Lukas 12
1 Medan hadde folket samla seg kring han i tusundtal, so dei heldt på å trøda kvarandre ned; då tok han til ords og sagde til læresveinarne sine: «Framum alt; tak dykk i vare for surdeigen åt farisæarane - hyklarskapen!
Meanwhile the people had come streaming towards Him by tens of thousands, so that they were trampling one another under foot. And now He proceeded to say to His disciples first, "Beware of the yeast of the Pharisees, that is to say, beware of hypocrisy.
2 Det finst ingen ting som er duld og ikkje ein gong kjem fram i dagen, og ingen ting som er løynd og ikkje ein gong vert kjend.
There is nothing that is covered up which will not be uncovered, nor hidden which will not become known.
3 Difor skal alt de talar i myrkret, høyrast i ljoset, og det de kviskrar i kammerset, skal ropast ut på taket.
Whatever therefore you have said in the dark, will be heard in the light; and what you have whispered within closed doors will be proclaimed from the house-tops.
4 Men til dykk som er venerne mine, segjer eg: Ottast ikkje deim som drep likamen, og sidan ikkje hev magt til å gjera meir!
"But to you who are my friends I say, "'Be not afraid of those who kill the body and after that can do nothing further.
5 Eg skal syna dykk kven de skal ottast; de skal ottast honom som hev magt til å drepa og sidan kasta i helvite. Ja, segjer eg dykk, honom skal de ottast! (Geenna g1067)
I will warn you whom to fear: fear him who after killing has power to throw into Gehenna: yes, I say to you, fear him. (Geenna g1067)
6 Sel dei ikkje fem sporvar for tvo skilling? og ikkje ein av deim er gløymd hjå Gud;
Are not five sparrows sold for a penny? and yet not one of them is a thing forgotten in God's sight.
7 og jamvel alle håri på hovudet dykkar er talde. Ver ikkje ottefulle! De er meir enn mange sporvar.
But the very hairs on your heads are all counted. Away with fear: you are more precious than a multitude of sparrows.'
8 Og det segjer eg dykk: Kvar den som kjennest ved meg for menneski, honom skal og Menneskjesonen kjennast ved for Guds englar;
"And I tell you that every man who shall have acknowledged me before men, the Son of Man will also acknowledge before the angels of God.
9 men den som avneittar meg for menneski, han skal avneittast for Guds englar.
But he who disowns me before men will be disowned before the angels of God.
10 Og den som talar mot Menneskjesonen, skal få tilgjeving for det; men den som spottar den Heilage Ande, fær aldri tilgjeving.
"Moreover every one who shall speak against the Son of Man, may obtain forgiveness; but he who blasphemes the Holy Spirit will never obtain forgiveness.
11 Når dei no fører dykk fram for synagogorne og deim som styrer og råder i landet, so syt ikkje for korleis de skal svara for dykk, eller kva de skal segja!
And when they are bringing you before synagogues and magistrates and governors, do not anxiously ponder the manner or matter of your defence, nor what you are to say;
12 For den Heilage Ande skal læra dykk dei rette ordi i same stundi.»
for the Holy Spirit shall teach you at that very moment what you must say."
13 Ein utor folkehopen sagde til honom: «Meister, seg til bror min at han skal skifta arven med meg!»
Just then a man in the crowd appealed to Him. "Rabbi," he said, "tell my brother to give me a share of the inheritance."
14 «Kven sette meg til domar eller skiftemeister for dykk, mann?» svara Jesus.
"Man," He replied, "who has constituted me a judge or arbitrator over you?"
15 So sagde han til deim: «Sjå og tak dykk i vare for all havesykja! For ingen kann tryggja livet sitt med det han eig, um han er aldri so rik.»
And to the people He said, "Take care, be on your guard against all covetousness, for no one's life consists in the superabundance of his possessions."
16 Og han fortalde deim ei likning: «Det var ein gong ein rik mann; jordi hans hadde bore godt,
And He spoke a parable to them. "A certain rich man's lands," He said, "yielded abundant crops,
17 og so sagde han med seg: «Kva skal eg gjera? eg hev ikkje husrom til grøda mi!
and he debated within himself, saying, "'What am I to do? for I have no place in which to store my crops.'
18 Jau, so vil eg gjera, » sagde han: «eg vil taka ned lødorne mine og byggja deim større, og der vil eg samla heile avlingi og alt godset mitt.
"And he said to himself, "'This is what I will do: I will pull down my barns and build larger ones, and in them I will store up all my harvest and my wealth;
19 Og so vil eg segja åt meg sjølv: «Du, no hev du mykje godt liggjande for mange år; unn deg no ro, et og drikk, og ver glad!»»
and I will say to my life, "'Life, you have ample possessions laid up for many years to come: take your ease, eat, drink, enjoy yourself.'
