1 Korintierne 14
1 Trå etter kjærleiken, stræva etter dei åndelege gåvor, men mest etter å tala profetisk!
Labour after charity, and be desirous of spiritual gifts: but especially that ye may prophesy.
2 For den som talar med tunga, talar ikkje for menneskje, men for Gud; for ingen skynar det, men han talar løyndomar i Anden.
For he, that speaketh in an unknown tongue, speaketh not to men, but to God: for no one understandeth, though in spirit he speaketh mysteries.
3 Men den som talar profetisk, han talar for menneskje til uppbyggjing og påminning og trøyst.
But he, that prophesieth, speaketh edification, and exhortation, and comfort to men.
4 Den som talar med tunga, uppbyggjer seg sjølv; men den som talar profetisk, uppbyggjer kyrkjelyden.
He, that speaketh in an unknown tongue, edifieth himself: but he, that prophesieth, edifieth the church.
5 Endå vilde eg at de alle kunde tala med tungor, men heller at de kunde tala profetisk; for den som talar profetisk, er større enn den som talar med tungor, utan so er at han uttyder det, so kyrkjelyden kann få uppbyggjing av det.
I could wish that ye all spake with tongues, but rather that ye prophesied: for greater is he that prophesieth than he that speaketh with tongues, except he interpret, that the church may receive edification.
6 Og no, brør, um eg kjem til dykk og talar med tungor, kva kann eg då gagna dykk, um eg ikkje talar til dykk anten med openberring eller med kunnskap anten med profetord eller med læra?
Now, my brethren, if I come to you speaking with many tongues, what shall I profit you, unless I speak intelligibly to you of revelation, or knowledge, or prophecy, or doctrine?
7 Dersom dei livlause ting som gjev ljod, anten det er ei fløyta eller ei harpa, ikkje gjer skilnad på tonar, korleis kann ein då skyna det som vert spela på fløyta eller på harpa?
As inanimate things which give a found, whether pipe or harp, unless they give a distinction in the sounds, how shall what is piped or harped be understood?
8 Og um ein stridslur gjev uklår ljod, kven lagar seg då til strid?
For if the trumpet give an uncertain sound, who will prepare himself for the battle?
9 Soleis og med dykk: um de med tunga ikkje talar tydelege ord, korleis kann ein då skyna det som vert tala? De talar då burt i veret.
So also unless ye utter by the tongue intelligible words, how shall what is spoken be understood? for thus ye will be only talking to the wind.
10 So mange slag mål er der no visst i verdi, og ikkje noko av deim er utan meining.
There are, it may be, as many kinds of voices in the world as people, and none of them insignificant.
11 Um eg då ikkje kjenner meiningi i målet, vert eg ein framand for den talande, og den talande ein framand for meg.
But if I know not the force of the words, I shall be to him that speaketh a barbarian, and he that speaketh will be a barbarian to me.
12 Soleis og med dykk: når de strevar etter dei åndelege gåvor, so søk å få deim i rikt mål til uppbyggjing for kyrkjelyden.
So ye also, since ye are so desirous of spiritual gifts, seek to abound in them to the edification of the church.
13 Difor skal den som talar med tunga, beda um at han må kunna tyda det!
Wherefore let him, that speaketh in an unknown tongue, pray that he may interpret.
14 For um eg bed med tunga, so bed mi ånd; men mitt vit er utan frukt.
For if I pray in an unknown tongue, my spirit indeed prayeth, but my meaning is fruitless.
15 Korleis er det då? Eg vil beda med åndi, men eg vil og beda med vitet; eg vil lovsyngja med åndi, men eg vil og lovsyngja med vitet.
What is then to be done? I will pray with the Spirit, but I will pray to be understood: I will sing with the spirit, but I will sing to be understood.
16 For dersom du lovar Gud med åndi, kor kann då nokon millom dei ukunnige segja amen til di takkebøn? Han veit ikkje kva du segjer.
For if thou bless in the spirit, how shall the unlearned say Amen to thy thanksgiving, when he knoweth not what thou sayst?
17 For du held vel ei fager takkebøn, men den andre vert ikkje uppbygd.
thou indeed givest thanks well, but the other is not edified.
18 Eg takkar Gud: eg talar meir med tunga enn de alle;
I thank God, I speak with tongues more than you all.
19 men i ein kyrkjelyd vil eg heller tala fem ord med vitet mitt, so eg kann læra andre, enn ti tusund ord med tunga.
But in a public assembly I had rather speak five words to be understood, that I may instruct others also, than ten thousand words in an unknown tongue.
