Johannes 7
1 Sidan for Jesus kringum i Galilæa; han vilde ikkje ferdast kring i Judæa; for jødarne sat um og vilde drepa honom.
And after these things Jesus walked in Galilee, for he would not walk in Judaea, because the Jews sought to kill him.
2 So leid det fram til den jødiske høgtidi dei kallar lauvhyttehelgi.
Now the tabernacles, the feast of the Jews, was near.
3 Då sagde brørne hans til honom: «Flytt herifrå, og far til Judæa, so læresveinarne dine og kann få sjå dei verki du gjer!
His brethren therefore said to him, Remove hence and go into Judaea, that thy disciples also may see thy works which thou doest;
4 For ingen som vil vera namnspurd, gjer noko i løynd. Når du gjer slike ting, so syn deg fram for verdi!»
for no one does anything in secret and himself seeks to be [known] in public. If thou doest these things, manifest thyself to the world:
5 For brørne hans trudde ikkje på honom, dei heller.
for neither did his brethren believe on him.
6 Jesus svara: «Mi tid er endå ikkje komi; men for dykk er det allstødt lagleg tid.
Jesus therefore says to them, My time is not yet come, but your time is always ready.
7 Verdi kann ikkje hata dykk; men meg hatar ho, for di eg vitnar um henne, at gjerningarne hennar er vonde.
The world cannot hate you, but me it hates, because I bear witness concerning it that its works are evil.
8 Far de upp til høgtidi! Eg fer ikkje upp til denne høgtidi; for mi tid er endå ikkje fullkomi.»
Ye, go ye up to this feast. I go not up to this feast, for my time is not yet fulfilled.
9 Dette sagde han med deim, og vart verande i Galilæa.
Having said these things to them he abode in Galilee.
10 Men då brørne hans var farne upp til høgtidi, då for han og dit, ikkje berrsynt, men som i løynd.
But when his brethren had gone up, then he himself also went up to the feast, not openly, but as in secret.
11 Jødarne leita no etter honom på høgtidi og sagde: «Kvar er han, denne mannen?»
The Jews therefore sought him at the feast, and said, Where is he?
12 Og det vart mykje mulling um honom millom folket; sume sagde: «Det er ein god mann!» andre sagde: «Nei, han forvillar folket!»
And there was much murmuring concerning him among the crowds. Some said, He is [a] good [man]; others said, No; but he deceives the crowd.
13 Men ingen tala fritt ut um honom; for dei var rædde jødarne.
However, no one spoke openly concerning him on account of [their] fear of the Jews.
14 Då det alt leid midt uti høgtidi, gjekk Jesus upp i templet og lærde.
But when it was now the middle of the feast, Jesus went up into the temple and taught.
15 Jødarne undra seg og sagde: «Kvar hev han lærdomen sin frå, som ikkje hev gjenge på nokon skule?»
The Jews therefore wondered, saying, How knows this [man] letters, having never learned?
16 Då tok Jesus til ords og sagde til deim: «Mi læra er’kje mi, men hans som sende meg.
Jesus therefore answered them and said, My doctrine is not mine, but [that] of him that has sent me.
17 Vil nokon gjera etter hans vilje, skal han få røyna um læra er frå Gud, eller um eg talar av meg sjølv.
If any one desire to practise his will, he shall know concerning the doctrine, whether it is of God, or [that] I speak from myself.
18 Den som talar av seg sjølv, søkjer si eigi æra; men den som søkjer æra åt den som hev sendt honom, er sannordig, og det finst ikkje urett i honom.
He that speaks from himself seeks his own glory; but he that seeks the glory of him that has sent him, he is true, and unrighteousness is not in him.
19 Hev’kje Moses gjeve dykk lovi? og ingen av dykk held lovi. Kvi tenkjer de på å drepa meg?»
Has not Moses given you the law, and no one of you practises the law? Why do ye seek to kill me?
20 «Du er forgjord!» svara folket, «kven tenkjer på å drepa deg?»
The crowd answered [and said], Thou hast a demon: who seeks to kill thee?
21 Jesus svara deim: «Eg gjorde eitt verk, som de alle undrar dykk yver.
Jesus answered and said to them, I have done one work, and ye all wonder.
22 Moses hev gjeve dykk umskjeringi - ja, ho er no ikkje frå Moses, men frå federne - og de umskjer eit menneskje på kviledagen.
Therefore Moses gave you circumcision (not that it is of Moses, but of the fathers), and ye circumcise a man on sabbath.
23 Når no eit menneskje fær umskjeringi på kviledagen, so ikkje lovi åt Moses skal brjotast, er de då harme på meg for di eg gjorde eit heilt menneskje godt att på ein kviledag?
If a man receives circumcision on sabbath, that the law of Moses may not be violated, are ye angry with me because I have made a man entirely sound on sabbath?
24 Døm ikkje etter det som er utvendes, men lat domen dykkar vera rettferdig!»
Judge not according to sight, but judge righteous judgment.
25 Det var nokre av Jerusalems-buarne som sagde: «Er’kje dette den mannen som dei tenkjer på å drepa?
Some therefore of those of Jerusalem said, Is not this he whom they seek to kill?
26 og no talar han fritt ut, og dei segjer ikkje eit ord til honom! Skulde dei styrande retteleg ha skyna at han er Messias?
and behold, he speaks openly, and they say nothing to him. Have the rulers then indeed recognised that this is the Christ?
