1 Korintierne 15
1 Eg kunngjer dykk, brør, det evangelium som eg forkynte dykk, som de og tok imot, som de og stend faste i,
Now I declare to you, brothers, the Good News which I preached to you, which also you received, in which you also stand,
2 som de og vert frelste ved, dersom de held fast ved det ordet som eg forkynte dykk det med, so framt de ikkje til unyttes hev teke ved trui.
by which also you are saved, if you hold firmly the word which I preached to you—unless you believed in vain.
3 For eg yvergav dykk millom dei fyrste ting det som eg sjølv tok imot, at Kristus døydde for synderne våre etter skrifterne,
For I delivered to you first of all that which I also received: that Christ died for our sins according to the Scriptures,
4 og at han vart gravlagd, og at han stod upp att tridje dagen etter skrifterne,
that he was buried, that he was raised on the third day according to the Scriptures,
5 og at han vart sedd av Kefas, og so av dei tolv;
and that he appeared to Cephas, then to the twelve.
6 so vart han sedd av meir enn fem hundrad brør på ein gong - av deim er dei fleste endå i live, men nokre er avsovna.
Then he appeared to over five hundred brothers at once, most of whom remain until now, but some have also fallen asleep.
7 So vart han sedd av Jakob, so av alle apostlarne.
Then he appeared to James, then to all the apostles,
8 Men aller sist vart han og sedd av meg som av det ufullbore foster.
and last of all, as to the child born at the wrong time, he appeared to me also.
9 For eg er den ringaste av apostlarne, og er ikkje verdig til å heita apostel, av di eg forfylgde Guds kyrkja.
For I am the least of the apostles, who is not worthy to be called an apostle, because I persecuted the assembly of God.
10 Men av Guds nåde er eg det som eg er, og hans nåde mot meg hev ikkje vore til fåfengs; men meir enn dei alle hev eg verka, då ikkje eg, men Guds nåde som er med meg.
But by the grace of God I am what I am. His grace which was given to me was not futile, but I worked more than all of them; yet not I, but the grace of God which was with me.
11 Anten det då er eg eller dei andre, soleis forkynner me, og soleis kom de til trui.
Whether then it is I or they, so we preach, and so you believed.
12 Men når det er forkynt um Kristus at han er uppstaden frå dei daude, kor kann då sume millom dykk segja at det er ingi uppstoda av daude?
Now if Christ is preached, that he has been raised from the dead, how do some amongst you say that there is no resurrection of the dead?
13 Men er det ingi uppstode av daude, so er ikkje Kristus heller uppstaden.
But if there is no resurrection of the dead, neither has Christ been raised.
14 Men er ikkje Kristus uppstaden, so er vår forkynning fåfengd, so er og dykkar tru fåfengd.
If Christ has not been raised, then our preaching is in vain and your faith also is in vain.
15 Me vert då og funne som falske vitne um Gud, då me hev vitna imot Gud, at han hev vekt upp Kristus, som han då ikkje hev vekt upp, det vil segja, so framt dei daude ikkje stend upp.
Yes, we are also found false witnesses of God, because we testified about God that he raised up Christ, whom he didn’t raise up if it is true that the dead are not raised.
16 For stend ikkje dei daude upp, so er ikkje Kristus heller uppstaden.
For if the dead aren’t raised, neither has Christ been raised.
17 Men er ikkje Kristus uppstaden, so er trui dykkar gagnlaus; so er de endå i synderne dykkar;
If Christ has not been raised, your faith is vain; you are still in your sins.
18 so er og dei fortapte som er avsovna i Kristus.
Then they also who are fallen asleep in Christ have perished.
19 Hev me berre i dette liv sett von til Kristus, so er me ynkelegare enn alle menneskje.
If we have only hoped in Christ in this life, we are of all men most pitiable.
20 Men no er Kristus uppstaden frå dei daude og hev vorte fyrstegrøda av deim som er avsovna.
But now Christ has been raised from the dead. He became the first fruit of those who are asleep.
