2 Korintierne 11

1 Gjev de vilde tola ein grand dårskap av meg! Jau, de skal tola meg.

I wish ye would bear with me a little in my folly; and indeed bear with me.

2 For eg er åbryen på dykk med Guds åbryskap. For eg trulova dykk med ein mann, so eg kunde framstella ei rein møy for Kristus.

For I am jealous over you with a godly jealousy, having espoused you to one husband, that I may present you as a chaste virgin to Christ.

3 Men eg ottast for, at liksom ormen dåra Eva med si svikråd, soleis skal og dykkar tankar verta skadde og snudde burt frå den einfalde truskapen mot Kristus.

But I fear least as the serpent seduced Eve by his subtilty, so your minds should be corrupted from the purity that is in Christ.

4 For um det kjem ein og forkynner ein annan Jesus, som me ikkje hev forkynt, eller de fær ein framand ande, som de ikkje fyrr hev fenge, eller eit framandt evangelium, som de ikkje fyrr hev motteke, so vil de tola det godt!

For if he, that cometh to you, preacheth another Jesus, whom we have not preached; or if ye receive another Spirit which ye have not received, or another gospel which ye have not embraced, ye might indeed bear with him.

5 For eg tenkjer at eg ikkje i nokon ting er mindre mann enn dei ovstore apostlarne;

For I think I was not inferior to the very chiefest apostles: and if I am unskilled in speech,

6 men um eg enn er ulærd i talen, er eg det då ikkje i kunnskapen; me hev tvert imot alltid synt dykk honom i alle stykke.

yet not in knowledge ---but we have been fully manifested among you in all things.

7 Eller gjorde eg synd, då eg audmykte meg sjølv so de kunde verta upphøgde, med di eg forkynte dykk Guds evangelium for inkje?

Have I committed an offence in humbling myself that ye might be exalted? and in that I have preached the gospel of God to you gratis?

8 Andre kyrkjelydar hev eg skattlagt, med di eg tok løn til dykkar tenesta, og då eg var hjå dykk og noko vanta meg, var eg ingen til tyngsla;

I trespassed on other churches, receiving maintenance from them for your service.

9 for når eg vanta noko, hjelpte brørne som kom frå Makedonia, og i alt vara eg meg for å falla dykk til tyngsla.

And when I was present among you, and in want, I was chargeable to no one. For the brethren that came from Macedonia supplied my want: and in every thing I have kept myself from being burdensome to you, and so I will keep myself.

10 So visst som Kristi sanning er i meg, so skal denne ros ikkje takast frå meg i Akaia-bygderne!

As the truth of Christ is in me, this boast shall not be taken from me in the regions of Achaia.

11 Kvifor då? av di eg ikkje elskar dykk? Det veit Gud!

Wherefore? because I love you not?

12 Men det eg gjer, det vil eg og gjera sidan, so eg kann avskjera deim tilhøve, som søkjer tilhøve, so dei må verta funne liksom me i det som dei rosar seg av.

God knoweth. But what I do, I will do, that I may cut off occasion from those that desire an occasion of boasting or censure, that in what they boast of they may be found to do even as we do.

13 For desse er falske apostlar, svikfulle arbeidarar, som skaper seg til liksom dei var Kristi apostlar.

For such are false apostles, deceitful workers, transformed into apostles of Christ.

14 Og det er ikkje underlegt, for Satan sjølv skaper seg um til ein ljosengel;

And no wonder: for Satan himself is transformed into an angel of light.

15 difor er det ikkje noko stort um hans tenarar og skaper seg um til rettferds tenarar; men deira ende skal høva til deira verk.

It is therefore no great thing, if his ministers also be transformed into ministers of righteousness; whose end shall be according to their works.

16 Atter segjer eg: Ingen halde meg for å vera uvitug, men um de gjer det, so tak då imot meg, um og som ein uvitug, so eg og må kunna rosa meg ein grand!