27 Men um denne mannen veit me kvar han er ifrå, og når Messias kjem, veit ingen kvar han er ifrå.»
But [as to] this [man] we know whence he is. Now [as to] the Christ, when he comes, no one knows whence he is.
28 Difor ropa Jesus, med han lærde i templet: «Ja, de kjenner meg, og de veit og kvar eg er ifrå; og endå er eg ikkje komen av meg sjølv, men det er i røyndi ein som hev sendt meg, ein som de ikkje kjenner;
Jesus therefore cried out in the temple, teaching and saying, Ye both know me and ye know whence I am; and I am not come of myself, but he that sent me is true, whom ye do not know.
29 eg kjenner honom, for eg kjem ifrå honom, og det var han som sende meg.»
I know him, because I am from him, and he has sent me.
30 Då vilde dei gripa honom; men ingen lagde hand på honom; for endå var’kje tidi hans komi.
They sought therefore to take him; and no one laid his hand upon him, because his hour had not yet come.
31 Men mange av folket trudde på honom og sagde: «Når Messias kjem, tru han då gjer fleire teikn enn denne mannen hev gjort?»
But many of the crowd believed on him, and said, Will the Christ, when he comes, do more signs than those which this [man] has done?
32 Farisæarane høyrde at folket mulla soleis um honom, og øvsteprestarne og farisæarane sende tenarar som skulde gripa honom.
The Pharisees heard the crowd murmuring these things concerning him, and the Pharisees and the chief priests sent officers that they might take him.
33 Då sagde Jesus: «Endå eit lite bil er eg hjå dykk, so gjeng eg til honom som hev sendt meg;
Jesus therefore said, Yet a little while I am with you, and I go to him that has sent me.
34 de skal leita etter meg og ikkje finna meg, og der eg er, kann ikkje de koma.»
Ye shall seek me and shall not find [me], and where I am ye cannot come.
35 So sagde jødarne seg imillom: «Kvar vil han fara av, sidan me ikkje skal finna honom? Tru han vil fara til deim som bur rundt ikring millom grækarane, og læra grækarane?
The Jews therefore said to one another, Where is he about to go that we shall not find him? Is he about to go to the dispersion among the Greeks, and teach the Greeks?
36 Kva meinte han med dei ordi han sagde: «De skal leita etter meg og ikkje finna meg, og der eg er, kann ikkje de koma?»»
What word is this which he said, Ye shall seek me and shall not find [me]; and where I am ye cannot come?
37 Den siste dagen, den største i høgtidi, stod Jesus og ropa ut: «Er det nokon som er tyrst, so lat honom koma til meg og drikka!
In the last, the great day of the feast, Jesus stood and cried saying, If any one thirst, let him come to me and drink.
38 Den som trur på meg, frå hans liv skal det, som Skrifti segjer, renna elvar med livande vatn.»
He that believes on me, as the scripture has said, out of his belly shall flow rivers of living water.
39 Det sagde han um Anden som dei skulde få, dei som trudde på honom; for endå var ikkje Anden komen, av di Jesus endå ikkje var herleggjord.
But this he said concerning the Spirit, which they that believed on him were about to receive; for [the] Spirit was not yet, because Jesus had not yet been glorified.
40 Sume bland folket sagde då dei høyrde dei ordi: «Dette er visst og sant profeten.»
[Some] out of the crowd therefore, having heard this word, said, This is truly the prophet.
41 Andre sagde: «Det er Messias.» Men sume sagde: «Messias kjem då vel ikkje frå Galilæa?
Others said, This is the Christ. Others said, Does then the Christ come out of Galilee?
42 Hev ikkje Skrifti sagt at Messias er av Davids ætt, og kjem frå Betlehem, den grendi som David åtte heime i?»
Has not the scripture said that the Christ comes of the seed of David, and from the village of Bethlehem, where David was?
43 Soleis kløyvde folket seg i flokkar for hans skuld,
There was a division therefore in the crowd on account of him.
44 og sume av deim var huga til å gripa honom, men ingen lagde hand på honom.
But some of them desired to take him, but no one laid hands upon him.
45 Då tenararne kom attende, sagde øvsteprestarne og farisæarane til deim: «Kvi tok de honom ikkje med dykk?»
The officers therefore came to the chief priests and Pharisees, and they said to them, Why have ye not brought him?
46 Tenarane svara: «Aldri hev noko menneskje tala som honom!»
The officers answered, Never man spoke thus, as this man [speaks].
47 Då sagde farisæarane: «Hev de og vorte dåra?
The Pharisees therefore answered them, Are ye also deceived?
48 Er det nokon av dei styrande som trur på honom, eller av farisæarane?
Has any one of the rulers believed on him, or of the Pharisees?
49 Men denne mugen, som ikkje kjenner lovi, er forbanna.»
But this crowd, which does not know the law, are accursed.
50 Segjer Nikodemus, han som fyrr ein gong var komen til Jesus, og som høyrde til flokken deira:
Nicodemus says to them (being one of themselves),
51 «Dømer lovi vår nokon mann, fyrr dei hev høyrt på honom og fenge vita kva han gjer?»
Does our law judge a man before it have first heard from himself, and know what he does?
52 «Er du og frå Galilæa, kann henda?» svara dei. «Granska etter, so fær du sjå at det aldri kjem nokon profet frå Galilæa!»
They answered and said to him, Art thou also of Galilee? Search and look, that no prophet arises out of Galilee.
53 So gjekk kvar heim til seg.
And every one went to his home.
