Romerne 11
1 Jeg sier altså: Har da Gud forkastet sitt folk? Langt derifra! også jeg er jo en israelitt, av Abrahams ætt, av Benjamins stamme;
Then I ask, Did God cast off his people? No indeed. For I also am an Israelite, a son of Abraham, a member of the tribe of Benjamin.
2 Gud har ikke forkastet sitt folk, som han forut kjente. Eller vet I ikke hvad Skriften sier på det sted om Elias, hvorledes han treder frem for Gud mot Israel:
God did not cast off his people whom he foreknew. For do you not know what is said in the Scripture about Elijah? how he pleaded with God against Israel, saying,
3 Herre! dine profeter drepte de, dine alter rev de ned, og jeg blev alene tilbake, og de står mig efter livet.
Lord, they have killed thy prophets, they have overthrown thine altars; And now I alone am left, and they seek my life.
4 Men hvad sier Guds svar til ham? Jeg har levnet mig syv tusen menn som ikke har bøiet kne for Ba'al.
But what was the answer of God to him? I have reserved for myself seven thousand who have not bowed the knee to Baal.
5 Således er det da også i denne tid blitt en levning tilbake efter nådens utvelgelse;
In the same way also at this time there is a remnant chosen by gift of grace.
6 men er det av nåde, da er det ikke mere av gjerninger, ellers blir nåden ikke mere nåde.
But if it is by grace, it is no longer of works; or else grace is no more grace.
7 Hvorledes altså? Det som Israel attrår, det har det ikke nådd; men de utvalgte har nådd det, de andre er blitt forherdet,
What then? that which Israel has been seeking for, that he has not obtained; but the chosen have obtained it, and the rest have been hardened.
8 som skrevet er: Gud gav dem en treghets ånd, øine til ikke å se med og ører til ikke å høre med, inntil den dag idag.
According as it is written, God has given them a spirit of slumber, Eyes that they should not see, Ears that they should not hear, unto this day.
9 Og David sier: La deres bord bli dem til en strikke og en snare og en felle og en gjengjeldelse for dem!
As David says. Let their table be made a snare and a trap, And a stumbling-block and a recompense unto them;
10 la deres øine bli formørket, så de ikke ser, og bøi alltid deres rygg!
Let their eyes be darkened, that they may not see, And bow thou down their backs forever.
11 Jeg sier altså: Har de da snublet for å falle? Langt derifra! men ved deres fall er frelsen kommet til hedningene, forat dette skal vekke dem til nidkjærhet;
I ask then, "Have they stumbled so as to fall?" No indeed; but by their lapse salvation has come unto Gentiles, "to provoke Israel to jealousy."
12 men er deres fall en rikdom for verden, og er tapet av dem en rikdom for hedninger, hvor meget mere da deres fylde!
Now if their stumbling enriches the world, and their loss enriches the Gentiles, how much more must their fulness do!
13 For til eder taler jeg, I hedninger! Så sant som jeg er hedningenes apostel, priser jeg mitt embede,
For to you who are Gentiles I say that since I am an apostle to the Gentiles, I glorify my ministry,
14 om jeg bare kunde vekke mine kjødelige frender til nidkjærhet og få frelst nogen av dem.
if by any means I might "provoke to jealousy" my kinsmen, and save some among them.
15 For er verden blitt forlikt med Gud ved deres forkastelse, hvad annet vil da deres antagelse bli enn liv av døde?
For if their casting out is the reconciliation of the world to God, what will their restoration be but life out of death?
16 Men er førstegrøden hellig, da er deigen det også, og er roten hellig, da er grenene det også.
Now if the first-fruits of the dough Abraham and the Patriarchs are holy, so also is the whole mass their descendants. And if the root of a tree Abraham is holy, so also are the branches his descendants.
17 Om nu allikevel nogen av grenene blev avbrutt, og du som var en vill oljekvist, blev innpodet iblandt dem og fikk del med dem i oljetreets rot og fedme,
Supposing that some of the branches have been broken off, and you, although you were but a wild olive, have been grafted in among the branches and have become a partaker with them of the fatness of the olive tree, do not glory over the branches;
18 da ros dig ikke mot grenene! men hvis du roser dig, så er det dog ikke du som bærer roten, men roten som bærer dig.
or if you are glorying, remember that it is not you who uphold the root, but the root which upholds you.
