< Johannes 4 >

1 Då no Jesus fekk vita at farisæarane hadde høyrt han vann fleire læresveinar og døypte fleire enn Johannes
ਯੀਸ਼ੁਃ ਸ੍ਵਯੰ ਨਾਮੱਜਯਤ੍ ਕੇਵਲੰ ਤਸ੍ਯ ਸ਼ਿਸ਼਼੍ਯਾ ਅਮੱਜਯਤ੍ ਕਿਨ੍ਤੁ ਯੋਹਨੋ(ਅ)ਧਿਕਸ਼ਿਸ਼਼੍ਯਾਨ੍ ਸ ਕਰੋਤਿ ਮੱਜਯਤਿ ਚ,
2 - endå det var ikkje Jesus sjølv som døypte, men læresveinarne hans -
ਫਿਰੂਸ਼ਿਨ ਇਮਾਂ ਵਾਰ੍ੱਤਾਮਸ਼੍ਰੁʼਣ੍ਵਨ੍ ਇਤਿ ਪ੍ਰਭੁਰਵਗਤ੍ਯ
3 so tok han ut frå Judæa og for til Galilæa att.
ਯਿਹੂਦੀਯਦੇਸ਼ੰ ਵਿਹਾਯ ਪੁਨ ਰ੍ਗਾਲੀਲਮ੍ ਆਗਤ੍|
4 Han laut fara gjenom Samaria,
ਤਤਃ ਸ਼ੋਮਿਰੋਣਪ੍ਰਦੇਸ਼ਸ੍ਯ ਮਦ੍ਯੇਨ ਤੇਨ ਗਨ੍ਤਵ੍ਯੇ ਸਤਿ
5 og kom då til ein by i Samaria som heiter Sykar og ligg tett ved den marki som Jakob gav Josef, son sin.
ਯਾਕੂਬ੍ ਨਿਜਪੁਤ੍ਰਾਯ ਯੂਸ਼਼ਫੇ ਯਾਂ ਭੂਮਿਮ੍ ਅਦਦਾਤ੍ ਤਤ੍ਸਮੀਪਸ੍ਥਾਯਿ ਸ਼ੋਮਿਰੋਣਪ੍ਰਦੇਸ਼ਸ੍ਯ ਸੁਖਾਰ੍ ਨਾਮ੍ਨਾ ਵਿਖ੍ਯਾਤਸ੍ਯ ਨਗਰਸ੍ਯ ਸੰਨਿਧਾਵੁਪਾਸ੍ਥਾਤ੍|
6 Der var Jakobs-kjelda. Jesus var trøytt etter ferdi, og sette seg beint ned der innmed kjelda; det var ikring den sette timen.
ਤਤ੍ਰ ਯਾਕੂਬਃ ਪ੍ਰਹਿਰਾਸੀਤ੍; ਤਦਾ ਦ੍ਵਿਤੀਯਯਾਮਵੇਲਾਯਾਂ ਜਾਤਾਯਾਂ ਸ ਮਾਰ੍ਗੇ ਸ਼੍ਰਮਾਪੰਨਸ੍ਤਸ੍ਯ ਪ੍ਰਹੇਃ ਪਾਰ੍ਸ਼੍ਵੇ ਉਪਾਵਿਸ਼ਤ੍|
7 Då kjem det ei kvinna frå Samaria og vil draga upp vatn. Jesus segjer til henne: «Lat meg få drikka!»
ਏਤਰ੍ਹਿ ਕਾਚਿਤ੍ ਸ਼ੋਮਿਰੋਣੀਯਾ ਯੋਸ਼਼ਿਤ੍ ਤੋਯੋੱਤੋਲਨਾਰ੍ਥਮ੍ ਤਤ੍ਰਾਗਮਤ੍
8 For læresveinarne hans hadde gjenge inn til byen og skulde kjøpa mat.
ਤਦਾ ਸ਼ਿਸ਼਼੍ਯਾਃ ਖਾਦ੍ਯਦ੍ਰਵ੍ਯਾਣਿ ਕ੍ਰੇਤੁੰ ਨਗਰਮ੍ ਅਗੱਛਨ੍|
9 «Korleis hev det seg, » segjer den samaritanske kvinna, «at du, som er jøde, bed meg, ei samaritansk kvinna, um drikka?» - for jødarne hev ikkje nokoslag samlag med samaritanarne.
