Johannes 5
1 Ei tid etterpå var det ei av høgtiderne åt jødarne, og Jesus for upp til Jerusalem.
After these things there was a feast of the Jews, and Jesus went up to Jerusalem.
2 Ved Saueporten i Jerusalem er det ein dam som dei på hebraisk kallar Betesda, med fem sulehallar kringum;
Now there is at Jerusalem near the sheep-market a pool, called in Hebrew Bethesda, with five porticos about it.
3 i deim låg det ei heil mengd med sjuke - blinde, halte, nomne - som venta på at vatnet skulle rørast upp;
In these lay a great number of people that were infirm, blind, lame, withered, waiting for the moving of the water.
4 for ein engel for frå tid til tid ned i dammen og rørde upp vatnet, og den fyrste som då steig uti, etter at vatnet var upprørt, han vart frisk, kva sjukdom han so leid av.
For an angel descended at a certain season into the pool, and moved the water; the first therefore that went in after the disturbing of the water, was cured of whatever malady he laboured under.
5 No var det der ein mann som hadde dregest med sjukdomen sin i åtte og tretti år.
And there was a man who had been under illness thirty eight years.
6 Då Jesus såg honom liggja der, og fekk vita at han hadde vore sjuk i lang tid, sagde han til honom: «Vil du verta frisk?»
Jesus seeing him lie there, and knowing that he had been now a long time ill, saith unto him, Dost thou desire to be cured?
7 «Herre, » svara den sjuke, «eg hev ingen som kann bera meg ned i dammen når vatnet tek til å rørast, og med eg er på vegen, stig ein annan ned fyre meg.»
The infirm man answered Him, Sir, I have no man, when the water is moved, to put me into the pool; but while I am coming, another goes down before me.
8 Jesus segjer til honom: «Statt upp, tak sengi di og gakk!»
Jesus saith unto him, Rise, take up thy bed, and walk.
9 Og straks vart mannen frisk, og tok sengi si og gjekk. Det var ein kviledag dette hende;
And immediately the man was cured: and he took up his bed and walked.
10 difor sagde jødarne til den som hadde vorte lækt: «Det er kviledag! Du hev ikkje lov til å bera sengi.»
Now this was the sabbath-day, therefore the Jews said to him that was cured, It is the sabbath, it is not lawful for thee to carry thy bed.
11 Han svara: «Den som gjorde meg frisk, han sagde til meg: «Tak sengi di og gakk!»»
He answered them, He, that made me well, said unto me, Take up thy bed and walk.
12 Dei spurde honom: «Kva var det for ein mann som sagde til deg: «Tak sengi di og gakk?»»
Therefore they asked him, Who is the man that said to thee, Take up thy bed and walk?
13 Men den som hadde vorte lækt, visste ikkje kven det var, for Jesus hadde drege seg undan av di det var so mykje folk der på staden.
but he, that was healed, did not know who it was: for Jesus had withdrawn himself, there being many people in the place.
14 Sidan fekk Jesus sjå honom i templet og sagde til honom: «No hev du fenge att helsa di. Synda no ikkje meir! elles kunde det henda deg noko verre!»
Afterwards Jesus findeth him in the temple, and said to him, Behold, thou art healed; sin no more, least something worse befal thee.
15 Mannen gjekk av stad og sagde med jødarne at det var Jesus som hadde gjort honom frisk.
And the man went away, and told the Jews, that it was Jesus who had healed him.
16 Og difor forfylgde jødarne Jesus, sidan han gjorde slikt på ein kviledag.
And for this did the Jews persecute Jesus, and endeavoured to put Him to death; because He had done these things on the sabbath-day.
17 Han svara deim: «Far min arbeider til no; eg arbeider og.»
But Jesus answered them, My Father worketh without intermission, and so do I.
18 Difor var jødarne endå meir huga på å drepa honom, sidan han ikkje berre braut helgi, men jamvel kalla Gud Far sin, og gjorde seg sjølv lik med Gud.
For this therefore the Jews sought the more to kill Him, because He had not only broken the sabbath, but had also called God his own Father, making Himself equal with God.
19 So tok Jesus til ords og sagde til deim: «Det segjer eg dykk for visst og sant: Sonen kann ingen ting gjera av seg sjølv, anna enn det han ser Faderen gjer; for det han gjer, det gjer Sonen og like eins.
Jesus therefore answered and said unto them, Verily, verily I say unto you, the Son can do nothing of Himself, but what He seeth the Father do: for whatsoever He doth, these also the Son doth in like manner.
20 For Faderen Sonen kjær, og syner honom alt det han gjer sjølv, og han skal syna honom større verk enn desse, so de skal koma til å undrast.
For the Father loveth the Son, and sheweth Him all things, which He Himself doth: and He will shew Him greater than these, that ye may wonder.
21 For liksom Faderen vekkjer upp dei daude og gjev deim liv, soleis gjev Sonen og liv åt kven han vil.
For as the Father raiseth up the dead and giveth life: even so the Son maketh alive whom He pleaseth.
22 For Faderen dømer ikkje heller nokon, men hev gjeve heile domen yver til Sonen,
For neither doth the Father judge any one, but hath committed all judgement to the Son;
23 so alle skal æra Sonen som dei ærar Faderen. Den som ikkje ærar Sonen, ærar ikkje Faderen, som hev sendt honom.
that all men may honour the Son, even as they honour the Father: he, that honoureth not the Son, honoureth not the Father that sent Him.