19 Du vil da si: Grenene blev avbrutt forat jeg skulde bli innpodet.
"Branches have been broken off," you say, "that I might be grafted in."
20 Vel! ved sin vantro blev de avbrutt, men du står ved din tro; vær ikke overmodig, men frykt!
True, through their unbelief they were broken off, and by your faith you stand. Do not be puffed up, but fear;
21 for sparte Gud ikke de naturlige grener, da vil han heller ikke spare dig.
for if God spared not the natural branches, neither will he spare you.
22 Så se da Guds godhet og strenghet: Strenghet er over dem som er falt, men over dig er Guds godhet, såfremt du holder dig til hans godhet, ellers skal også du bli avhugget.
Fix your gaze, therefore, on the goodness and the severity of God; towards those who fell, severity, but towards you, God’s goodness, if you continue stedfast in his goodness; otherwise you, too, will be cut off.
23 Men hine skal også bli innpodet, såfremt de ikke holder ved i sin vantro; for Gud er mektig til å innpode dem igjen.
And they also those Jews, if they do not continue in their unbelief, will be grafted in again; for God is able to graft them in again.
24 For blev du avhugget av det oljetre som er vilt av naturen, og mot naturen innpodet i et godt oljetre, hvor meget mere skal de da bli innpodet i sitt eget oljetre, disse som av naturen hører det til.
For if you were cut out of that which is by nature a mere wild olive tree, and have been grafted, contrary to nature, into a fruitful olive tree, how much more shall these, the natural branches, be regrafted into their own olive tree?
25 For jeg vil ikke, brødre, at I skal være uvitende om denne hemmelighet - forat I ikke skal tykkes eder selv kloke - at forherdelse delvis er kommet over Israel, inntil fylden av hedningene er kommet inn,
For I would not, my brothers, have you ignorant of this hidden truth, for fear that you become wise in your own conceits. that a hardening in part has befallen Israel, until the fulness of the Gentiles is come in.
26 og således skal hele Israel bli frelst, som skrevet er: Fra Sion skal redningsmannen komme, han skal bortrydde ugudelighet fra Jakob,
And so all Israel will be saved, as it is written. The deliver will come from Zion, He will banish all ungodliness from Jacob;
27 og når jeg borttar deres synder, da er dette min pakt med dem.
This is my covenant with them, When I shall take away their sins.
28 Efter evangeliet er de fiender for eders skyld, men efter utvelgelsen er de elsket for fedrenes skyld;
In relation to the gospel, the Jews are God’s enemies for your sake; but in relation to the election, they are dearly loved for their forefather’s sake.
29 for sine nådegaver og sitt kall angrer Gud ikke på.
For no change of purpose can annul God’s free gift and call.
30 For likesom I før var ulydige mot Gud, men nu har fått miskunn ved disses ulydighet,
And as in times past you were yourselves disobedient to God, but now, thanks to their disobedience, have obtained mercy;
31 så har også disse nu vært ulydige, forat de også skal få miskunn ved den miskunn som er blitt eder til del;
even so they also have now been disobedient, that by the mercy shown to you they also may now obtain mercy.
32 for Gud har overgitt dem alle til ulydighet forat han kunde miskunne sig over dem alle. (eleēsē g1653)
For God has locked up all in the prison of disobedience, that upon all he may have mercy. (eleēsē g1653)
33 O dyp av rikdom og visdom og kunnskap hos Gud! Hvor uransakelige hans dommer er, og hvor usporlige hans veier!
Oh, the depths of the riches, both of the wisdom and the knowledge of God! How unfathomable are his judgments, and how unsearchable his paths!
34 For hvem kjente Herrens sinn? eller hvem var hans rådgiver?
Who has known the mind of the Lord? Or who has been his counsellor?
35 Eller hvem gav ham noget først, så han skulde få vederlag igjen?
Who has first given to Him, So as to receive payment in return?
