Salmenes 73

1 En salme av Asaf. Ja, Gud er god mot Israel, mot de rene av hjertet.

Psalmus Asaph. Quam bonus Israël Deus, his qui recto sunt corde!

2 Men jeg - nær hadde mine føtter snublet, på lite nær var mine trin glidd ut.

Mei autem pene moti sunt pedes, pene effusi sunt gressus mei:

3 For jeg harmedes over de overmodige da jeg så at det gikk de ugudelige vel.

quia zelavi super iniquos, pacem peccatorum videns.

4 For de er fri for lidelser inntil sin død, og deres styrke er vel ved makt.

Quia non est respectus morti eorum, et firmamentum in plaga eorum.

5 De kjenner ikke til nød som andre folk, og de blir ikke plaget som andre mennesker.

In labore hominum non sunt, et cum hominibus non flagellabuntur.

6 Derfor er overmot deres halssmykke, vold omhyller dem som et klædebon.

Ideo tenuit eos superbia; operti sunt iniquitate et impietate sua.

7 Deres øine står ut av fedme, hjertets tanker bryter frem.

Prodiit quasi ex adipe iniquitas eorum; transierunt in affectum cordis.

8 De håner og taler i ondskap om undertrykkelse; fra det høie taler de.

Cogitaverunt et locuti sunt nequitiam; iniquitatem in excelso locuti sunt.

9 De løfter sin munn op til himmelen, og deres tunge farer frem på jorden.

Posuerunt in cælum os suum, et lingua eorum transivit in terra.

10 Derfor får de sitt folk til å vende sig om til dem, og vann i overflod suger de i sig.

Ideo convertetur populus meus hic, et dies pleni invenientur in eis.

11 Og de sier: Hvorledes skulde Gud vite noget? Er det vel kunnskap hos den Høieste?

Et dixerunt: Quomodo scit Deus, et si est scientia in excelso?

12 Se, dette er de ugudelige, og evig trygge vokser de i velmakt.

Ecce ipsi peccatores, et abundantes in sæculo obtinuerunt divitias.

13 Ja, forgjeves har jeg renset mitt hjerte og tvettet mine hender i uskyld;

Et dixi: Ergo sine causa justificavi cor meum, et lavi inter innocentes manus meas,

14 jeg blev dog plaget hele dagen, og hver morgen kom til mig med tukt.

et fui flagellatus tota die, et castigatio mea in matutinis.

15 Dersom jeg hadde sagt: Jeg vil tale således, se, da hadde jeg vært troløs mot dine barns slekt.

Si dicebam: Narrabo sic; ecce nationem filiorum tuorum reprobavi.

16 Og jeg tenkte efter for å forstå dette; det var en plage i mine øine

Existimabam ut cognoscerem hoc; labor est ante me:

17 - inntil jeg gikk inn i Guds helligdommer og gav akt på deres endelikt.

donec intrem in sanctuarium Dei, et intelligam in novissimis eorum.

18 Ja, på glatte steder setter du dem; du lot dem falle, så de gikk til grunne.

Verumtamen propter dolos posuisti eis; dejecisti eos dum allevarentur.

19 Hvor de blev ødelagt i et øieblikk! De gikk under og tok ende med forferdelse.

Quomodo facti sunt in desolationem? subito defecerunt: perierunt propter iniquitatem suam.

20 Likesom en akter for intet en drøm når en har våknet op, således akter du, Herre, deres skyggebillede for intet når du våkner op.

Velut somnium surgentium, Domine, in civitate tua imaginem ipsorum ad nihilum rediges.

21 Når mitt hjerte var bittert, og det stakk mig i mine nyrer,

Quia inflammatum est cor meum, et renes mei commutati sunt;

22 da var jeg ufornuftig og forstod intet; som et dyr var jeg imot dig.

et ego ad nihilum redactus sum, et nescivi:

23 Men jeg blir alltid hos dig, du har grepet min høire hånd.

ut jumentum factus sum apud te, et ego semper tecum.

24 Du leder mig ved ditt råd, og derefter optar du mig i herlighet.

Tenuisti manum dexteram meam, et in voluntate tua deduxisti me, et cum gloria suscepisti me.

25 Hvem har jeg ellers i himmelen? Og når jeg har dig, har jeg ikke lyst til noget på jorden.

Quid enim mihi est in cælo? et a te quid volui super terram?

26 Vansmekter enn mitt kjød og mitt hjerte, så er dog Gud mitt hjertes klippe og min del evindelig.

Defecit caro mea et cor meum; Deus cordis mei, et pars mea, Deus in æternum.

27 For se, de som holder sig borte fra dig, går til grunne; du utrydder hver den som faller fra dig i hor.

Quia ecce qui elongant se a te peribunt; perdidisti omnes qui fornicantur abs te.

28 Men for mig er det godt å holde mig nær til Gud; jeg setter min lit til Herren, Israels Gud, for å fortelle alle dine gjerninger.

Mihi autem adhærere Deo bonum est; ponere in Domino Deo spem meam: ut annuntiem omnes prædicationes tuas in portis filiæ Sion.