21 For av di dauden kom ved eit menneskje, so er og uppstoda av daude komi ved eit menneskje.
For since death came by man, the resurrection of the dead also came by man.
22 For liksom alle døyr i Adam, so skal og alle verta livandegjorde i Kristus.
For as in Adam all die, so also in Christ all will be made alive.
23 Men kvar i sin stad: Kristus er fyrstegrøda, so skal dei som høyrer Kristus til, verta livandegjorde i hans koma.
But each in his own order: Christ the first fruits, then those who are Christ’s at his coming.
24 So kjem enden, når han gjev riket til Gud og Faderen, når han fær gjort magt og all yverråd og alt velde til inkjes.
Then the end comes, when he will deliver up the Kingdom to God the Father, when he will have abolished all rule and all authority and power.
25 For han skal vera konge, til dess han fær lagt alle sine fiendar under sine føter.
For he must reign until he has put all his enemies under his feet.
26 Den siste fienden som vert tynt, er dauden;
The last enemy that will be abolished is death.
27 for han hev lagt alle ting under hans føter. Men når han segjer at alt er honom underlagt, so er det klårt at han som hev lagt alt under honom, er undanteken.
For, “He put all things in subjection under his feet.” But when he says, “All things are put in subjection”, it is evident that he is excepted who subjected all things to him.
28 Men når alt er honom underlagt, so skal og Sonen sjølv gjeva seg under honom som hev lagt alt under honom, so Gud skal vera alt i alle.
When all things have been subjected to him, then the Son will also himself be subjected to him who subjected all things to him, that God may be all in all.
29 Kva gjer då dei som let seg døypa for dei daude? Dersom dei daude i det heile ikkje stend upp, kvi let dei seg då døypa for deim?
Or else what will they do who are baptised for the dead? If the dead aren’t raised at all, why then are they baptised for the dead?
30 Kvi set og me oss i fåre kvar time?
Why do we also stand in jeopardy every hour?
31 Eg døyr kvar dag, so visst som eg kann rosa meg av dykk, brør, i Kristus Jesus, vår Herre.
I affirm, by the boasting in you which I have in Christ Jesus our Lord, I die daily.
32 Var det på menneskjeleg vis eg stridde med villdyr i Efesus, kva gagna det meg då? Dersom dei daude ikkje stend upp, «so lat oss eta og drikka, for i morgon døyr me!»
If I fought with animals at Ephesus for human purposes, what does it profit me? If the dead are not raised, then “let’s eat and drink, for tomorrow we die.”
33 Far ikkje vilt! Låkt samlag spiller gode seder.
Don’t be deceived! “Evil companionships corrupt good morals.”
34 Vakna retteleg upp og synda ikkje! for sume hev ikkje kunnskap um Gud; til dykkar skam segjer eg det.
Wake up righteously and don’t sin, for some have no knowledge of God. I say this to your shame.
35 Men ein kunde segja: «Korleis stend dei daude upp? og kva slag likam kjem dei fram med?»
But someone will say, “How are the dead raised?” and, “With what kind of body do they come?”
36 Du uvituge! det som du sår, vert ikkje livandegjort, utan det døyr.
You foolish one, that which you yourself sow is not made alive unless it dies.
37 Og når du sår, sår du ikkje den likamen som skal koma, men eit nake korn, anten det er av kveite eller av anna såkorn.
That which you sow, you don’t sow the body that will be, but a bare grain, maybe of wheat, or of some other kind.
38 Men Gud gjev det ein likam so som han hev vilja, og kvart slag sæde sin eigen likam.
But God gives it a body even as it pleased him, and to each seed a body of its own.
39 Ikkje alt kjøt er det same kjøt; men eitt er kjøt i menneskje, eit anna kjøt i fe, eit anna i fugl, eit anna i fisk.
All flesh is not the same flesh, but there is one flesh of men, another flesh of animals, another of fish, and another of birds.
40 Og det finst himmelske likamar og jordiske likamar; men ein herlegdom hev dei himmelske, ein annan dei jordiske.
There are also celestial bodies and terrestrial bodies; but the glory of the celestial differs from that of the terrestrial.