ਯੀਸ਼ੁਃ ਸ਼ੋਮਿਰੋਣੀਯਾਂ ਤਾਂ ਯੋਸ਼਼ਿਤਮ੍ ਵ੍ਯਾਹਾਰ੍ਸ਼਼ੀਤ੍ ਮਹ੍ਯੰ ਕਿਞ੍ਚਿਤ੍ ਪਾਨੀਯੰ ਪਾਤੁੰ ਦੇਹਿ| ਕਿਨ੍ਤੁ ਸ਼ੋਮਿਰੋਣੀਯੈਃ ਸਾਕੰ ਯਿਹੂਦੀਯਲੋਕਾ ਨ ਵ੍ਯਵਾਹਰਨ੍ ਤਸ੍ਮਾੱਧੇਤੋਃ ਸਾਕਥਯਤ੍ ਸ਼ੋਮਿਰੋਣੀਯਾ ਯੋਸ਼਼ਿਤਦਹੰ ਤ੍ਵੰ ਯਿਹੂਦੀਯੋਸਿ ਕਥੰ ਮੱਤਃ ਪਾਨੀਯੰ ਪਾਤੁਮ੍ ਇੱਛਸਿ?
10 Jesus svara: «Dersom du kjende Guds gåva, og visste kven han er, han som bed deg um drikka, so bad du honom, og han gav deg livande vatn.»
ਤਤੋ ਯੀਸ਼ੁਰਵਦਦ੍ ਈਸ਼੍ਵਰਸ੍ਯ ਯੱਦਾਨੰ ਤਤ੍ਕੀਦ੍ਰੁʼਕ੍ ਪਾਨੀਯੰ ਪਾਤੁੰ ਮਹ੍ਯੰ ਦੇਹਿ ਯ ਇੱਥੰ ਤ੍ਵਾਂ ਯਾਚਤੇ ਸ ਵਾ ਕ ਇਤਿ ਚੇਦਜ੍ਞਾਸ੍ਯਥਾਸ੍ਤਰ੍ਹਿ ਤਮਯਾਚਿਸ਼਼੍ਯਥਾਃ ਸ ਚ ਤੁਭ੍ਯਮਮ੍ਰੁʼਤੰ ਤੋਯਮਦਾਸ੍ਯਤ੍|
11 «Herre, » segjer kvinna, «du hev ingen ting å draga upp med, og brunnen er djup! Kvar hev du då det livande vatnet frå?
ਤਦਾ ਸਾ ਸੀਮਨ੍ਤਿਨੀ ਭਾਸ਼਼ਿਤਵਤਿ, ਹੇ ਮਹੇੱਛ ਪ੍ਰਹਿਰ੍ਗਮ੍ਭੀਰੋ ਭਵਤੋ ਨੀਰੋੱਤੋਲਨਪਾਤ੍ਰੰ ਨਾਸ੍ਤੀ ਚ ਤਸ੍ਮਾਤ੍ ਤਦਮ੍ਰੁʼਤੰ ਕੀਲਾਲੰ ਕੁਤਃ ਪ੍ਰਾਪ੍ਸ੍ਯਸਿ?
12 Er då du større enn Jakob, ættfaren vår, som hev gjeve oss brunnen? han hev sjølv drukke av honom, og sønerne og feet hans med.»
ਯੋਸ੍ਮਭ੍ਯਮ੍ ਇਮਮਨ੍ਧੂੰ ਦਦੌ, ਯਸ੍ਯ ਚ ਪਰਿਜਨਾ ਗੋਮੇਸ਼਼ਾਦਯਸ਼੍ਚ ਸਰ੍ੱਵੇ(ਅ)ਸ੍ਯ ਪ੍ਰਹੇਃ ਪਾਨੀਯੰ ਪਪੁਰੇਤਾਦ੍ਰੁʼਸ਼ੋ ਯੋਸ੍ਮਾਕੰ ਪੂਰ੍ੱਵਪੁਰੁਸ਼਼ੋ ਯਾਕੂਬ੍ ਤਸ੍ਮਾਦਪਿ ਭਵਾਨ੍ ਮਹਾਨ੍ ਕਿੰ?
