< Romerne 7 >

1 Eller vet I ikke, brødre - jeg taler jo til slike som kjenner loven - at loven hersker over mennesket så lenge det lever?
Surely, brothers, you know (for I am speaking to those who know what law means) that law governs a person only during his lifetime?
2 Den gifte kvinne er jo ved loven bundet til sin mann så lenge han lever; men dersom mannen dør, er hun løst fra loven som bandt henne til mannen.
For a married woman who has a husband is bound by law to her husband during his lifetime; but if her husband dies, she is released from the law of her husband.
3 Derfor skal hun kalles en horkvinne om hun, mens mannen lever, ekter en annen mann; men dersom mannen dør, er hun fri fra loven, så hun ikke blir en horkvinne om hun ekter en annen mann.
So then, if during her husband lifetime, she unites herself with another man, she will be counted an adulteress; but if her husband dies, she is free from the Law, so that she is no adulteress, even if she unites herself with another man.
4 Derfor, mine brødre, døde også I fra loven ved Kristi legeme, forat I skulde høre en annen til, ham som er opstanden fra de døde, så vi kan bære frukt for Gud.
So also, my brother, you were made dead to the Law through the body of Christ; that you should be joined to another, even to Him who was raised from the dead that we might bear fruit for God.
5 For da vi var i kjødet, virket de syndige lyster, som vaktes ved loven, således i våre lemmer at vi bar frukt for døden;
For while we were unspiritual, the sinful passions, aroused by the Law, were ever active in every part of our bodies, leading us to bear fruit unto death.
6 men nu er vi løst fra loven, idet vi er død fra det som vi var fanget under, så vi tjener i Åndens nye vesen, og ikke i bokstavens gamle vesen.
But now we have been released from the Law, because we are dead to that in which we were held; so that we are now in thraldom in new and spiritual conditions, and not under the old written code.
7 Hvad skal vi da si? er loven synd? Langt derifra! men jeg kjente ikke synden uten ved loven; for begjærligheten kjente jeg ikke dersom ikke loven hadde sagt: Du skal ikke begjære.
What shall we say then? Is the Law sin? Certainly not. On the contrary I should not have become acquainted with sin had it not been for the Law; for except the Law had repeatedly said, "Thou shalt not lust," I should never have known the sin of lust.
8 Men synden tok anledning av budet og virket alskens begjærlighet i mig; for uten lov er synden død.
But when sin had gained a vantage-ground, by means of the commandment, it stirred up within me all manner of lust; for where there is no law, sin is dead.
9 Jeg levde en tid uten lov; men da budet kom, blev synden levende igjen,
Once I lived apart from the Law, myself; but when the commandment came, sin revived, and I died;
10 jeg derimot døde; og budet, som var til liv, det blev funnet å være mig til død;
and the very commandment which should have meant life, this I found to mean death.
11 for synden tok anledning av budet og dåret og drepte mig ved det.
For sin, when it had gained a vantage-ground through the commandment, beguiled me, and through it slew me.
12 Så er da loven hellig, og budet hellig og rettferdig og godt.
So then the Law is holy, and the commandment is holy and righteous and good.
13 Er da det som er godt, blitt mig til død? Langt derifra! men det var synden, forat den skulde vise sig som synd, idet den voldte mig døden ved det som er godt - forat synden skulde bli overvettes syndig ved budet.
Did then that which was good become for me death? Never! but sin did; that it might be manifest as sin, by that the unutterable malignity of sin might become plain through the commandment.
14 For vi vet at loven er åndelig; jeg derimot er kjødelig, solgt under synden;
For we know that the Law is spiritual; but as for me, I am a creature of flesh, bought and sold under the dominion of sin.
15 for hvad jeg gjør, vet jeg ikke; for jeg gjør ikke det som jeg vil; men det som jeg hater, det gjør jeg.
For what I perform I know not; what I practise is not what I intend to do, but what I detest, that I habitually do.
16 Men gjør jeg det som jeg ikke vil, da vidner jeg jo med loven at den er god;
If then I habitually do what I do not intend to do, I am consenting to the Law, that it is right.
17 men nu er det ikke mere jeg som gjør det, men synden, som bor i mig.
And now it is longer I myself who do the deed, but it is sin which has its home in me.
18 For jeg vet at i mig, det er i mitt kjød, bor intet godt; for viljen har jeg, men å gjøre det gode makter jeg ikke;
For I know that in me, that is in my flesh, no good thing has its home; for while to will is present with me, to carry out that which is right is not.
19 for jeg gjør ikke det gode som jeg vil, men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg.
For the good that I intend to do, I do not; but the evil which I do not; but the evil which I do not intend to do, that I am ever practising.
20 Men gjør jeg det som jeg ikke vil, da er det ikke mere jeg som gjør det, men synden, som bor i mig.
But if I do the very thing I do not intend to do, it is no more I who practise it, but sin which has its home in me.
21 Så finner jeg da den lov for mig, jeg som vil gjøre det gode, at det onde ligger mig for hånden;
I find, then, this law, that when I intend to do good, evil is ever present with me.
22 for jeg har lyst til Guds lov efter mitt innvortes menneske,
For in my inmost self I delight in the law of God;
23 men jeg ser en annen lov i mine lemmer, som strider mot loven i mitt sinn og tar mig til fange under syndens lov, den som er i mine lemmer.
but I find a different law in my bodily faculties, waging war with the law of my will, and taking me prisoner to that law of sin which is in my bodily faculties.
24 Jeg elendige menneske! hvem skal fri mig fra dette dødens legeme?
Oh, wretched man that I am! Who shall deliver me from this slave of death?
25 Gud være takk ved Jesus Kristus, vår Herre! - Så tjener da jeg Guds lov med mitt sinn, men syndens lov med mitt kjød.
Oh, thank God! it is through Jesus Christ our Lord. So then I myself in my will am in thraldom to the law of God; yet in my animal nature I am in thraldom to the law of sin.

< Romerne 7 >