20 Men Gud sagde til honom: «Du dåre, i denne natt krev dei sjæli di av deg! Kven skal so hava det du hev sanka i hop?»
"But God said to him, "'Foolish man, this night your life is demanded from you; and these preparations--for whom shall they be?'
21 So gjeng det den som samlar seg gods og gull, og ikkje er rik i Gud.
"So is it with him who amasses treasure for himself, but has no riches in God."
22 Difor segjer eg dykk, » sagde han til læresveinarne sine: «Syt ikkje for livet, kva de skal eta, eller for likamen, kva de skal klæda dykk med!
Then turning to His disciples He said, "For this reason I say to you, 'Dismiss all anxious care for your lives, inquiring what you are to eat, and for your bodies, what you are to put on.'
23 Livet er meir enn maten, og likamen meir enn klædi.
For life is a greater gift than food, and the body is a greater gift than clothing.
24 Agta på ramnarne! dei sår ikkje og haustar ikkje, dei hev ikkje stabbur og ikkje løda - Gud føder deim. Kor mykje meir er’kje de enn fuglarne!
Observe the ravens. They neither sow nor reap, and have neither store-chamber nor barn. And yet God feeds them. How far more precious are you than the birds!
25 Og kven av dykk kann leggja ei aln til si livslengd, um han syter aldri so mykje?
And which of you is able by anxious thought to add a moment to his life?
26 Kann de no ikkje ein gong gjera so mykje, kvi syter de då for det hitt?
If then you are unable to do even a very little thing, why be over-anxious about other matters?
27 Agta på liljorne, korleis dei veks! dei korkje spinn eller vev; men eg segjer dykk: Ikkje ein gong Salomo i all sin herlegdom var so klædd som ei av deim.
Observe the lilies, how they grow. They neither labour nor spin. And yet I tell you that not even Solomon in all his splendour was as beautifully dressed as one of these.
28 Klæder no Gud soleis graset på marki, det som stend i dag og vert kasta i omnen i morgon, kor mykje heller vil han då’kje klæda dykk, de fåtruande!
But if God so clothes the vegetation in the fields, that blooms to-day and to-morrow will be thrown into the oven, how much more certainly will He clothe you, you men of feeble faith!
29 So tenk no’kje de heller allstødt på kva de skal eta, og kva de skal drikka, og lat’kje hugen vanka for vidt!
"Therefore, do not be asking what you are to eat nor what you are to drink; and do not waver between hope and fear.
30 Det er heidningarne kring i verdi som spør etter alt dette; men far dykkar veit at de treng desse ting.
For though the nations of the world pursue these things, as for you, your Father knows that you need them.
31 Søk heller hans rike, so skal de få dette attpå!
But make His Kingdom the object of your pursuit, and these things shall be given you in addition.
32 Ottast ikkje, du vesle hjord! Det er far dykkar’s vilje å gjeva dykk riket!
"Dismiss your fears, little flock: your Father finds a pleasure in giving you the Kingdom.
33 Sel det de hev, og gjev sælebotsgåvor! Gjer dykk pungar som ikkje vert utslitne, ein skatt som aldri tryt, i himmelen, der ingen tjuv kjem innåt, og ingen mol øyder!
Sell your possessions and give alms. Provide yourselves with purses that will never wear out, a treasure inexhaustible in Heaven, where no thief can come nor moth consume.
34 For der skatten dykkar er, der vil og hjarta dykkar vera.
For where your wealth is stored, there also will your heart be.
35 Bind livgjordi um dykk, og lat lykterne brenna!
"Have your girdles on, and let your lamps be alight;
36 Ver de som folk som ventar på herren sin til han bryt upp frå brudlaupet, so dei kann lata upp for honom med same han kjem og bankar på!
and be yourselves like men waiting for their master--on the look-out till he shall return from the wedding feast--that, when he comes and knocks, they may open the door instantly.
37 Sæle dei tenarar som herren finn vakande når han kjem! Det segjer eg dykk for visst: Han skal binda livgjordi um seg og føra deim til bords, og koma og setja fram for deim.
Blessed are those servants, whom their Master when He comes shall find on the watch. I tell you in solemn truth, that He will tie an apron round Him, and will bid them recline at table while He comes and waits on them.
38 Anten han kjem midt på natti eller når det lid ut i otta - sæle er dei når han finn det so.
And whether it be in the second watch or in the third that He comes and finds them so, blessed are they.
39 Men det skynar de nok, at dersom husbonden visste kva tid og time tjuven kom, so vakte han og let ingen brjota seg inn i huset.
Of this be sure, that if the master of the house had known what time the robber was coming, he would have kept awake and not have allowed his house to be broken into.