13 Jesus svara: «Kvar den som drikk av dette vatnet, vert tyrst att,
ਤਤੋ ਯੀਸ਼ੁਰਕਥਯਦ੍ ਇਦੰ ਪਾਨੀਯੰ ਸਃ ਪਿਵਤਿ ਸ ਪੁਨਸ੍ਤ੍ਰੁʼਸ਼਼ਾਰ੍ੱਤੋ ਭਵਿਸ਼਼੍ਯਤਿ,
14 men den som drikk av det vatnet eg vil gjeva honom, vert aldri tyrst meir; for det vatnet eg gjev honom, vert i honom til ei kjelda med vatn som vell upp til ævelegt liv.» (aiōn g165, aiōnios g166)
ਕਿਨ੍ਤੁ ਮਯਾ ਦੱਤੰ ਪਾਨੀਯੰ ਯਃ ਪਿਵਤਿ ਸ ਪੁਨਃ ਕਦਾਪਿ ਤ੍ਰੁʼਸ਼਼ਾਰ੍ੱਤੋ ਨ ਭਵਿਸ਼਼੍ਯਤਿ| ਮਯਾ ਦੱਤਮ੍ ਇਦੰ ਤੋਯੰ ਤਸ੍ਯਾਨ੍ਤਃ ਪ੍ਰਸ੍ਰਵਣਰੂਪੰ ਭੂਤ੍ਵਾ ਅਨਨ੍ਤਾਯੁਰ੍ਯਾਵਤ੍ ਸ੍ਰੋਸ਼਼੍ਯਤਿ| (aiōn g165, aiōnios g166)
15 «Herre, » sagde kvinna, «gjev meg det vatnet, so eg ikkje vert tyrst meir, og ikkje treng koma alt hit og draga upp vatn!»
ਤਦਾ ਸਾ ਵਨਿਤਾਕਥਯਤ੍ ਹੇ ਮਹੇੱਛ ਤਰ੍ਹਿ ਮਮ ਪੁਨਃ ਪੀਪਾਸਾ ਯਥਾ ਨ ਜਾਯਤੇ ਤੋਯੋੱਤੋਲਨਾਯ ਯਥਾਤ੍ਰਾਗਮਨੰ ਨ ਭਵਤਿ ਚ ਤਦਰ੍ਥੰ ਮਹ੍ਯੰ ਤੱਤੋਯੰ ਦੇਹੀ|
16 Han segjer til henne: «Gakk og henta mannen din, og kom hit att!»
ਤਤੋ ਯੀਸ਼ੂਰਵਦਦ੍ਯਾਹਿ ਤਵ ਪਤਿਮਾਹੂਯ ਸ੍ਥਾਨੇ(ਅ)ਤ੍ਰਾਗੱਛ|
17 «Eg hev ingen mann, » svara kvinna. «Det er rett som du segjer, at du ikkje hev nokon mann, » sagde Jesus;
ਸਾ ਵਾਮਾਵਦਤ੍ ਮਮ ਪਤਿਰ੍ਨਾਸ੍ਤਿ| ਯੀਸ਼ੁਰਵਦਤ੍ ਮਮ ਪਤਿਰ੍ਨਾਸ੍ਤੀਤਿ ਵਾਕ੍ਯੰ ਭਦ੍ਰਮਵੋਚਃ|
18 «for du hev havt fem menner, og den du hev no, er ikkje din mann. No sagde du sant.»
ਯਤਸ੍ਤਵ ਪਞ੍ਚ ਪਤਯੋਭਵਨ੍ ਅਧੁਨਾ ਤੁ ਤ੍ਵਯਾ ਸਾਰ੍ੱਧੰ ਯਸ੍ਤਿਸ਼਼੍ਠਤਿ ਸ ਤਵ ਭਰ੍ੱਤਾ ਨ ਵਾਕ੍ਯਮਿਦੰ ਸਤ੍ਯਮਵਾਦਿਃ|
19 «Herre, eg ser at du er ein profet!» sagde kvinna.
ਤਦਾ ਸਾ ਮਹਿਲਾ ਗਦਿਤਵਤਿ ਹੇ ਮਹੇੱਛ ਭਵਾਨ੍ ਏਕੋ ਭਵਿਸ਼਼੍ਯਦ੍ਵਾਦੀਤਿ ਬੁੱਧੰ ਮਯਾ|
20 «Federne våre tilbad Gud på dette fjellet, og de segjer at det er i Jerusalem ein skal tilbeda honom.»
ਅਸ੍ਮਾਕੰ ਪਿਤ੍ਰੁʼਲੋਕਾ ਏਤਸ੍ਮਿਨ੍ ਸ਼ਿਲੋੱਚਯੇ(ਅ)ਭਜਨ੍ਤ, ਕਿਨ੍ਤੁ ਭਵਦ੍ਭਿਰੁਚ੍ਯਤੇ ਯਿਰੂਸ਼ਾਲਮ੍ ਨਗਰੇ ਭਜਨਯੋਗ੍ਯੰ ਸ੍ਥਾਨਮਾਸ੍ਤੇ|
21 Jesus segjer til henne: «Tru meg, kvinna; det kjem ei tid då de ikkje skal tilbeda Faderen på dette fjellet og ikkje i Jerusalem heller.
