Apostlenes-gjerninge 14

1 So hende det seg i Ikonium, at dei gjekk saman inn i synagoga til jødarne, og tala soleis at ein stor mengd både med jødar og grækarar trudde.

And it came to pass in Iconium that they entered together into the synagogue of the Jews, and so spake that a great multitude of both Jews and Greeks believed.

2 Men dei jødar som ikkje trudde, øste upp og sette vondt i hugen åt heidningarne imot brørne.

But the Jews who did not believe stirred up the minds of [those of] the nations and made [them] evil-affected against the brethren.

3 Dei drygde då der ei lang tid og tala frimodigt i Herren, som vitna for sitt nådeord, med di han let teikn og under verta gjorde ved deira hender.

They stayed therefore a good while, speaking boldly, [confiding] in the Lord, who gave witness to the word of his grace, giving signs and wonders to be done by their hands.

4 Og mengdi i byen sundra seg: nokre heldt med jødarne, andre med apostlarne.

And the multitude of the city was divided, and some were with the Jews and some with the apostles.

5 Men då det vart stor ågang både av heidningarne og jødarne med deira styresmenner, med di dei vilde gjera vondt med deim og steina deim,

And when an assault was making, both of [those of] the nations and [the] Jews with their rulers, to use [them] ill and stone them,

6 og då dei merka det, flydde dei til byarne i Lykaonia: Lystra og Derbe, og landet der ikring;

they, being aware of it, fled to the cities of Lycaonia, Lystra and Derbe, and the surrounding country,

7 og der forkynte dei evangeliet.

and there they were announcing the glad tidings.

8 Og i Lystra sat det ein mann som var magtlaus i føterne og hadde vore vanfør frå mors liv og aldri hadde gjenge.

And a certain man in Lystra, impotent in his feet, sat, [being] lame from his mother's womb, who had never walked.

9 Han høyrde Paulus tala, og då han stirde på honom og såg at han hadde tru på å verta lækt, sagde han med høg røyst:

This [man] heard Paul speaking, who, fixing his eyes on him, and seeing that he had faith to be healed,

10 «Statt rett upp på føterne dine!» Og han sprang upp og gjekk ikring.

said with a loud voice, Rise up straight upon thy feet: and he sprang up and walked.

11 Men då folket såg det som Paulus hadde gjort, lyfte dei røysti og sagde på lykaonisk: «Gudarne hev teke menneskjeskapnad på og er komne ned til oss.»

But the crowds, who saw what Paul had done, lifted up their voices in Lycaonian, saying, The gods, having made themselves like men, are come down to us.

12 Og dei kalla Barnabas Zeus og Paulus Hermes, av di han var den som førde ordet.

And they called Barnabas Jupiter, and Paul Mercury, because he took the lead in speaking.

13 Og presten for det Zeus-templet som var utanfor byen deira, kom til porten med uksar og kransar og vilde ofra saman med folket.

And the priest of Jupiter who was before the city, having brought bulls and garlands to the gates, would have done sacrifice along with the crowds.

14 Men då apostlarne Barnabas og Paulus høyrde det, reiv dei klædi sine sund og sprang inn i flokken,

But the apostles Barnabas and Paul, having heard [it], rent their garments, and rushed out to the crowd, crying

15 og ropa og sagde: «Menner, kva er det de gjer? Me er og menneskje under same kår som de, og me forkynner dykk evangeliet, at de skal venda dykk burt frå desse fåfengde gudar til den livande Gud, som gjorde himmelen og jordi og havet og alt som i deim er,

and saying, Men, why do ye these things? We also are men of like passions with you, preaching to you to turn from these vanities to the living God, who made the heaven, and the earth, and the sea, and all things in them;

16 han som i dei framfarne tiderne let alle heidningfolk ganga sine eigne vegar,

who in the past generations suffered all the nations to go in their own ways,

17 endå han ikkje let seg utan vitnemål, men di han gjorde godt og gav dykk regn og grøderike tider frå himmelen, og metta hjarto dykkar med føda og fagnad.»

though indeed he did not leave himself without witness, doing good, and giving to you from heaven rain and fruitful seasons, filling your hearts with food and gladness.

18 Og ved å segja dette var det med naudi dei heldt folket frå å ofra til deim.

And saying these things, they with difficulty kept the crowds from sacrificing to them.

19 Men det kom jødar dit frå Antiokia og Ikonium og eggja upp mengdi, og dei steina Paulus og drog honom ut or byen i den tru at han var slokna.

But there came Jews from Antioch and Iconium, and having persuaded the crowds and stoned Paul, drew him out of the city, supposing him to have died.

20 Men medan læresveinarne stod um honom, reiste han seg upp og gjekk inn til byen. Og dagen etter gjekk han med Barnabas ut til Derbe.

But while the disciples encircled him, he rose up and entered into the city. And on the morrow he went away with Barnabas to Derbe.

21 Og då dei hadde forkynt evangeliet der i byen og gjort mange til læresveinar, vende dei um att til Lystra og Ikonium og Antiokia,

And having announced the glad tidings to that city, and having made many disciples, they returned to Lystra, and Iconium, and Antioch,

22 og dei styrkte sjælerne hjå læresveinarne og talde deim til å halda fast ved trui og sagde: «Me lyt ganga inn i Guds rike gjenom mange trengslor.»

establishing the souls of the disciples, exhorting them to abide in the faith, and that through many tribulations we must enter into the kingdom of God.

23 Og då dei hadde valt eldste åt deim for kvar kyrkjelyd, heldt dei bøn og fasta, og yvergav deim til den Herre som dei trudde på.

And having chosen them elders in each assembly, having prayed with fastings, they committed them to the Lord, on whom they had believed.

24 Og dei drog gjenom Pisidia og kom til Pamfylia;

And having passed through Pisidia they came to Pamphylia,

25 og då dei hadde tala ordet i Perge, for dei ned til Attalia.

and having spoken the word in Perga, they came down to Attalia;

26 Derifrå siglde dei til Antiokia, der som dei hadde vorte yvergjevne til Guds nåde til den gjerning som dei hadde fullført.

and thence they sailed away to Antioch, whence they had been committed to the grace of God for the work which they had fulfilled.

27 Då dei kom dit, samla dei kyrkjelyden og fortalde kor store ting Gud hadde gjort ved deim, og at han hadde opna døri til tru for heidningarne.

And having arrived, and having brought together the assembly, they related to them all that God had done with them, and that he had opened a door of faith to the nations.

28 Og dei drygde der ikkje so kort tid saman med læresveinarne.

And they stayed no little time with the disciples.