41 Ein glans hev soli, og ein annan månen, og ein annan stjernorne; for den eine stjerna skil seg frå den andre i glans.
There is one glory of the sun, another glory of the moon, and another glory of the stars; for one star differs from another star in glory.
42 Soleis er det og med uppstoda av dei daude. Det vert sått i forgjengelegdom, det stend upp i uforgjengelegdom.
So also is the resurrection of the dead. The body is sown perishable; it is raised imperishable.
43 Det vert sått i vanæra, det stend upp i herlegdom; det vert sått i vanmagt, det stend upp i kraft.
It is sown in dishonour; it is raised in glory. It is sown in weakness; it is raised in power.
44 Det vert sått ein naturleg likam, det stend upp ein åndeleg likam. So visst som det finst ein naturleg likam, so finst det og ein åndeleg likam.
It is sown a natural body; it is raised a spiritual body. There is a natural body and there is also a spiritual body.
45 Soleis stend det og skrive: «Det fyrste menneskje Adam vart til ei livande sjæl; » den siste Adam hev vorte til ei livgjevande Ande.
So also it is written, “The first man Adam became a living soul.” The last Adam became a life-giving spirit.
46 Men det åndelege er ikkje det fyrste, men det naturlege, so det åndelege.
However, that which is spiritual isn’t first, but that which is natural, then that which is spiritual.
47 Det fyrste menneskje var frå jordi, jordisk; det andre menneskje er frå himmelen.
The first man is of the earth, made of dust. The second man is the Lord from heaven.
48 Slik som den jordiske var, so er og dei jordiske, og slik som den himmelske er, so skal og dei himmelske vera.
As is the one made of dust, such are those who are also made of dust; and as is the heavenly, such are they also that are heavenly.
49 Og liksom me hev bore bilætet av den jordiske, so skal me og bera bilætet av den himmelske.
As we have borne the image of those made of dust, let’s also bear the image of the heavenly.
50 Men det segjer eg, brør, at kjøt og blod kann ikkje erva Guds rike, ikkje heller erver forgjengelegdom uforgjengelegdom.
Now I say this, brothers, that flesh and blood can’t inherit God’s Kingdom; neither does the perishable inherit imperishable.
51 Sjå, eg segjer dykk ein løyndom: Me skal ikkje alle sovna av, men me skal alle verta umskapa,
Behold, I tell you a mystery. We will not all sleep, but we will all be changed,
52 i hast, i ein augneblink, ved den siste luren; for luren skal ljoda, og dei daude skal standa upp uforgjengelege, og me skal verta umskapa.
in a moment, in the twinkling of an eye, at the last trumpet. For the trumpet will sound and the dead will be raised incorruptible, and we will be changed.
53 For dette forgjengelege må verta iklædt uforgjengelegdom, og dette døyelege iklædt udøyelegdom.
For this perishable body must become imperishable, and this mortal must put on immortality.
54 Men når dette forgjengelege er iklædt uforgjengelegdom, og dette døyelege er iklædt udøyelegdom, då vert det ordet uppfyllt som stend skrive: «Dauden er gløypt til siger.»
But when this perishable body will have become imperishable, and this mortal will have put on immortality, then what is written will happen: “Death is swallowed up in victory.”
“Death, where is your sting? Hades, where is your victory?” (Hadēs g86)
56 Men brodden i dauden er syndi; men krafti i syndi er lovi.
The sting of death is sin, and the power of sin is the law.
57 Men Gud vere takk, som gjev oss siger ved vår Herre Jesus Kristus!
But thanks be to God, who gives us the victory through our Lord Jesus Christ.
58 Difor, mine kjære brør, ver faste og uruggelege, alltid rike i Herrens gjerning, då de veit at dykkar arbeid er ikkje fåfengt i Herren!
Therefore, my beloved brothers, be steadfast, immovable, always abounding in the Lord’s work, because you know that your labour is not in vain in the Lord.
