2 Korintierne 1
1 Paulus, Jesu Kristi apostel ved Guds vilje, og broderen Timoteus til Guds kyrkjelyd som er i Korint, med alle dei heilage i heile Akaia:
PAULOS, apostle of Jeshu Meshiha, by the will of Aloha; and Timotheos a brother: to the church of Aloha which is in Kurinthos, and to all the saints who are in all Akaia.
2 Nåde vere med dykk og fred frå Gud, vår Fader, og Herren Jesus Kristus!
Grace be with you and peace, from Aloha our Father, and from our Lord Jeshu Meshiha.
3 Lova vere Gud og vår Herre Jesu Kristi Fader, miskunns Fader og all trøystings Gud,
Blessed be Aloha, the Father of our Lord Jeshu Meshiha, the Father of mercies, and the God of all consolation, who consoleth us in all our afflictions,
4 han som trøystar oss i all vår trengsla, so me kann trøysta deim som er i allslags trengsla, med den trøyst som me sjølve vert trøysta med av Gud!
that we may be able to console those who are in all afflictions by that consolation by which we are consoled of Aloha.
5 For liksom Kristi lidingar kjem rikleg yver oss, so er og vår trøyst rikleg ved Kristus.
For as the sufferings of the Meshiha abound in us, so, through the Meshiha, our consolation aboundeth also.
6 Men um me lid trengsla, so er det til dykkar trøyst og frelsa; vert me trøysta, so er det dykk til ei trøyst som viser seg verksam i tolmod i dei same lidingar som me lid;
But if we are afflicted, it is for your consolation and for your salvation that we be afflicted: and if we are consoled, it is that you may be consoled, that there may be in you perseverance to endure those sufferings which we also suffer.
7 og vår von um dykk er fast, av di me veit at liksom de hev lut i lidingarne, so skal de og hava lut i trøysti.
And our hope concerning you is steadfast: for we know that if you participate in the sufferings, you also participate in the consolation.
8 For me vil ikkje, brør, at de skal vera uvitande um den trengsla som kom yver oss i Asia, at me vart ovleg hardt nedtyngde, meir enn me kunde bera, so at me jamvel mistvila um livet;
FOR I would have you to know, my brethren, of the affliction that befell us in Asia: for we were greatly pressed beyond our strength, until our life was nigh to be dissolved,
9 ja, me hadde med oss sjølve gjort upp at me laut døy, so me ikkje skulde lita på oss sjølve, men på Gud, som vekkjer upp dei daude,
and because of these we had concluded (for) death; that we should not have hope in ourselves, but in Aloha, who raiseth the dead:
10 han som fria og friar oss frå slik daude, som me vonar og vil fria oss heretter,
who from deaths of violence delivered us, and who will again, we trust, deliver us,
11 med di de og kjem oss til hjelp med bøn, so det frå mange munnar må koma rikleg takk for oss, for den nåde som er oss gjeven.
through the help of your prayers for us; that his gift towards us may be a benefit effected for many, and many may praise him on our behalf.
12 For vår ros er dette: Vitnemålet i vårt samvit um at me i Guds heilagdom og reinleik, ikkje i kjøtleg visdom, men i Guds nåde hev ferdast i verdi, og serleg hjå dykk.
For our glorying is this, the testimony of our conscience, that in simplicity and purity, and by the grace of Aloha, we are conversant in the world; and not with the wisdom of the flesh, and especially with you yourselves.
13 For me skriv ikkje anna til dykk enn det som de les eller skynar, og eg vonar at de og skal skyna det til enden
For we write no other (things) to you than those which you know and acknowledge, and which I am confident you will acknowledge unto the end:
14 - liksom de og til deils hev skyna oss - at me er dykkar ros, liksom de og er vår på Herren Jesu dag.
even as you have in part acknowledged that we are your glorying, as you also are ours in the day of our Lord Jeshu Meshiha.
15 Og i denne tillit rådde eg meg til å koma til dykk fyrst, so de kunde få endå ein nåde,
And in this confidence I have willed from the first to come to you, that doubly you may receive benefit,
16 og fara frå dykk til Makedonia, og so koma frå Makedonia til dykk att og få fylgje av dykk til Judæa.
and that I may pass by you to Makedunia, and again from Makedunia I may come to you, and you may lead me forth unto Jihud.
17 Då eg no tok denne rådi, for eg då kann henda fram med lauslynde, eller er det etter kjøtet eg tek dei råder som eg tek, so det hjå meg skulde vera både ja, ja og nei, nei?
This then that I have purposed, have I purposed boastingly? or are they things of the flesh that I purpose, that I should have in them Yes, yes, or No, no?
18 So visst som Gud er trufast, so er vårt ord til dykk ikkje ja og nei.
Faithful is Aloha that our word with you was not Yes and No.
19 For Guds Son, Kristus Jesus, som vart forkynt hjå dykk ved oss, ved meg og Silvanus og Timoteus, han var ikkje ja og nei, men ja hev det vorte i honom.
For the Son of Aloha, Jeshu Meshiha, who by us hath been preached unto you, by me and by Sylvanas and by Timotheos, was not Yes and No, but it was Yes in him.
20 For so mange som Guds lovnader er, so hev dei i honom sitt ja og fær og i honom sitt amen, Gud til æra ved oss.
For all the promises of Aloha in him, in the Meshiha, are Yes; for which by him we give Amen to the glory of Aloha.
21 Men den som held oss faste saman med dykk i Kristus og salva oss, det er Gud,
But Aloha himself confirmeth us with you in the Meshiha, who himself hath anointed us,
22 han som sette sitt innsigle på oss og gav Anden til pant i våre hjarto.
and hath sealed us, and given us the earnest-pledge of his Spirit in our hearts.
23 Men eg kallar Gud til vitne for mi sjæl, at det var for di eg vilde spara dykk at eg ikkje endå er komen til Korint;
BUT I testify to Aloha on my soul that because I am sparing of you, I have not come to Kurinthos.
24 ikkje at me er herrar yver dykkar tru, men me er medverkande til dykkar gleda; for de stend i trui.
Not because we are lords of your faith, but are helpers of your joy; for by faith you stand.