24 Det segjer eg dykk for visst og sant: Den som høyrer mitt ord og trur den som sende meg, han hev ævelegt liv, og kjem ikkje for domen, men hev gjenge yver frå dauden til livet. (aiōnios g166)
Verily, verily I say unto you, he, that heareth my word, and believeth in Him that sent me, hath everlasting life, and shall not come under condemnation; but is passed from death to life. (aiōnios g166)
25 Det segjer eg dykk for visst og sant: Det kjem ei tid, ja, ho hev alt kome, då dei daude skal høyra røysti åt Guds Son, og dei som lyder på henne, skal liva.
Verily, verily I tell you, that the time is coming, and even now is, when the dead shall hear the voice of the Son of God, and they that hear shall live.
26 For liksom Faderen hev liv i seg sjølv, so gav han og Sonen den gåva at han hev liv i seg sjølv;
For as the Father hath life in Himself, so hath He given also to the Son to have life in Himself.
27 og han gav honom fullmagt til å halda dom, av di han er ein menneskjeson.
And hath given Him authority also to execute judgement, because He is the Son of man.
28 De må ikkje undrast på det! For det kjem ein time då alle dei som ligg i graverne skal høyra hans røyst,
Wonder not at this; for the time is coming, in which all that are in the graves shall hear his voice,
29 og dei skal koma ut; dei som hev gjort godt, skal standa upp til liv, og dei som hev gjort vondt, skal standa upp til dom.
and shall come forth, they that have done good to the resurrection of life, and they that have done evil to the resurrection of damnation.
30 Eg kann ikkje gjera noko av meg sjølv; eg dømer etter det eg høyrer, og domen min er rettferdig; for eg gjeng ikkje etter min eigen vilje, men etter hans vilje som sende meg.
I can do nothing of my self: as I hear, I judge: and my judgment is just; because I seek not my own will, but the will of the Father that hath sent me.
31 Dersom eg vitnar um meg sjølv, so sæter ikkje vitnemålet mitt.
If I alone bear witness of my self, my testimony is not true in law:
32 Det er ein annan som vitnar um meg, og eg veit at det vitnemålet han gjev meg, er sant.
but there is another who testifieth concerning me; and I know that the testimony, which he giveth concerning me, is true.
33 De hev sendt bod til Johannes, og han hev vitna for sanningi.
Ye your selves sent unto John, and he bore witness to the truth:
34 Men eg tek ikkje mot vitnemål av noko menneskje; dette nemner eg berre av di eg gjerne vil de skal frelsast.
though I need not testimony from man; but I say these things that ye may be saved.
35 Han var lampa som brann og skein, og de hadde hug til å gleda dykk eit bil i ljoset hans.
He was indeed a burning and shining light, and for a while ye willingly rejoiced in his light.
36 Men eg hev eit vitnemål som er større enn det frå Johannes; for dei verki som Far min hev gjeve meg, og vil eg fullføra, sjølve dei verki eg gjer, vitnar um meg at Faderen hev sendt meg.
But I have a testimony greater than John's: for the works which the Father hath given me to perform, the very works which I do, bear witness of me, that the Father hath sent me.
37 Og Faderen, som sende meg, hev sjølv vitna um meg. Hans røyst hev de aldri høyrt, og hans skapnad hev de aldri set,
And the Father who sent me, hath Himself borne witness of me: and yet ye have neither heard his voice at any time, nor seen his form.
38 og hans ord ber de ikkje i hjarta dykkar; for den han sende, honom trur de ikkje.
And ye have not his word abiding in you; because ye believe not Him, whom He hath sent.
39 De granskar skrifterne av di de tenkjer at de hev eit ævelegt liv i deim, og dei er det som vitnar um meg. (aiōnios g166)
Ye search the scriptures; for ye think that in them ye have eternal life: (aiōnios g166)
40 Og endå vil de ikkje koma til meg, so de kann hava liv.
and they testify of me: and yet ye will not come to me, that ye may have life.
41 Eg tek ikkje mot æra av menneskje,
Though I desire not applause from men:
42 men eg kjenner dykk og for at de ikkje hev kjærleiken til Gud i dykk.
but I know you, that ye have not the love of God in you.
43 Eg er komen i far min’s namn, og de tek ikkje imot meg; kjem ein annan i sitt eige namn - honom tek de imot!
I am come in my Father's name, and ye receive me not: if another should come in his own name, him ye will receive.
44 Korleis kann de tru, de som tek imot æra av kvarandre, men ikkje søkjer den æra som kjem frå den einaste Gud?
How can ye believe, who receive applause from each other, and the glory which is from God only, ye seek not?
45 De må’kje tenkja eg vil klaga dykk for far min! Det er ein som klagar dykk, Moses, han som de hev sett dykkar von til.
Think not that I shall accuse you to the Father: there is one that accuseth you, even Moses, in whom ye trust.
46 For trudde de Moses, so trudde de meg; for det er meg han hev skrive um.
For if ye believed Moses, ye would believe me; for he wrote concerning me:
47 Men når de ikkje trur hans skrifter, korleis skal de då tru mine ord?»
but if ye believe not his writings, how shall ye believe my words?
