He went away to a solitary place and there prayed.
36 Simon og dei som var med honom, skunda seg etter honom,
And Simon and the others searched everywhere for Him.
37 og då dei fann honom, sagde dei til honom: «Alle leitar etter deg!»
When they found Him they said, "Every one is looking for you."
38 Men Jesus svara: «Lat oss fara til ein annan stad, til grenderne her innmed, so eg kann få tala for folket der og; for det var det eg gjekk ut for.»
"Let us go elsewhere, to the neighbouring country towns," He replied, "that I may proclaim my Message there also; because for that purpose I came from God."
39 So gjekk han kring i heile Galilæa og tala i synagogorne deira og dreiv dei vonde ånderne ut.
And He went through all Galilee, preaching in the synagogues and expelling the demons.
40 Ein som hadde spillsykja kom og fall på kne for honom og bad: «Dersom du vil, kann du gjera meg rein!»
One day there came a leper to Jesus entreating Him, and pleading on his knees. "If you are willing," he said, "you are able to cleanse me."
41 Jesus tykte vondt um honom, og rette ut handi og tok burtpå honom og sagde: «Eg vil; vert rein!»
Moved with pity Jesus reached out His hand and touched him. "I am willing," He said; "be cleansed."
42 Og med ein gong gjekk spillsykja av honom, og han vart rein.
The leprosy at once left him, and he was cleansed.
43 Jesus tala strengt til honom, og bad honom ganga sin veg straks.
Jesus at once sent him away, strictly charging him,
44 «Agta deg at du ikkje segjer dette med nokon, » sagde han, «men gakk burt og te deg for presten, og ber fram det offeret for reinsingi di som Moses hev sagt, so du kann vitna for deim!»
and saying, "Be careful not to tell any one, but go and show yourself to the Priest, and for your purification present the offerings that Moses appointed as evidence for them."
45 Men mannen var’kje fyrr komen ut, fyrr han tok til å tala mykje um det og bera det utyver, so Jesus ikkje lenger kunde ganga berrsynt inn i nokon by; han heldt seg utanfor, på øydestader, og der kom dei til honom frå alle kantar.
But the man, when he went out, began to tell every one and to publish the matter abroad, so that it was no longer possible for Jesus to go openly into any town; but He had to remain outside in unfrequented places, where people came to Him from all parts.