ਯੀਸ਼ੁਰਵੋਚਤ੍ ਹੇ ਯੋਸ਼਼ਿਤ੍ ਮਮ ਵਾਕ੍ਯੇ ਵਿਸ਼੍ਵਸਿਹਿ ਯਦਾ ਯੂਯੰ ਕੇਵਲਸ਼ੈਲੇ(ਅ)ਸ੍ਮਿਨ੍ ਵਾ ਯਿਰੂਸ਼ਾਲਮ੍ ਨਗਰੇ ਪਿਤੁਰ੍ਭਜਨੰ ਨ ਕਰਿਸ਼਼੍ਯਧ੍ਵੇ ਕਾਲ ਏਤਾਦ੍ਰੁʼਸ਼ ਆਯਾਤਿ|
22 De tilbed det de ikkje kjenner, me tilbed det me kjenner; for frelsa kjem frå jødarne.
ਯੂਯੰ ਯੰ ਭਜਧ੍ਵੇ ਤੰ ਨ ਜਾਨੀਥ, ਕਿਨ੍ਤੁ ਵਯੰ ਯੰ ਭਜਾਮਹੇ ਤੰ ਜਾਨੀਮਹੇ, ਯਤੋ ਯਿਹੂਦੀਯਲੋਕਾਨਾਂ ਮਧ੍ਯਾਤ੍ ਪਰਿਤ੍ਰਾਣੰ ਜਾਯਤੇ|
23 Men det kjem ei tid, og ho hev alt kome, då dei rette tilbedarane skal tilbeda Faderen i ånd og sanning; for slike tilbedarar er det Faderen vil hava.
ਕਿਨ੍ਤੁ ਯਦਾ ਸਤ੍ਯਭਕ੍ਤਾ ਆਤ੍ਮਨਾ ਸਤ੍ਯਰੂਪੇਣ ਚ ਪਿਤੁਰ੍ਭਜਨੰ ਕਰਿਸ਼਼੍ਯਨ੍ਤੇ ਸਮਯ ਏਤਾਦ੍ਰੁʼਸ਼ ਆਯਾਤਿ, ਵਰਮ੍ ਇਦਾਨੀਮਪਿ ਵਿਦ੍ਯਤੇ; ਯਤ ਏਤਾਦ੍ਰੁʼਸ਼ੋ ਭਤ੍ਕਾਨ੍ ਪਿਤਾ ਚੇਸ਼਼੍ਟਤੇ|
24 Gud er ånd, og dei som tilbed honom, lyt tilbeda i ånd og sanning.»
ਈਸ਼੍ਵਰ ਆਤ੍ਮਾ; ਤਤਸ੍ਤਸ੍ਯ ਯੇ ਭਕ੍ਤਾਸ੍ਤੈਃ ਸ ਆਤ੍ਮਨਾ ਸਤ੍ਯਰੂਪੇਣ ਚ ਭਜਨੀਯਃ|
25 Kvinna segjer til honom: «Eg veit at Messias kjem» - Messias er det same som Kristus -; «når han kjem, skal han læra oss alt.»
ਤਦਾ ਸਾ ਮਹਿਲਾਵਾਦੀਤ੍ ਖ੍ਰੀਸ਼਼੍ਟਨਾਮ੍ਨਾ ਵਿਖ੍ਯਾਤੋ(ਅ)ਭਿਸ਼਼ਿਕ੍ਤਃ ਪੁਰੁਸ਼਼ ਆਗਮਿਸ਼਼੍ਯਤੀਤਿ ਜਾਨਾਮਿ ਸ ਚ ਸਰ੍ੱਵਾਃ ਕਥਾ ਅਸ੍ਮਾਨ੍ ਜ੍ਞਾਪਯਿਸ਼਼੍ਯਤਿ|
26 Jesus segjer til henne: «Det er eg - eg som talar med deg.»
ਤਤੋ ਯੀਸ਼ੁਰਵਦਤ੍ ਤ੍ਵਯਾ ਸਾਰ੍ੱਧੰ ਕਥਨੰ ਕਰੋਮਿ ਯੋ(ਅ)ਹਮ੍ ਅਹਮੇਵ ਸ ਪੁਰੁਸ਼਼ਃ|
27 I det same kom læresveinarne hans. Dei undra seg yver at han tala med ei kvinna; like vel var det ingen som sagde: «Kva vil du henne?» eller: «Kvi talar du med henne?»
