Johannes 4
1 Då no Jesus fekk vita at farisæarane hadde høyrt han vann fleire læresveinar og døypte fleire enn Johannes
Therefore when the Lord knew, the pharisees had heard that Jesus made and baptized more disciples than John,
2 - endå det var ikkje Jesus sjølv som døypte, men læresveinarne hans -
(though Jesus Himself did not baptize, but his disciples, )
3 so tok han ut frå Judæa og for til Galilæa att.
He left Judea, and departed again into Galilee.
4 Han laut fara gjenom Samaria,
And as He must pass through the country of Samaria, He came to a Samaritan city called Sichar,
5 og kom då til ein by i Samaria som heiter Sykar og ligg tett ved den marki som Jakob gav Josef, son sin.
near the piece of ground which Jacob gave to his son Joseph.
6 Der var Jakobs-kjelda. Jesus var trøytt etter ferdi, og sette seg beint ned der innmed kjelda; det var ikring den sette timen.
And Jacob's well was there. Now Jesus was tired with his journey, and sat down at the well: and it was about the sixth hour of the day,
7 Då kjem det ei kvinna frå Samaria og vil draga upp vatn. Jesus segjer til henne: «Lat meg få drikka!»
when a woman of Samaria coming to draw water, Jesus saith unto her, Give me to drink.
8 For læresveinarne hans hadde gjenge inn til byen og skulde kjøpa mat.
(For his disciples were gone away to the city to buy food.)
9 «Korleis hev det seg, » segjer den samaritanske kvinna, «at du, som er jøde, bed meg, ei samaritansk kvinna, um drikka?» - for jødarne hev ikkje nokoslag samlag med samaritanarne.
But the Samaritan saith unto Him, How is it that thou who art a Jew askest drink of me, who am a Samaritan? for the Jews have no friendly intercourse with the Samaritans.
10 Jesus svara: «Dersom du kjende Guds gåva, og visste kven han er, han som bed deg um drikka, so bad du honom, og han gav deg livande vatn.»
Jesus answered and said unto her, If thou knewest the gift of God, and who it is that saith unto thee, Give me to drink; thou wouldst have asked of Him, and He would have given thee living water.
11 «Herre, » segjer kvinna, «du hev ingen ting å draga upp med, og brunnen er djup! Kvar hev du då det livande vatnet frå?
The woman saith unto Him, Sir, thou hast nothing to draw with, and the well is deep: whence then hast thou the living water?
12 Er då du større enn Jakob, ættfaren vår, som hev gjeve oss brunnen? han hev sjølv drukke av honom, og sønerne og feet hans med.»
Art thou greater than our father Jacob, who gave us the well, and drank of it himself, and his children, and his cattle?
13 Jesus svara: «Kvar den som drikk av dette vatnet, vert tyrst att,
Jesus answered and said unto her, Whosoever drinketh of this water, will thirst again;
15 «Herre, » sagde kvinna, «gjev meg det vatnet, so eg ikkje vert tyrst meir, og ikkje treng koma alt hit og draga upp vatn!»
The woman saith unto Him, Sir, give me this water, that I may not thirst, nor come hither to draw.
16 Han segjer til henne: «Gakk og henta mannen din, og kom hit att!»
Jesus saith unto her, Go call thine husband, and come hither.
17 «Eg hev ingen mann, » svara kvinna. «Det er rett som du segjer, at du ikkje hev nokon mann, » sagde Jesus;
The woman answered, I have no husband. Jesus saith unto her, Thou hast said right, I have no husband:
18 «for du hev havt fem menner, og den du hev no, er ikkje din mann. No sagde du sant.»
for thou hast had five husbands; and he, whom thou now hast, is not thy husband: this thou hast said true.
19 «Herre, eg ser at du er ein profet!» sagde kvinna.
The woman saith unto Him, Sir, I perceive that thou art a prophet.
