Salmenes 94
1 Du hevnens Gud, Herre, du hevnens Gud, åpenbar dig i herlighet!
O LORD! thou God of vengeance! O thou God of vengeance! shine forth!
2 Reis dig, du jordens dommer, la gjengjeldelse komme over de overmodige!
Rouse thyself, thou judge of the earth! Render a recompense to the proud!
3 Hvor lenge skal de ugudelige, Herre, hvor lenge skal de ugudelige fryde sig?
How long, O LORD! shall the wicked, How long shall the wicked triumph?
4 De utgyder en strøm av ord, de fører frekk tale; alle de som gjør urett, taler store ord.
How long shall their lips pour forth insolence? How long shall all the evil-doers boast?
5 Ditt folk, Herre, knuser de, og din arv plager de.
O LORD! they trample upon thy people, And oppress thine inheritance!
6 Enken og den fremmede slår de ihjel, og farløse myrder de.
They slay the widow, and the stranger, And murder the fatherless;
7 Og de sier: Herren ser ikke, og Jakobs Gud gir ikke akt.
And they say, “The LORD doth not see, The God of Jacob doth not regard!”
8 Gi dog akt, I ufornuftige blandt folket, og I dårer, når vil I bli kloke?
Be instructed, ye most stupid of mankind! O when, ye fools, will ye be wise?
9 Mon han som planter øret, ikke skulde høre? Mon han som skaper øiet, ikke skulde se?
He that planted the ear, shall he not hear? He that formed the eye, shall he not see?
10 Mon han som refser hedningene, ikke skulde straffe, han som gir menneskene forstand?
He that chastiseth nations, shall not he punish? He that teacheth man knowledge, shall not he know?
11 Herren kjenner menneskenes tanker, han vet at de er tomhet.
The LORD knoweth the thoughts of men, That they are vanity.
12 Salig er den mann som du, Herre, refser og gir lærdom av din lov
Happy the man, O LORD! whom thou correctest, Whom by thy teaching thou makest wise;
13 for å gi ham ro for onde dager, inntil det blir gravd en grav for den ugudelige.
To give him peace in the days of adversity, Until a pit be digged for the wicked!
14 For Herren skal ikke forkaste sitt folk og ikke forlate sin arv;
For the LORD will not forsake his people, Nor abandon his own inheritance.
15 for dommen skal vende tilbake til rettferdighet, og alle de opriktige av hjertet skal gi den medhold.
For judgment shall return to justice, And all the upright in heart shall follow it.
16 Hvem reiser sig for mig imot de onde? Hvem stiller sig frem for mig imot dem som gjør urett?
Who will rise up for me against the wicked? Who will stand up for me against the evil-doers?
17 Dersom ikke Herren var min hjelp, vilde min sjel snart bo i dødsrikets stillhet.
If the LORD had not been my help, I had well nigh dwelt in the land of silence.
18 Når jeg sier: Min fot vakler, da holder din miskunnhet mig oppe, Herre!
When I think that my foot is slipping, Thy goodness, O LORD! holdeth me up.
19 Når mine urolige tanker i mitt hjerte blir mange, da husvaler din trøst min sjel.
In the multitude of anxieties within me, Thy consolations revive my soul.
20 Har vel fordervelsens domstol noget samfund med dig, der hvor de skaper urett under skinn av rett?
Shall with thee be allied the throne of iniquity, Which deviseth mischief against law?
21 De slår sig skarevis sammen imot den rettferdiges sjel, og uskyldig blod dømmer de skyldig.
They band together against the life of the righteous, And condemn innocent blood.
22 Da blir Herren mig en borg, og min Gud min tilflukts klippe.
But the LORD is my fortress, And my God the rock of my refuge.
23 Og han lar deres urett komme tilbake over dem, og for deres ondskaps skyld skal han utrydde dem; ja, Herren vår Gud skal utrydde dem.
He will bring upon them their own iniquity; Yea, through their own wickedness he will cut them off; Yea, the LORD, our God, will cut them off.
