2 Korintierne 3
1 Byrjar me å gjeva oss sjølve lovord att? eller treng me då, liksom sume folk, til å hava lovords brev til dykk eller frå dykk?
Are we beginning again to commend ourselves? Or do we need, as do some, letters of commendation to you or from you?
2 De er vårt brev, innskrive i våre hjarto, kjent og lese av alle menneskje,
You are our letter, written in our hearts, known and read by all men,
3 med di det er kunnigt at de er Kristi brev, tilkome ved vår tenesta, innskrive ikkje med blekk, men med den livande Guds Ande, ikkje på steintavlor, men på hjartans kjøttavlor.
being revealed that you are a letter of Christ, served by us, written not with ink, but with the Spirit of the living God; not in tablets of stone, but in tablets that are hearts of flesh.
4 Men ei slik tiltru hev me til Gud ved Kristus,
Such confidence we have through Christ towards God,
5 ikkje at me av oss sjølve duger til å tenkja ut noko som av oss sjølve, men dugleiken vår er av Gud,
not that we are sufficient of ourselves to account anything as from ourselves; but our sufficiency is from God,
6 han som og gjorde oss duglege til å vera tenarar for ei ny pakt, ikkje for bokstav, men for ande; for bokstaven slær i hel, men Anden gjer livande.
who also made us sufficient as servants of a new covenant, not of the letter but of the Spirit. For the letter kills, but the Spirit gives life.
7 Når då daudens tenesta, som var innhoggi med bokstavar på steinar, kom med herlegdom, so Israels-borni ikkje greidde å sjå på Mose åsyn på grunn av herlegdomen i hans åsyn, endå det var ein som kvarv burt,
But if the service of death, written engraved on stones, came with glory, so that the children of Israel could not look steadfastly on the face of Moses for the glory of his face, which was passing away,
8 kor skal ikkje då Andens tenesta endå meir vera i herlegdom!
won’t service of the Spirit be with much more glory?
9 For er fordømings-tenesta herlegdom, so er rettferds-tenesta endå mykje meir rik på herlegdom.
For if the service of condemnation has glory, the service of righteousness exceeds much more in glory.
10 For endå det herlege er i dette stykke ikkje herlegt mot den ovrike herlegdomen.
For most certainly that which has been made glorious has not been made glorious in this respect, by reason of the glory that surpasses.
11 For når det burtkvervande var i herlegdom, so skal det vedvarande so mykje meir vera i herlegdom.
For if that which passes away was with glory, much more that which remains is in glory.
12 Sidan me då hev slik ei von, so gjeng me fram med stort frimod
Having therefore such a hope, we use great boldness of speech,
13 og gjer ikkje som Moses, som lagde eit sveip yver si åsyn, so Israels-borni ikkje skulde skoda enden av det som kvarv burt.
and not as Moses, who put a veil on his face so that the children of Israel wouldn’t look steadfastly on the end of that which was passing away.
14 Men deira hug vart forherd; for like til denne dag ligg det same sveipet der når dei les den gamle pakti, og det vert ikkje openberra at ho vert avlyst i Kristus.
But their minds were hardened, for until this very day at the reading of the old covenant the same veil remains, because in Christ it passes away.
15 Men til denne dag ligg det eit sveip yver hjarta deira når Moses vert lesen.
But to this day, when Moses is read, a veil lies on their heart.
16 Men når det vender um til Herren, då vert sveipet burtteke.
But whenever someone turns to the Lord, the veil is taken away.
17 Men Herren er Anden; men der Herrens Ande er, der er fridom.
Now the Lord is the Spirit; and where the Spirit of the Lord is, there is liberty.
18 Men me som med usveipt åsyn ser Herrens herlegdom som i ein spegel, me vert alle umlaga til det same bilæte frå herlegdom til herlegdom, liksom av Herrens Ande.
But we all, with unveiled face seeing the glory of the Lord as in a mirror, are transformed into the same image from glory to glory, even as from the Lord, the Spirit.