20 «Federne våre tilbad Gud på dette fjellet, og de segjer at det er i Jerusalem ein skal tilbeda honom.»
Our fathers worshipped on this mountain, and ye say that in Jerusalem is the place where men ought to worship.
21 Jesus segjer til henne: «Tru meg, kvinna; det kjem ei tid då de ikkje skal tilbeda Faderen på dette fjellet og ikkje i Jerusalem heller.
Jesus saith unto her, Woman, believe me, the time is coming, when ye shall worship the Father neither on this mountain nor in Jerusalem.
22 De tilbed det de ikkje kjenner, me tilbed det me kjenner; for frelsa kjem frå jødarne.
Ye worship ye know not what; but we worship what we know: for salvation is from the Jews.
23 Men det kjem ei tid, og ho hev alt kome, då dei rette tilbedarane skal tilbeda Faderen i ånd og sanning; for slike tilbedarar er det Faderen vil hava.
But the time is coming, and now is, when the true worshippers shall worship the Father in spirit and truth: for the Father requireth such worshippers of Him.
24 Gud er ånd, og dei som tilbed honom, lyt tilbeda i ånd og sanning.»
God is a spirit, and they that worship Him, must worship in spirit and truth.
25 Kvinna segjer til honom: «Eg veit at Messias kjem» - Messias er det same som Kristus -; «når han kjem, skal han læra oss alt.»
Then saith the woman unto Him, I know that the Messiah, that is to say the Christ, is coming; and when He comes, He will tell us all things.
26 Jesus segjer til henne: «Det er eg - eg som talar med deg.»
Jesus saith unto her, I, who am talking to thee, am He.
27 I det same kom læresveinarne hans. Dei undra seg yver at han tala med ei kvinna; like vel var det ingen som sagde: «Kva vil du henne?» eller: «Kvi talar du med henne?»
And upon this came his disciples and wondered that He talked with the woman: (though none of them said, What dost thou seek? or, Why dost thou talk with her?)
28 So let kvinna vatskrukka si standa, og gjekk av stad til byen og sagde til folki:
therefore the woman left her water-pot, and went away into the city,
29 «Kom, so skal de sjå ein mann som hev sagt meg alt eg hev gjort! Skal tru han er Messias?»
and saith to the people, Come, see a man who hath told me all that ever I did; is not this the Christ?
30 Då gjekk dei ut or byen. Med dei var på vegen til honom,
They therefore went out of the city, and came to Him.
31 bad læresveinarne honom: «Et, rabbi!»
In the mean time his disciples addressed Him, saying, Master, eat.
32 Han svara: «Eg hev ein mat som ikkje de veit um.»
But He said unto them, I have food to eat, which ye know not of.
33 Då sagde læresveinarne seg imillom: «Tru nokon hev bore mat til honom?»
Therefore the disciples said one to another, Hath any one brought Him aught to eat?
34 Jesus segjer til deim: «Min mat er at eg gjer det han vil som sende meg, og fullfører hans verk.
Jesus saith unto them, My food is to do the will of Him that sent me, and to finish his work.
35 Segjer ikkje de: «Det er endå fire månader fyrr hausten kjem?» Men høyr kva eg segjer dykk: Lyft upp augo dykkar og skoda åkrane, korleis dei alt gulnar mot hausten.
Do not ye say, it is yet four months, and then cometh harvest? Behold, lift up your eyes, and see the fields, they are already white for harvest.
36 Den som haustar fær løn, og samlar grøda til ævelegt liv, so dei skal få gleda seg saman både den som sår og den som haustar. (aiōnios g166)
And he that reapeth receiveth wages, and gathereth the fruit together unto life eternal: that both he that soweth and he that reapeth may rejoice together; (aiōnios g166)
37 For her høver det ordet: «Det er ein som sår og ein annan som haustar.»
for herein the saying is verified, that one soweth, and another reapeth,
38 Eg hev sendt dykk ut til å hausta det som de ikkje hev havt noko arbeidt med; andre hev havt arbeidet, og de hev gjenge inn i arbeidet deira.»
in as much as I have sent you to reap that on which ye have not laboured: others have laboured, and ye are entered into their labors.
