Lukas 15
1 Alle tollmenner og syndarar heldt seg nær innåt Jesus og lydde på honom.
And all the tax-gatherers and the sinners were coming near to him to hear him;
2 Men farisæarane og dei skriftlærde murra og sagde seg imillom: «Den mannen tek imot syndarar, og et i lag med deim!»
and the Pharisees and the scribes murmured, saying, This [man] receives sinners and eats with them.
3 Då sagde han deim denne likningi:
And he spoke to them this parable, saying,
4 Um ein av dykk hev hundrad sauer og misser ein av deim, let han’kje då dei ni og nitti vera att i beitemarki, og gjeng av og leitar etter den han hev mist, til han finn honom?
What man of you having a hundred sheep, and having lost one of them, does not leave the ninety and nine in the wilderness and go after that which is lost, until he find it?
5 Og når han hev funne honom, er han glad og tek honom på herdarne sine;
and having found it, he lays it upon his own shoulders, rejoicing;
6 og med same han kjem heim, kallar han i hop vener og grannar, og segjer til deim: «Gled dykk med meg! Eg hev funne sauen eg hadde mist.
and being come to the house, calls together the friends and the neighbours, saying to them, Rejoice with me, for I have found my lost sheep.
7 Eg segjer dykk: Soleis er det gleda i himmelen yver ein syndar som vender um, meir enn yver ni og nitti rettferdige som ikkje treng umvending.
I say unto you, that thus there shall be joy in heaven for one repenting sinner, [more] than for ninety and nine righteous who have no need of repentance.
8 Eller um ei kvinna hev ti sylvpeningar, og misser ein av deim, kveikjer ho’kje då ljos og sopar huset og leitar trottugt, til dess ho finn honom?
Or, what woman having ten drachmas, if she lose one drachma, does not light a lamp and sweep the house and seek carefully till she find it?
9 Og når ho hev funne honom, kallar ho i hop vener og grannkonor og segjer: «Gled dykk med meg! Eg hev funne peningen eg hadde mist.»
and having found it she calls together the friends and neighbours, saying, Rejoice with me, for I have found the drachma which I had lost.
10 Soleis, segjer eg dykk, vert det gleda på Guds englar yver ein syndar som vender um.»
Thus, I say unto you, there is joy before the angels of God for one repenting sinner.
11 So sagde han: «Det var ein gong ein mann som hadde tvo søner.
And he said, A certain man had two sons;
12 Den yngste av deim sagde til faren: «Far, lat meg få den luten av buet som fell på meg!» So skifte han midelen millom deim.
and the younger of them said to his father, Father, give to me the share of the property that falls [to me]. And he divided to them what he was possessed of.
13 Det var’kje mange dagarne lidne, so samla den yngste sonen alt sitt og for langt burt til eit anna land. Der gav han seg i ulivnad, og øydde upp det han åtte.
And after not many days the younger son gathering all together went away into a country a long way off, and there dissipated his property, living in debauchery.
14 Då han hadde sett til alt, vart det uår og svolt der i landet, og han tok til å lida naud.
But when he had spent all there arose a violent famine throughout that country, and he began to be in want.
15 So tydde han seg til ein av mennerne i landet, og han sende honom ut på markerne sine; der skulde han gjæta svin.
And he went and joined himself to one of the citizens of that country, and he sent him into his fields to feed swine.
16 Og han var huga til å fylla buken sin med skolmerne som svini åt av, og ingen gav honom noko.
And he longed to fill his belly with the husks which the swine were eating; and no one gave to him.
17 Då gjekk han i seg sjølv og sagde: «Kor mange leigekarar heime hjå far min hev ikkje fullt upp av mat, med eg held på å svelta i hel her!
And coming to himself, he said, How many hired servants of my father's have abundance of bread, and I perish here by famine.
18 Eg vil taka i veg og ganga heim til far min og segja til honom: «Far, eg hev synda mot himmelen og mot deg!
I will rise up and go to my father, and I will say to him, Father, I have sinned against heaven and before thee;
19 Eg er’kje verd å kallast son din lenger; lat meg få vera som ein av leigekararne dine!»»
I am no longer worthy to be called thy son: make me as one of thy hired servants.
20 So tok han i vegen og gjekk heim til far sin. Med han endå var langt burte, vart far hans var honom, og ynkast inderleg; han sprang imot honom og kasta seg um halsen på honom og kysste honom.
And he rose up and went to his own father. But while he was yet a long way off, his father saw him, and was moved with compassion, and ran, and fell upon his neck, and covered him with kisses.
21 Og sonen sagde: «Far, eg hev synda mot himmelen og mot deg; eg er ikkje verd å kallast son din lenger!»
And the son said to him, Father, I have sinned against heaven and before thee; I am no longer worthy to be called thy son.
22 Men faren sagde til tenararne sine: «Kom snøgt med ein klædning, den gildaste her er, og hav på honom, og lat han få ring på fingeren og skor på føterne!
But the father said to his bondmen, Bring out the best robe and clothe him in [it], and put a ring on his hand and sandals on his feet;
23 Henta so den gjødde kalven, og slagta honom, so vil me halda måltid og vera glade!
and bring the fatted calf and kill it, and let us eat and make merry:
24 For denne sonen min var daud og hev livna upp att, var burtkomen og er attfunnen.» So tok dei til å halda gaman.
for this my son was dead and has come to life, was lost and has been found. And they began to make merry.
25 Den eldste sonen var utpå marki. Då han gjekk heimetter og kom burtimot huset, høyrde han spel og dans.
And his elder son was in the field; and as, coming [up], he drew nigh to the house, he heard music and dancing.
26 Han ropa på ein av drengjerne, og spurde kva det skulde tyda.
And having called one of the servants, he inquired what these things might be.
27 «Bror din er komen, » svara drengen, «og far din hev slagta den gjødde kalven, for di han fekk honom frisk heim att.
And he said to him, Thy brother is come, and thy father has killed the fatted calf because he has received him safe and well.
28 Då vart han harm og vilde ikkje ganga inn. Far hans kom ut og tala blidt til honom;
But he became angry and would not go in. And his father went out and besought him.
29 men han svara far sin so: «No hev eg tent deg so mange år og aldri gjort imot ditt ord, og meg hev du aldri gjeve so mykje som eit kid, so eg kunde gleda meg i hop med venerne mine.
But he answering said to his father, Behold, so many years I serve thee, and never have I transgressed a commandment of thine; and to me hast thou never given a kid that I might make merry with my friends:
30 Men når han kjem denne son din, som hev ete upp midelen din i lag med skjøkjor, då slagtar du gjødkalven åt honom.»
but when this thy son, who has devoured thy substance with harlots, is come, thou hast killed for him the fatted calf.
31 «Du er allstødt hjå meg, barnet mitt, » svara faren, «og alt som mitt er, er ditt.»
But he said to him, Child, thou art ever with me, and all that is mine is thine.
32 Men no skulde me vera glade og fegne; for denne bror din var daud og hev livna, var burtkomen og er attfunnen!»»
But it was right to make merry and rejoice, because this thy brother was dead and has come to life again, and was lost and has been found.