ਏਤਸ੍ਮਿਨ੍ ਸਮਯੇ ਸ਼ਿਸ਼਼੍ਯਾ ਆਗਤ੍ਯ ਤਥਾ ਸ੍ਤ੍ਰਿਯਾ ਸਾਰ੍ੱਧੰ ਤਸ੍ਯ ਕਥੋਪਕਥਨੇ ਮਹਾਸ਼੍ਚਰ੍ੱਯਮ੍ ਅਮਨ੍ਯਨ੍ਤ ਤਥਾਪਿ ਭਵਾਨ੍ ਕਿਮਿੱਛਤਿ? ਯਦ੍ਵਾ ਕਿਮਰ੍ਥਮ੍ ਏਤਯਾ ਸਾਰ੍ੱਧੰ ਕਥਾਂ ਕਥਯਤਿ? ਇਤਿ ਕੋਪਿ ਨਾਪ੍ਰੁʼੱਛਤ੍|
28 So let kvinna vatskrukka si standa, og gjekk av stad til byen og sagde til folki:
ਤਤਃ ਪਰੰ ਸਾ ਨਾਰੀ ਕਲਸ਼ੰ ਸ੍ਥਾਪਯਿਤ੍ਵਾ ਨਗਰਮਧ੍ਯੰ ਗਤ੍ਵਾ ਲੋਕੇਭ੍ਯੋਕਥਾਯਦ੍
29 «Kom, so skal de sjå ein mann som hev sagt meg alt eg hev gjort! Skal tru han er Messias?»
ਅਹੰ ਯਦ੍ਯਤ੍ ਕਰ੍ੰਮਾਕਰਵੰ ਤਤ੍ਸਰ੍ੱਵੰ ਮਹ੍ਯਮਕਥਯਦ੍ ਏਤਾਦ੍ਰੁʼਸ਼ੰ ਮਾਨਵਮੇਕਮ੍ ਆਗਤ੍ਯ ਪਸ਼੍ਯਤ ਰੁ ਕਿਮ੍ ਅਭਿਸ਼਼ਿਕ੍ਤੋ ਨ ਭਵਤਿ?
30 Då gjekk dei ut or byen. Med dei var på vegen til honom,
ਤਤਸ੍ਤੇ ਨਗਰਾਦ੍ ਬਹਿਰਾਗਤ੍ਯ ਤਾਤਸ੍ਯ ਸਮੀਪਮ੍ ਆਯਨ੍|
31 bad læresveinarne honom: «Et, rabbi!»
ਏਤਰ੍ਹਿ ਸ਼ਿਸ਼਼੍ਯਾਃ ਸਾਧਯਿਤ੍ਵਾ ਤੰ ਵ੍ਯਾਹਾਰ੍ਸ਼਼ੁਃ ਹੇ ਗੁਰੋ ਭਵਾਨ੍ ਕਿਞ੍ਚਿਦ੍ ਭੂਕ੍ਤਾਂ|
32 Han svara: «Eg hev ein mat som ikkje de veit um.»
ਤਤਃ ਸੋਵਦਦ੍ ਯੁਸ਼਼੍ਮਾਭਿਰ੍ਯੰਨ ਜ੍ਞਾਯਤੇ ਤਾਦ੍ਰੁʼਸ਼ੰ ਭਕ੍ਸ਼਼੍ਯੰ ਮਮਾਸ੍ਤੇ|
33 Då sagde læresveinarne seg imillom: «Tru nokon hev bore mat til honom?»
ਤਦਾ ਸ਼ਿਸ਼਼੍ਯਾਃ ਪਰਸ੍ਪਰੰ ਪ੍ਰਸ਼਼੍ਟੁਮ੍ ਆਰਮ੍ਭਨ੍ਤ, ਕਿਮਸ੍ਮੈ ਕੋਪਿ ਕਿਮਪਿ ਭਕ੍ਸ਼਼੍ਯਮਾਨੀਯ ਦੱਤਵਾਨ੍?
34 Jesus segjer til deim: «Min mat er at eg gjer det han vil som sende meg, og fullfører hans verk.
ਯੀਸ਼ੁਰਵੋਚਤ੍ ਮਤ੍ਪ੍ਰੇਰਕਸ੍ਯਾਭਿਮਤਾਨੁਰੂਪਕਰਣੰ ਤਸ੍ਯੈਵ ਕਰ੍ੰਮਸਿੱਧਿਕਾਰਣਞ੍ਚ ਮਮ ਭਕ੍ਸ਼਼੍ਯੰ|
35 Segjer ikkje de: «Det er endå fire månader fyrr hausten kjem?» Men høyr kva eg segjer dykk: Lyft upp augo dykkar og skoda åkrane, korleis dei alt gulnar mot hausten.