39 Det var mange av samaritanarne frå den byen som trudde på honom for det som kvinna hadde sagt då ho vitna: «Han hev sagt meg alt eg hev gjort!»
And many of the Samaritans of that city believed on Him, because of what the woman said, testifying, He told me all that ever I did.
40 Då no samaritanarne kom til honom, bad dei at han vilde vera hjå deim, og han vart verande der tvo dagar.
Therefore when the Samaritans came to Him, they desired Him to stay with them: and He staid there two days.
41 Og mange fleire trudde for skuld ordet han tala,
And many more believed on account of his own discourse:
42 og dei sagde til kvinna: «No trur me’kje lenger for skuld det du hev tala; for me hev sjølve høyrt honom og veit no for visst at han er den som skal frelsa verdi.»
and said to the woman, Now we believe, not because of what thou hast spoken; for we ourselves have heard Him, and know that this is indeed the Christ, the Saviour of the world.
43 Då dei tvo dagarne var lidne, tok han ut derifrå og for til Galilæa;
And after two days he departed thence, and went into Cana of Galilee.
44 for Jesus vitna sjølv at ein profet vert ikkje æra i sitt eige fedreland.
For Jesus himself had testified that a prophet hath no honor in his own country.
45 Då han no kom til Galilæa, tok galilæarane vel imot honom; dei hadde set alt det han gjorde i Jerusalem på høgtidi; for dei var sjølve komne til høgtidi.
And when He was come into Galilee, the Galileans received Him, having seen all that he did in Jerusalem at the feast: for they also went to the feast.
46 So kom han då atter til Kana i Galilæa, der han hadde gjort vatn til vin. I Kapernaum var det ein kongsmann som hadde ein sjuk son.
Therefore Jesus came again into Cana of Galilee, where He had made the water wine.
47 Då han fekk høyra at Jesus hadde teke ut frå Judæa og var komen til Galilæa, gjekk han til honom og bad at han vilde koma ned og lækja son hans; for han låg på det siste.
And there was a certain nobleman, whose son was sick at Capernaum: who, when he heard that Jesus was come out of Judea into Galilee, went to Him, and intreated Him, that he would come down and heal his son; for he was at the point of death.
48 Jesus svara: «Ser de’kje teikn og under, so trur de ikkje.»
Jesus therefore said unto him, Except ye see signs and wonders ye will not believe.
49 Kongsmannen segjer til honom: «Herre, kom ned innan barnet mitt døyr!»
The nobleman saith unto Him, Lord, come down before my child die.
50 Jesus segjer til honom: «Gakk heim att! Son din liver.» Mannen trudde det Jesus sagde til honom og gjekk.
Jesus saith unto him, Go, thy son is well. And the man believed what Jesus said unto him, and went his way.
51 Då han alt var på heimvegen, kom tenarane hans imot honom og sagde at guten hans livde.
And as he was now going down, his servants met him and told him, saying, Thy son is well.
52 So spurde han deim kva tid det hadde vorte betre med honom. «I går den sjuande timen slepte sotti honom, » sagde dei.
He inquired therefore of them the hour in which he grew better: and they said unto him, Yesterday at the seventh hour the fever left him.
53 Då skyna faren at det var i den same timen som Jesus hadde sagt til honom: «Son din liver, » og han trudde, både han og heile hans hus.
So the father knew that it was in that same hour, in which Jesus said to him, Thy son is well. And he and his whole family believed.
54 Dette var det andre teiknet Jesus gjorde då han no atter kom frå Judæa til Galilæa.
This is the second miracle that Jesus wrought, upon coming out of Judea into Galilee.
