Salmenes 91

1 Den som sitter i den Høiestes skjul, som bor i den Allmektiges skygge,

Laus cantici David. [Qui habitat in adjutorio Altissimi, in protectione Dei cæli commorabitur.

2 han sier til Herren: Min tilflukt og min borg, min Gud som jeg setter min lit til!

Dicet Domino: Susceptor meus es tu, et refugium meum; Deus meus, sperabo in eum.

3 For han frir dig av fuglefangerens snare, fra ødeleggende pest.

Quoniam ipse liberavit me de laqueo venantium, et a verbo aspero.

4 Med sine vingefjærer dekker han dig, og under hans vinger finner du ly; hans trofasthet er skjold og vern.

Scapulis suis obumbrabit tibi, et sub pennis ejus sperabis.

5 Du skal ikke frykte for nattens redsler, for pil som flyver om dagen,

Scuto circumdabit te veritas ejus: non timebis a timore nocturno;

6 for pest som farer frem i mørket, for sott som ødelegger om middagen.

a sagitta volante in die, a negotio perambulante in tenebris, ab incursu, et dæmonio meridiano.

7 Faller tusen ved din side og ti tusen ved din høire hånd, til dig skal det ikke nå.

Cadent a latere tuo mille, et decem millia a dextris tuis; ad te autem non appropinquabit.

8 Du skal bare skue det med dine øine, og se hvorledes de ugudelige får sin lønn.

Verumtamen oculis tuis considerabis, et retributionem peccatorum videbis.

9 For du, Herre, er min tilflukt. Den Høieste har du gjort til din bolig;

Quoniam tu es, Domine, spes mea; Altissimum posuisti refugium tuum.

10 intet ondt skal vederfares dig, og ingen plage skal komme nær til ditt telt.

Non accedet ad te malum, et flagellum non appropinquabit tabernaculo tuo.

11 For han skal gi sine engler befaling om dig at de skal bevare dig på alle dine veier.

Quoniam angelis suis mandavit de te, ut custodiant te in omnibus viis tuis.

12 De skal bære dig på hendene, forat du ikke skal støte din fot på nogen sten.

In manibus portabunt te, ne forte offendas ad lapidem pedem tuum.

13 På løve og huggorm skal du trå; du skal trå ned unge løver og slanger.

Super aspidem et basiliscum ambulabis, et conculcabis leonem et draconem.

14 For han henger fast ved mig, og jeg vil utfri ham; jeg vil føre ham i sikkerhet, for han kjenner mitt navn.

Quoniam in me speravit, liberabo eum; protegam eum, quoniam cognovit nomen meum.

15 Han skal påkalle mig, og jeg vil svare ham; jeg er med ham i nøden, jeg vil utfri ham og føre ham til ære.

Clamabit ad me, et ego exaudiam eum; cum ipso sum in tribulatione: eripiam eum, et glorificabo eum.

16 Med et langt liv vil jeg mette ham og la ham skue min frelse.

Longitudine dierum replebo eum, et ostendam illi salutare meum.]