1 Mosebok 17

1 Då Abram var ni og nitti år gamall, synte Herren seg for honom, og sagde til honom: «Eg er Gud den Allvelduge. Far du fram for mi åsyn, og haldt deg ulastande,

And Abram was ninety-nine years old, and the Lord appeared to Abram and said to him, I am thy God, be well-pleasing before me, and be blameless.

2 so eg kann fremja mi pakt med deg og auka ætti di endelaust.»

And I will establish my covenant between me and thee, and I will multiply thee exceedingly.

3 Då kasta Abram seg å gruve, og Gud tala med honom, og sagde:

And Abram fell upon his face, and God spoke to him, saying,

4 «Sjå, eg er i pakt med deg, og du skal verta far åt ein fjølde med tjoder.

And I, behold! my covenant [is] with thee, and thou shalt be a father of a multitude of nations.

5 Dei skal ikkje lenger kalla deg Abram, men du skal heita Abraham: til far åt ei mengd med folkeslag vil eg gjera deg.

And thy name shall no more be called Abram, but thy name shall be Abraam, for I have made thee a father of many nations.

6 Og eg vil lata deg veksa og aukast, so du vert til mange tjoder, kongar skal ættast frå deg.

And I will increase thee very exceedingly, and I will make nations of thee, and kings shall come out of thee.

7 Og eg vil stadfesta mi pakt med deg og med ætti di etter deg, frå alder til alder, ei æveleg pakt, og vera din Gud og Gud åt ætti di etter deg.

And I will establish my covenant between thee and thy seed after thee, to their generations, for an everlasting covenant, to be thy God, and [the God] of thy seed after thee.

8 Og eg vil gjeva deg og ætti di etter deg det landet som du held til i, heile Kana’ans-landet, til eiga i all æva, og eg vil vera deira Gud.»

And I will give to thee and to thy seed after thee the land wherein thou sojournest, even all the land of Chanaan for an everlasting possession, and I will be to them a God.

9 Og Gud sagde til Abraham: «Og du skal halda pakti mi, både du og ætti di etter deg, frå alder til alder!

And God said to Abraam, Thou also shalt fully keep my covenant, thou and thy seed after thee for their generations.

10 Dette er pakti, som de skal halda, millom meg og dykk og ætti di etter deg: Alt karfolk hjå dykk skal umskjerast!

And this [is] the covenant which thou shalt fully keep between me and you, and between thy seed after thee for their generations; every male of you shall be circumcised.

11 De skal skjera av holdet på huva dykkar: det skal vera merket på pakti millom meg og dykk.

And ye shall be circumcised in the flesh of your foreskin, and it shall be for a sign of a covenant between me and you.

12 Kvart sveinbarn hjå dykk skal umskjerast, fyrst det er åtte dagar gamall, alder etter alder, både dei som er fødde i huset, og dei som er kjøpte for pengar: alle dei som er frå framande land, og ikkje er av di ætt.

And the child of eight days [old] shall be circumcised by you, every male throughout your generations, and [the servant] born in the house and he that is bought with money, of every son of a stranger, who is not of thy seed.

13 Umskjerast skal både dei som er fødde i huset ditt, og dei som er kjøpte for pengarne dine! So skal pakti mi te seg på holdet dykkar, ei æveleg pakt!

He that is born in thy house, and he that is bought with money shall be surely circumcised, and my covenant shall be on your flesh for an everlasting covenant.

14 Men den som ikkje er umskoren, den som huveholdet ikkje er avskore på, den mannen skal verta utrudd or folket sitt; han hev brote mi pakt!»

And the uncircumcised male, who shall not be circumcised in the flesh of his foreskin on the eighth day, that soul shall be utterly destroyed from its family, for he has broken my covenant.

15 Og Gud sagde til Abraham: «Saraj, kona di, skal du ikkje lenger kalla Saraj: Sara skal ho heita.

And God said to Abraam, Sara thy wife—her name shall not be called Sara, Sarrha shall be her name.

16 Og eg vil velsigna henne og gjeva deg ein son med henne og; velsigna vil eg henne, og ho skal verta til mange tjoder; kongar yver store rike skal ættast frå henne.»

And I will bless her, and give thee a son of her, and I will bless him, and he shall become nations, and kings of nations shall be of him.

17 Då kasta Abraham seg å gruve, og log. Og han sagde med seg sjølv: «Kann ein mann som er hundrad år gamall, få barn? Og Sara, som er nitti år, kann ho verta mor?»

And Abraam fell upon his face, and laughed; and spoke in his heart, saying, Shall there be a child to one who is a hundred years old, and shall Sarrha who is ninety years old, bear?

18 Og Abraham sagde til Gud: «Gjev Ismael måtte få liva og tekkjast deg!»

And Abraam said to God, Let this Ismael live before thee.

19 Då sagde Gud: «Som eg hev sagt: Sara, kona di, skal eiga ein son, og du skal kalla honom Isak, og eg vil stadfesta pakti mi med honom, ei æveleg pakt, med hans ætt etter honom!

And God said to Abraam, Yea, behold, Sarrha thy wife shall bear thee a son, and thou shalt call his name Isaac; and I will establish my covenant with him, for an everlasting covenant, to be a God to him and to his seed after him.

20 Og um Ismael, so hev eg og høyrt bøni di: Sjå, eg vil velsigna honom og lata honom veksa og aukast alt meir og meir. Tolv hovdingar skal han verta far til, og eg vil gjera honom til eit stort folk.

And concerning Ismael, behold, I have heard thee, and, behold, I have blessed him, and will increase him and multiply him exceedingly; twelve nations shall he beget, and I will make him a great nation.

21 Men pakti mi vil eg stadfesta med Isak, som Sara skal eiga eit anna år dette bil.»

But I will establish my covenant with Isaac, whom Sarrha shall bear to thee at this time, in the next year.

22 So sagde han ikkje meir til honom då. Og Gud for upp att frå Abraham.

And he left off speaking with him, and God went up from Abraam.

23 Og same dagen tok Abraham son sin, Ismael, og alle som var fødde i huset hans, og alle som var kjøpte for pengarne hans, alt karfolket i huset hans Abraham, og skar av holdet på huva deira, som Gud hadde sagt med honom.

And Abraam took Ismael his son, and all his home-born [servants], and all those bought with money, and every male of the men in the house of Abraam, and he circumcised their foreskins in the time of that day, according as God spoke to him.

24 Abraham var ni og nitti år gamall, då huveholdet vart avskore på honom.

And Abraam was ninety-nine years old, when he was circumcised in the flesh of his foreskin.

25 Og Ismael, son hans, var trettan år gamall, då huveholdet vart avskore på honom.

And Ismael his son was thirteen years old when he was circumcised in the flesh of his foreskin.

26 Denne same dagen vart dei umskorne, både Abraham og Ismael, son hans.

And at the period of that day, Abraam was circumcised, and Ismael his son,

27 Og alle karar i huset hans, både dei som var fødde i huset, og dei framande, som var kjøpte for pengar, dei vart umskorne med honom.

and all the men of his house, both those born in the house, and those bought with money of foreign nations.