Jobs 11
1 Då tok Sofar frå Na’ama til ords og sagde:
And Zophar the Naamathite answered and said,
2 «Skal slik ei svalling ei få svar? Skal slik ein storpratar få rett?
Should not the multitude of words be answered? and should a man of much talk be justified?
3 Skal menner for din ordflaum tegja? Skal du få spotta utan skjemsla?
Should thy fictions make men hold their peace? and shouldest thou mock, and no one make [thee] ashamed?
4 Du segjer: «Rein er læra mi, eg skuldfri er i dine augo.»
For thou sayest, My doctrine is pure, and I am clean in thine eyes.
5 Men dersom berre Gud vil tala og opna munnen sin mot deg,
But oh that God would speak, and open his lips against thee;
6 og syna deg sin løynde visdom, kor han eig vit i dobbelt mål! Då skulde du nok skyna at Gud gjev deg noko til av syndi.
And that he would shew thee the secrets of wisdom, how that they are the double of what is realised; and know that God passeth by [much] of thine iniquity!
7 Skal tru Guds tankedjup du kjenner? Hev du nått fram til Allvalds grensa?
Canst thou by searching find out God? canst thou find out the Almighty to perfection?
[It is as] the heights of heaven; what wilt thou do? deeper than Sheol; what canst thou know? (Sheol h7585)
9 Lenger enn jordi strekkjer seg og breidare enn havet sjølv.
The measure thereof is longer than the earth, and broader than the sea.
10 Når han skrid fram og legg i lekkjor, stemnar til doms, kven stoggar honom?
If he pass by, and shut up, and call to judgment, who can hinder him?
11 Han kjenner deim som talar lygn; han ser den falske utan leiting.
For he knoweth vain men, and seeth wickedness when [man] doth not consider it;
12 Det tome hovud fær forstand, og asenfolen vert til mann.
Yet a senseless man will make bold, though man be born [like] the foal of a wild ass.
13 Men vil du bu ditt hjarta rett og henderne mot honom breida
If thou prepare thy heart and stretch out thy hands toward him,
14 og halda svik frå handa di og urett burte frå ditt tjeld,
If thou put far away the iniquity which is in thy hand, and let not wrong dwell in thy tents;
15 då kann du lyt’laust hovud lyfta, då stend du fast og ræddast ikkje;
Surely then shalt thou lift up thy face without spot, and thou shalt be stedfast and shalt not fear:
16 då kann du gløyma all di møda, liksom ei elv som framum rann.
For thou shalt forget misery; as waters that are passed away shalt thou remember it;
17 Klårar’ enn dagen stend ditt liv, og myrkret vert til morgongråe;
And life shall arise brighter than noonday; though thou be enshrouded in darkness, thou shalt be as the morning,
18 då er du trygg, då hev du von, du ottelaus til kvile gjeng.
And thou shalt have confidence, because there shall be hope; and having searched about [thee], thou shalt take rest in safety.
19 Du ligg, og ingen upp deg skræmer, og mange vil deg gjerne tekkjast.
Yea, thou shalt lie down, and none shall make thee afraid; and many shall seek thy favour.
20 Men augo veiknar på dei vonde; dei hev’kje nokor tilflugt meir, men ventar på å anda ut.»
But the eyes of the wicked shall fail, and [all] refuge shall vanish from them, and their hope [shall be] the breathing out of life.