ਮਾਸਚਤੁਸ਼਼੍ਟਯੇ ਜਾਤੇ ਸ਼ਸ੍ਯਕਰ੍ੱਤਨਸਮਯੋ ਭਵਿਸ਼਼੍ਯਤੀਤਿ ਵਾਕ੍ਯੰ ਯੁਸ਼਼੍ਮਾਭਿਃ ਕਿੰ ਨੋਦ੍ਯਤੇ? ਕਿਨ੍ਤ੍ਵਹੰ ਵਦਾਮਿ, ਸ਼ਿਰ ਉੱਤੋਲ੍ਯ ਕ੍ਸ਼਼ੇਤ੍ਰਾਣਿ ਪ੍ਰਤਿ ਨਿਰੀਕ੍ਸ਼਼੍ਯ ਪਸ਼੍ਯਤ, ਇਦਾਨੀਂ ਕਰ੍ੱਤਨਯੋਗ੍ਯਾਨਿ ਸ਼ੁਕ੍ਲਵਰ੍ਣਾਨ੍ਯਭਵਨ੍|
36 Den som haustar fær løn, og samlar grøda til ævelegt liv, so dei skal få gleda seg saman både den som sår og den som haustar. (aiōnios g166)
ਯਸ਼੍ਛਿਨੱਤਿ ਸ ਵੇਤਨੰ ਲਭਤੇ ਅਨਨ੍ਤਾਯੁਃਸ੍ਵਰੂਪੰ ਸ਼ਸ੍ਯੰ ਸ ਗ੍ਰੁʼਹ੍ਲਾਤਿ ਚ, ਤੇਨੈਵ ਵਪ੍ਤਾ ਛੇੱਤਾ ਚ ਯੁਗਪਦ੍ ਆਨਨ੍ਦਤਃ| (aiōnios g166)
37 For her høver det ordet: «Det er ein som sår og ein annan som haustar.»
ਇੱਥੰ ਸਤਿ ਵਪਤ੍ਯੇਕਸ਼੍ਛਿਨਤ੍ਯਨ੍ਯ ਇਤਿ ਵਚਨੰ ਸਿੱਧ੍ਯਤਿ|
38 Eg hev sendt dykk ut til å hausta det som de ikkje hev havt noko arbeidt med; andre hev havt arbeidet, og de hev gjenge inn i arbeidet deira.»
ਯਤ੍ਰ ਯੂਯੰ ਨ ਪਰ੍ੱਯਸ਼੍ਰਾਮ੍ਯਤ ਤਾਦ੍ਰੁʼਸ਼ੰ ਸ਼ਸ੍ਯੰ ਛੇੱਤੁੰ ਯੁਸ਼਼੍ਮਾਨ੍ ਪ੍ਰੈਰਯਮ੍ ਅਨ੍ਯੇ ਜਨਾਃਪਰ੍ੱਯਸ਼੍ਰਾਮ੍ਯਨ੍ ਯੂਯੰ ਤੇਸ਼਼ਾਂ ਸ਼੍ਰਗਸ੍ਯ ਫਲਮ੍ ਅਲਭਧ੍ਵਮ੍|
39 Det var mange av samaritanarne frå den byen som trudde på honom for det som kvinna hadde sagt då ho vitna: «Han hev sagt meg alt eg hev gjort!»
ਯਸ੍ਮਿਨ੍ ਕਾਲੇ ਯਦ੍ਯਤ੍ ਕਰ੍ੰਮਾਕਾਰ੍ਸ਼਼ੰ ਤਤ੍ਸਰ੍ੱਵੰ ਸ ਮਹ੍ਯਮ੍ ਅਕਥਯਤ੍ ਤਸ੍ਯਾ ਵਨਿਤਾਯਾ ਇਦੰ ਸਾਕ੍ਸ਼਼੍ਯਵਾਕ੍ਯੰ ਸ਼੍ਰੁਤ੍ਵਾ ਤੰਨਗਰਨਿਵਾਸਿਨੋ ਬਹਵਃ ਸ਼ੋਮਿਰੋਣੀਯਲੋਕਾ ਵ੍ਯਸ਼੍ਵਸਨ੍|
40 Då no samaritanarne kom til honom, bad dei at han vilde vera hjå deim, og han vart verande der tvo dagar.
ਤਥਾ ਚ ਤਸ੍ਯਾਨ੍ਤਿਕੇ ਸਮੁਪਸ੍ਥਾਯ ਸ੍ਵੇਸ਼਼ਾਂ ਸੰਨਿਧੌ ਕਤਿਚਿਦ੍ ਦਿਨਾਨਿ ਸ੍ਥਾਤੁੰ ਤਸ੍ਮਿਨ੍ ਵਿਨਯਮ੍ ਅਕੁਰ੍ੱਵਾਨ ਤਸ੍ਮਾਤ੍ ਸ ਦਿਨਦ੍ਵਯੰ ਤਤ੍ਸ੍ਥਾਨੇ ਨ੍ਯਵਸ਼਼੍ਟਤ੍
41 Og mange fleire trudde for skuld ordet han tala,
ਤਤਸ੍ਤਸ੍ਯੋਪਦੇਸ਼ੇਨ ਬਹਵੋ(ਅ)ਪਰੇ ਵਿਸ਼੍ਵਸ੍ਯ
42 og dei sagde til kvinna: «No trur me’kje lenger for skuld det du hev tala; for me hev sjølve høyrt honom og veit no for visst at han er den som skal frelsa verdi.»