40 So ver reiduge de og! For Menneskjesonen kjem på ei tid de ikkje tenkjer.»
Be you also ready, for at an hour when you are not expecting Him the Son of Man will come."
41 Peter spurde: «Herre, er det åt oss du segjer denne likningi, eller åt alle andre med?»
"Master," said Peter, "are you addressing this parable to us, or to all alike?"
42 Då sagde Herren: «Ja, kvar er han, den trugne hushaldaren, den vituge som husbonden vil setja yver tenestfolket sitt, so han skal lata deim få kosten sin i rett tid?
"Who, then," replied the Lord, "is the faithful and intelligent steward whom his Master will put in charge of His household to serve out their rations at the proper times?
43 Sæl den tenar som husbonden finn so gjerande, når han kjem!
Blessed is that servant whom his Master when He comes shall find so doing.
44 Det segjer eg dykk for visst: Han skal setja honom yver alt det han eig.
I tell you truly that He will put him in authority over all His possessions.
45 Men dersom tenaren segjer med seg: «Herren min drygjer nok endå ei stund, » og han so tek til å slå drengjerne og gjentorne og eta og drikka og fylla seg,
But if that servant should say in his heart, 'My Master is a long time in coming,' and should begin to beat the menservants and the maids, and to eat and drink, drinking even to excess;
46 då skal herren hans koma ein dag han ikkje ventar, og ein time han ikkje veit av, og hogga honom sund, og lata honom få sin lut i lag med dei utrue.
that servant's Master will come on a day when he is not expecting Him and at an hour that he knows not of, and will punish him severely, and make him share the lot of the unfaithful.
47 Den tenaren som veit kva herren hans vil, og ingen ting steller i stand eller gjer av det som han vil, skal få mykje hogg,
And that servant who has been told his Master's will and yet made no preparation and did not obey His will, will receive many lashes.
48 men den som ikkje veit det, og gjer det som hogg er verdt, skal få mindre. Av den som mykje hev fenge, ventar ein mykje, og den dei hev trutt mykje til, krev dei so mykje meir av.
But he who had not been told it and yet did what deserved the scourge, will receive but few lashes. To whomsoever much has been given, from him much will be required; and to whom much has been entrusted, of him a larger amount will be demanded.
49 Eg er komen for å kasta eld utyver jordi, og kor gjerne eg vilde at det alt hadde fata!
"I came to throw fire upon the earth, and what is my desire? Oh that it were even now kindled!
50 Men eg lyt ganga igjenom ein dåp, og kor eg gruvar meg til det er gjort!
But I have a baptism to undergo; and how am I pent up till it is accomplished!
51 Trur de eg er komen for å skapa fred på jordi! Nei, segjer eg dykk, men strid!
Do you suppose that I came to give peace on earth? No, I tell you that I came to bring dissension.
52 Heretter skal fem i same huset liggja i strid med kvarandre, tri mot tvo, og tvo mot tri,
For from this time there will be in one house five persons split into parties. Three will form a party against two and two will form a party against three;
53 far mot son, og son mot far, mor mot dotter, og dotter mot mor, vermor mot sonekona, og sonekona mot vermor.»
father against son and son against father; mother attacking daughter and daughter her mother, mother-in-law her daughter-in-law, and daughter-in-law her mother-in-law."
54 Til folket og sagde han: «Når de ser det stig sky upp i vest, segjer de straks: «Det kjem regn, » og det vert so.
Then He said to the people also, "When you see a cloud rising in the west, you immediately say, 'There is to be a shower;' and it comes to pass.
55 Og ser de vinden blæs ifrå sud, segjer de: «Det vert heitt, » og so vert det!
And when you see a south wind blowing, you say, 'It will be burning hot;' and it comes to pass.
56 Hyklarar! Jord- og himmels-bragdi veit de å granska; korleis hev det seg då at de ikkje veit å granska denne tidi?
Vain pretenders! You know how to read the aspect of earth and sky. How is it you cannot read this present time?
57 Og kvi dømer de ikkje frå dykk sjølve kva rett er?
"Why, too, do you not of yourselves arrive at just conclusions?
58 Soleis når du gjeng for retten med motparten din, gjer deg då fyre, so du kann koma tilliks med honom på vegen! Elles dreg han deg gjerne for domaren, og domaren sender deg yver til futen, og futen set deg i fengsel;
For when, with your opponent, you are going before the magistrate, on the way take pains to get out of his power; for fear that, if he should drag you before the judge, the judge may hand you over to the officer of the court, and the officer lodge you in prison.
59 du slepp ikkje ut att, segjer eg deg, fyrr du hev greidt alt, til siste skjerv.»
Never, I tell you, will you get free till you have paid the last farthing."
