Salmenes 44
1 Til sangmesteren; av Korahs barn; en læresalme. Gud, med våre ører har vi hørt, våre fedre har fortalt oss den gjerning du gjorde i deres dager, i fordums dager.
MAING Kot, se ronger ki salong at, sam at oko kasokasoi ong kit er, me kom kotin wiadar ni ar ansau mas.
2 Du drev hedningene ut med din hånd, men dem plantet du; du ødela folkene, men dem lot du utbrede sig.
Kom kotin pakiweier men liki kan ki lim omui, ap wilian ir di; kom kotin koko sang wei kan, ap id katotoe ir ala.
3 For ikke ved sitt sverd inntok de landet, og deres arm hjalp dem ikke, men din høire hånd og din arm og ditt åsyns lys; for du hadde behag i dem.
Pwe re sota kaloedier sap o ki ar kodlas, o pa arail sota katepa ong ir, pwe pali maun omui o lim omui, o marain en silang omui; pweki kom kotin kupura irail er.
4 Du er min konge, Gud; byd at Jakob skal frelses!
Pwe komui Kot ai Nanmarki, me inauki ong Iakop, en sauasa i.
5 Ved dig skal vi nedstøte våre fiender, ved ditt navn skal vi nedtrede dem som reiser sig imot oss.
Komui, me se pan kawekila at imwintiti kan; ni mar omui me se pan tiakekidi me kin palian kit.
6 For på min bue stoler jeg ikke, og mitt sverd frelser mig ikke,
Pwe i sota kin kaporoporeki ai kasik katieu, o ai kodlas sota kak dore ia la.
7 men du har frelst oss fra våre fiender, og våre avindsmenn har du gjort til skamme.
Pwe komui me kin sauasa kit sang at imwintiti kan, o kom kin kanamenokala, me kailong kin kit.
8 Gud priser vi den hele dag, og ditt navn lover vi evindelig. (Sela)
Ran karos se pan kapinga Kot, o se pan danke ong mar omui kokolata. (Sela)
9 Og enda har du nu forkastet oss og latt oss bli til skamme, og du drar ikke ut med våre hærer.
Ari so, kom kotin likidmalie kin kit ala, pwe sen lisela, o komui sota iang at karis akan.
10 Du lar oss vike tilbake for fienden, og våre avindsmenn tar sig bytte.
Kom kotin mueid ong at imwintiti, ren paki kit wei, o me kailong kin kit, kin kulia sang at kapwa.
11 Du gir oss bort som får til å etes, og spreder oss iblandt hedningene.
Kom kotin mueid ong ir, ren kawe kit ala dueta sip oko, o kom kotin kamueit kit pasang nan pung en men liki kan.
12 Du selger ditt folk for intet, og du setter ikke prisen på dem høit.
Kom netikila sapwilim omui kan ni pwai sued, a komui ap sota kapwapwa kilar.
13 Du gjør oss til hån for våre naboer, til spott og spe for dem som bor omkring oss.
Kom kin kotin wiai ong kit, sen kankaurur ren men imp at, o lalaue o sarodi ren me kapil kit pena.
14 Du gjør oss til et ordsprog iblandt hedningene; de ryster på hodet av oss iblandt folkene.
Kom kotin wia kin kit karasepa eu ren men liki kan o aramas akan kin dueduälok kin kit.
15 Hele dagen står min skam for mine øine, og blygsel dekker mitt ansikt,
I kin saro nin ran karos o mas ai me dir en namenok,
16 når jeg hører spotteren og håneren, når jeg ser fienden og den hevngjerrige.
Ni ai rongerong aramas morsued o lalaue, o ni ai kilekilang ai imwintiti o me kin akdepuk kan.
17 Alt dette er kommet over oss, enda vi ikke har glemt dig og ikke sveket din pakt.
Mepukat karos lel dong kit er, ari so, se sota kak monokela komui, de wia dip ong sapwilim omui inau.
18 Vårt hjerte vek ikke tilbake, og våre skritt bøide ikke av fra din vei,
Mongiong at sota pupwei sang komui, o se sota wuki wei sang al omui.
19 så du skulde sønderknuse oss der hvor sjakaler bor, og dekke oss med dødsskygge.
A komui kawe kit alar ni wasan man sued, o kom kadupale kidi mot en mela.
20 Dersom vi hadde glemt vår Guds navn og utbredt våre hender til en fremmed gud,
Ma se monokela mar en at Kol, o pokada pa at ong amen kot,
21 skulde Gud da ikke utforske det? Han kjenner jo hjertets skjulte tanker.
Kot sota pan kotin diarada? Pwe a kotin mangi lol en mongiong at.
22 Men for din skyld drepes vi hele dagen, vi er regnet som slaktefår.
Pwe kit kin kalokoloke kin komui ni ran karos, o kit rasong sip me pan kamela.
23 Våkn op! Hvorfor sover du, Herre? Våkn op, forkast ikke for evig tid!
Maing, kom kotida! Da me kom kotin saimokela? Kotin opada wasa, o der kasapoke kit ala kokolata!
24 Hvorfor skjuler du ditt åsyn, glemmer vår elendighet og vår trengsel?
Da me kom kotin karirila silang omui, o kotin maliela at luet o at kalokolok?
25 For vår sjel er nedbøid i støvet, vårt legeme nedtrykt til jorden.
Pwe ngen it poridier ni pwel par; kaped it pas ong pwel.
26 Reis dig til hjelp for oss, og forløs oss for din miskunnhets skyld!
Kom kotida, sauasa kit, o dore kit ala pweki omui kalangan.