ਤਾਂ ਯੋਸ਼਼ਾਮਵਦਨ੍ ਕੇਵਲੰ ਤਵ ਵਾਕ੍ਯੇਨ ਪ੍ਰਤੀਮ ਇਤਿ ਨ, ਕਿਨ੍ਤੁ ਸ ਜਗਤੋ(ਅ)ਭਿਸ਼਼ਿਕ੍ਤਸ੍ਤ੍ਰਾਤੇਤਿ ਤਸ੍ਯ ਕਥਾਂ ਸ਼੍ਰੁਤ੍ਵਾ ਵਯੰ ਸ੍ਵਯਮੇਵਾਜ੍ਞਾਸਮਹਿ|
43 Då dei tvo dagarne var lidne, tok han ut derifrå og for til Galilæa;
ਸ੍ਵਦੇਸ਼ੇ ਭਵਿਸ਼਼੍ਯਦ੍ਵਕ੍ਤੁਃ ਸਤ੍ਕਾਰੋ ਨਾਸ੍ਤੀਤਿ ਯਦ੍ਯਪਿ ਯੀਸ਼ੁਃ ਪ੍ਰਮਾਣੰ ਦਤ੍ਵਾਕਥਯਤ੍
44 for Jesus vitna sjølv at ein profet vert ikkje æra i sitt eige fedreland.
ਤਥਾਪਿ ਦਿਵਸਦ੍ਵਯਾਤ੍ ਪਰੰ ਸ ਤਸ੍ਮਾਤ੍ ਸ੍ਥਾਨਾਦ੍ ਗਾਲੀਲੰ ਗਤਵਾਨ੍|
45 Då han no kom til Galilæa, tok galilæarane vel imot honom; dei hadde set alt det han gjorde i Jerusalem på høgtidi; for dei var sjølve komne til høgtidi.
ਅਨਨ੍ਤਰੰ ਯੇ ਗਾਲੀਲੀ ਲਿਯਲੋਕਾ ਉਤ੍ਸਵੇ ਗਤਾ ਉਤ੍ਸਵਸਮਯੇ ਯਿਰੂਸ਼ਲਮ੍ ਨਗਰੇ ਤਸ੍ਯ ਸਰ੍ੱਵਾਃ ਕ੍ਰਿਯਾ ਅਪਸ਼੍ਯਨ੍ ਤੇ ਗਾਲੀਲਮ੍ ਆਗਤੰ ਤਮ੍ ਆਗ੍ਰੁʼਹ੍ਲਨ੍|
46 So kom han då atter til Kana i Galilæa, der han hadde gjort vatn til vin. I Kapernaum var det ein kongsmann som hadde ein sjuk son.
ਤਤਃ ਪਰਮ੍ ਯੀਸ਼ੁ ਰ੍ਯਸ੍ਮਿਨ੍ ਕਾੰਨਾਨਗਰੇ ਜਲੰ ਦ੍ਰਾਕ੍ਸ਼਼ਾਰਸਮ੍ ਆਕਰੋਤ੍ ਤਤ੍ ਸ੍ਥਾਨੰ ਪੁਨਰਗਾਤ੍| ਤਸ੍ਮਿੰਨੇਵ ਸਮਯੇ ਕਸ੍ਯਚਿਦ੍ ਰਾਜਸਭਾਸ੍ਤਾਰਸ੍ਯ ਪੁਤ੍ਰਃ ਕਫਰ੍ਨਾਹੂਮਪੁਰੀ ਰੋਗਗ੍ਰਸ੍ਤ ਆਸੀਤ੍|
47 Då han fekk høyra at Jesus hadde teke ut frå Judæa og var komen til Galilæa, gjekk han til honom og bad at han vilde koma ned og lækja son hans; for han låg på det siste.