I say again, let no one think me foolish herein; but if they do, yet bear with my weakness, that I also may boast a little.

17 Det eg her talar, talar eg ikkje etter Herrens vilje, men liksom i dårskap i denne tillitsame ros.

What I speak I speak not as from the Lord, but as in weakness, in this confidence of boasting.

18 Sidan mange rosar etter kjøtet, so vil eg og rosa meg.

Since many boast in the flesh, I will boast also.

19 For de toler gjerne uvitingarne, de som er so kloke.

For ye bear with fools willingly, being yourselves so wise:

20 For de toler det, um nokon gjer dykk til trælar, um nokon et dykk upp, um nokon fangar dykk, um nokon upphøgjer seg yver dykk, um nokon slær dykk i andlitet.

ye bear it, even if any one enslave you, if any devour you, if any take your substance, if any be lifted up, yea if any one smite you on the face.

21 Med skam segjer eg det, av di me hev vore veike; men det som nokon er djerv i - eg talar i dårskap - det er eg og djerv i.

I speak of their reproaches, as if we were weak: but whereinsoever any one may be confident (though I speak foolishly) I may be confident too.

22 Er dei hebræarar? eg og. Er dei israelitar? eg og. Er dei Abrahams ætt? eg og.

Are they Hebrews? so am I: are they Israelites? so am I: are they the seed of Abraham?

23 Er dei Kristi tenarar? - eg talar som ein galen mann -: eg er det endå meir. Eg hev havt større stræv, fenge fleire slag, vore oftare i fengsel, ofte i livsfåre.

so am I: are they ministers of Christ? (if I may speak as a fool) I am more: in labors more abundant, in stripes far exceeding, in prisons more frequently, and often even in deaths.

24 Av jødarne hev eg fem gonger fenge fyrti slag so nær som eitt.

From the Jews I have five times received forty stripes save one.

25 Tri gonger vart eg hudflengd, ein gong steina, tri gonger leid eg skipbrot; eg hev vore eit døger i djupet.

Thrice I have been beaten with rods, once I was stoned, thrice I have been shipwrecked, and was a night and a day on the deep:

26 Ofte var eg på ferder, i fårar i elvar, i fårar millom røvarar, i fårar millom landsmenner, i fårar millom heidningar, i fårar i by, i fårar i øydemark, i fårar på hav, i fårar millom falske brør,

in journies often, in perils from rivers, in perils from robbers, in perils from my own nation, in perils from the heathen, in perils in the city, in perils in the desert, in perils on the sea, in perils among false brethren:

27 i strev og møda, ofte i nattevoka, i svolt og torste, ofte fastande, frosen og naken;

in labor and toil, in watchings often, in hunger and thirst, in fastings often, in cold and nakedness: and beside these outward troubles,

28 umfram alt det andre hev eg endå det daglege tillaup, umsuti for alle kyrkjelydarne.

that which besets me daily, the care of all the churches.

29 Kven er veik utan at eg vert veik? Kven vert avstygd utan at det brenn i meg?

Who is infirm, and I am not infirm also? who is offended, and I am not inflamed?

30 Um eg endeleg skal rosa meg, so vil eg rosa meg av det som høyrer mi vanmagt til.

If I must boast, I will boast of the things which relate to my infirmity.

31 Gud og vår Herre Jesu Kristi Fader, som er velsigna i all æva, han veit at eg ikkje lyg! (aiōn g165)

And the God and Father of our Lord Jesus Christ, who is blessed for ever, knoweth that I lye not. (aiōn g165)

32 I Damaskus let kong Aretas’ landshovding vakta damaskenarbyen, då han vilde gripa meg;

In Damascus the governor under king Aretas, placed guards about the city to seize me:

33 og gjenom ein glugg i muren vart eg fira ned i ei korg og slapp ut or hans hender.

and I was let down by the wall through a window in a basket, and so escaped his hands.