20 Brør, ver ikkje born i vit! ver derimot born i vondskap; men ver fullvaksne i vit!
My brethren, be not children in sense: but in malice be infants, and in your judgements shew yourselves to be men.
21 Det stend skrive i lovi: «Ved folk som hev framand tunga, og ved framande lippor vil eg tala til dette folket, og endå skal dei ikkje høyra på meg, segjer Herren.»
It is written in the law, "By men of another language, and by other lips, will I speak to this people, and even so they will not listen to me, saith the Lord."
22 So er då tungorne til eit teikn, ikkje for deim som trur, men for dei vantruande; men profettalen er ikkje for dei vantruande, men for deim som trur.
So that tongues are for a sign, not to believers but to unbelievers: but prophecy not to unbelievers but to those that believe.
23 Um då heile kyrkjelyden kjem saman, og alle talar med tungor, men det kjem inn ukunnige eller vantruande, vil dei ikkje då segja at de er frå vitet?
If then the whole church be come together and all speak in unknown tongues, and there come in illiterate persons, or infidels, will they not say that ye are mad?
24 Men um alle talar profetisk, og det kjem inn ein vantruande eller ukunnig, so vert han refst av alle, dømd av alle,
But if all prophesy, and there come in an unbeliever, or one unlearned, he is convinced by all, he is judged by all.
25 det løynde i hans hjarta vert openberra, og so vil han falla på sitt andlit og tilbeda Gud og vitna at Gud er sanneleg millom dykk.
And thus the secrets of his heart are made manifest; so that falling down upon his face he will worship God, declaring that God is indeed among you.
26 Korleis er det då, brør? Når de kjem saman, hev kvar av dykk ein salme, ein lærdom, ei openberring, ei tunga, ei tyding; lat alt vera til uppbyggjing!
What is then to be done, my brethren? when ye come together, if any of you hath a psalm, a doctrine, a tongue, a revelation, an interpretation, ---let all be done for edification.
27 Talar nokon med tunga, so lat det vera tvo eller i det høgste tri kvar gong, og ein i senn, og ein må tyda det!
And if any one speak in an unknown tongue, let it be by two, or at most by three, and that by turns; and let one interpret.
28 Men er det ingen som kann tyda, so tegje han i kyrkjelyden, men for seg sjølv og for Gud tale han!
But if there be no interpreter, let him be silent in the assembly; and let him speak to himself and to God.
29 Men av profetar tale tvo eller tri; men dei andre må døma um det!
And let but two or three of the prophets speak, and the others judge.
30 Men um ein annan fær ei openberring medan han sit der, so skal den fyrste tegja.
And if any thing be revealed to another sitting by, let the first have done speaking before the other begins.
31 For de kann alle tala profetisk, ein i senn, so alle kann få lærdom, alle få påminning.
For ye may all prophesy one by one, that all may learn, and all may be comforted.
32 Og profetånder er profetar lyduge.
And the spirits of the prophets are subject to the prophets:
33 For Gud er ikkje ustyrs Gud, men freds Gud.
for God is not the author of confusion, but of peace, as we see in all the assemblies of the saints.
34 Liksom i alle kyrkjelydarne hjå dei heilage, so skal kvinnorne dykkar tegja i kyrkjesamlingarne; for dei hev ikkje lov til å tala, men må vera undergjevne, so som og lovi segjer.
Let your women be silent in your assemblies: for it is not permitted to them to speak, but they are to be in subjection, as the law saith.
35 Men vil dei læra noko, so lyt dei spyrja sine eigne menner heime; for det er usømelegt for ei kvinna å tala i kyrkjesamling.
And if they would learn any thing, let them ask their own husbands at home; for it does not become women to speak in a public assembly.
36 Eller er Guds ord utgjenge frå dykk? Eller er det kome berre til dykk?
Did the word of God come out first from you? or did it come to you only?
37 Trur nokon at han er profet eller åndeleg, so må han skyna at det eg skriv til dykk, er Herrens bod.
If any one seem to be a prophet, or acted by the Spirit, let him acknowlege that what I write to you are the commandments of the Lord.
38 Men um nokon ikkje skynar det, so fær han lata det uskyna.
But if any will be ignorant, let him be ignorant.
39 Difor, brør, stræva etter å kunna tala profetisk, og hindra ingen i å tala i tungor!
Wherefore, my brethren, be most desirous to prophesy, and yet forbid not to speak with tongues:
40 Men lat alt ganga sømeleg og skipeleg til!
but let all things be done decently and in order.
