Salmenes 66

1 Til sangmesteren; en sang, en salme. Rop med fryd for Gud, all jorden!

Acclamate a Dio da tutta la terra, Al maestro del coro. Canto. Salmo.

2 Syng ut hans navns ære, gi ham ære til hans pris!

cantate alla gloria del suo nome, date a lui splendida lode.

3 Si til Gud: Hvor forferdelige er dine gjerninger! For din store makts skyld skal dine fiender hykle for dig.

Dite a Dio: «Stupende sono le tue opere! Per la grandezza della tua potenza a te si piegano i tuoi nemici.

4 All jorden skal tilbede dig og lovsynge dig, de skal lovsynge ditt navn. (Sela)

A te si prostri tutta la terra, a te canti inni, canti al tuo nome».

5 Kom og se Guds gjerninger! Han er forferdelig i gjerning mot menneskenes barn.

Venite e vedete le opere di Dio, mirabile nel suo agire sugli uomini.

6 Han gjorde havet om til tørt land, gjennem strømmen gikk de til fots; der gledet vi oss i ham.

Egli cambiò il mare in terra ferma, passarono a piedi il fiume; per questo in lui esultiamo di gioia.

7 Han hersker med sitt velde evindelig, hans øine gir akt på hedningene; de gjenstridige må ikke ophøie sig. (Sela)

Con la sua forza domina in eterno, il suo occhio scruta le nazioni; i ribelli non rialzino la fronte.

8 I folkeslag, lov vår Gud og forkynn hans pris med høi røst,

Benedite, popoli, il nostro Dio, fate risuonare la sua lode;

9 han som holdt vår sjel i live og ikke lot vår fot vakle!

è lui che salvò la nostra vita e non lasciò vacillare i nostri passi.

10 For du prøvde oss, Gud, du renset oss, likesom de renser sølv.

Dio, tu ci hai messi alla prova; ci hai passati al crogiuolo, come l'argento.

11 Du førte oss inn i et garn, du la en trykkende byrde på våre lender.

Ci hai fatti cadere in un agguato, hai messo un peso ai nostri fianchi.

12 Du lot mennesker fare frem over vårt hode; vi kom i ild og i vann. Men du førte oss ut til vederkvegelse.

Hai fatto cavalcare uomini sulle nostre teste; ci hai fatto passare per il fuoco e l'acqua, ma poi ci hai dato sollievo.

13 Jeg vil gå inn i ditt hus med brennoffer, jeg vil gi dig det jeg har lovt,

Entrerò nella tua casa con olocausti, a te scioglierò i miei voti,

14 det som gikk over mine leber, og som min munn talte i min nød.

i voti pronunziati dalle mie labbra, promessi nel momento dell'angoscia.

15 Jeg vil ofre dig brennoffere av fett kveg med duft av værer; jeg vil ofre okser tillikemed bukker. (Sela)

Ti offrirò pingui olocausti con fragranza di montoni, immolerò a te buoi e capri.

16 Kom, hør, alle I som frykter Gud; jeg vil fortelle hvad han har gjort mot min sjel.

Venite, ascoltate, voi tutti che temete Dio, e narrerò quanto per me ha fatto.

17 Til ham ropte jeg med min munn, og lovsang var under min tunge.

A lui ho rivolto il mio grido, la mia lingua cantò la sua lode.

18 Hadde jeg urett for øie i mitt hjerte, så vilde Herren ikke høre.

Se nel mio cuore avessi cercato il male, il Signore non mi avrebbe ascoltato.

19 Men Gud har hørt, han har aktet på mitt bønnerop.

Ma Dio ha ascoltato, si è fatto attento alla voce della mia preghiera.

20 Lovet være Gud, som ikke avviste min bønn og ikke tok sin miskunnhet fra mig!

Sia benedetto Dio che non ha respinto la mia preghiera, non mi ha negato la sua misericordia.