ਸ ਯੇਹੂਦੀਯਦੇਸ਼ਾਦ੍ ਯੀਸ਼ੋ ਰ੍ਗਾਲੀਲਾਗਮਨਵਾਰ੍ੱਤਾਂ ਨਿਸ਼ਮ੍ਯ ਤਸ੍ਯ ਸਮੀਪੰ ਗਤ੍ਵਾ ਪ੍ਰਾਰ੍ਥ੍ਯ ਵ੍ਯਾਹ੍ਰੁʼਤਵਾਨ੍ ਮਮ ਪੁਤ੍ਰਸ੍ਯ ਪ੍ਰਾਯੇਣ ਕਾਲ ਆਸੰਨਃ ਭਵਾਨ੍ ਆਗਤ੍ਯ ਤੰ ਸ੍ਵਸ੍ਥੰ ਕਰੋਤੁ|
48 Jesus svara: «Ser de’kje teikn og under, so trur de ikkje.»
ਤਦਾ ਯੀਸ਼ੁਰਕਥਯਦ੍ ਆਸ਼੍ਚਰ੍ੱਯੰ ਕਰ੍ੰਮ ਚਿਤ੍ਰੰ ਚਿਹ੍ਨੰ ਚ ਨ ਦ੍ਰੁʼਸ਼਼੍ਟਾ ਯੂਯੰ ਨ ਪ੍ਰਤ੍ਯੇਸ਼਼੍ਯਥ|
49 Kongsmannen segjer til honom: «Herre, kom ned innan barnet mitt døyr!»
ਤਤਃ ਸ ਸਭਾਸਦਵਦਤ੍ ਹੇ ਮਹੇੱਛ ਮਮ ਪੁਤ੍ਰੇ ਨ ਮ੍ਰੁʼਤੇ ਭਵਾਨਾਗੱਛਤੁ|
50 Jesus segjer til honom: «Gakk heim att! Son din liver.» Mannen trudde det Jesus sagde til honom og gjekk.
ਯੀਸ਼ੁਸ੍ਤਮਵਦਦ੍ ਗੱਛ ਤਵ ਪੁਤ੍ਰੋ(ਅ)ਜੀਵੀਤ੍ ਤਦਾ ਯੀਸ਼ੁਨੋਕ੍ਤਵਾਕ੍ਯੇ ਸ ਵਿਸ਼੍ਵਸ੍ਯ ਗਤਵਾਨ੍|
51 Då han alt var på heimvegen, kom tenarane hans imot honom og sagde at guten hans livde.
ਗਮਨਕਾਲੇ ਮਾਰ੍ਗਮਧ੍ਯੇ ਦਾਸਾਸ੍ਤੰ ਸਾਕ੍ਸ਼਼ਾਤ੍ਪ੍ਰਾਪ੍ਯਾਵਦਨ੍ ਭਵਤਃ ਪੁਤ੍ਰੋ(ਅ)ਜੀਵੀਤ੍|
52 So spurde han deim kva tid det hadde vorte betre med honom. «I går den sjuande timen slepte sotti honom, » sagde dei.
ਤਤਃ ਕੰ ਕਾਲਮਾਰਭ੍ਯ ਰੋਗਪ੍ਰਤੀਕਾਰਾਰਮ੍ਭੋ ਜਾਤਾ ਇਤਿ ਪ੍ਰੁʼਸ਼਼੍ਟੇ ਤੈਰੁਕ੍ਤੰ ਹ੍ਯਃ ਸਾਰ੍ੱਧਦਣ੍ਡਦ੍ਵਯਾਧਿਕਦ੍ਵਿਤੀਯਯਾਮੇ ਤਸ੍ਯ ਜ੍ਵਰਤ੍ਯਾਗੋ(ਅ)ਭਵਤ੍|
53 Då skyna faren at det var i den same timen som Jesus hadde sagt til honom: «Son din liver, » og han trudde, både han og heile hans hus.
ਤਦਾ ਯੀਸ਼ੁਸ੍ਤਸ੍ਮਿਨ੍ ਕ੍ਸ਼਼ਣੇ ਪ੍ਰੋਕ੍ਤਵਾਨ੍ ਤਵ ਪੁਤ੍ਰੋ(ਅ)ਜੀਵੀਤ੍ ਪਿਤਾ ਤਦ੍ਬੁੱਧ੍ਵਾ ਸਪਰਿਵਾਰੋ ਵ੍ਯਸ਼੍ਵਸੀਤ੍|
54 Dette var det andre teiknet Jesus gjorde då han no atter kom frå Judæa til Galilæa.
ਯਿਹੂਦੀਯਦੇਸ਼ਾਦ੍ ਆਗਤ੍ਯ ਗਾਲੀਲਿ ਯੀਸ਼ੁਰੇਤਦ੍ ਦ੍ਵਿਤੀਯਮ੍ ਆਸ਼੍ਚਰ੍ੱਯਕਰ੍ੰਮਾਕਰੋਤ੍|

< Johannes 4 >