Salmenes 38

1 En salme av David; til ihukommelse. Herre, straff mig ikke i din vrede, og tukt mig ikke i din harme!

David tahmen hnikhaih Saam laa. Aw Angraeng, palungphuihaih hoiah na zoeh hmah loe, palungbethaih hoiah doeh na thuitaek hmah.

2 For dine piler har rammet mig, og din hånd er falt tungt på mig.

Nang kah ih palaanawk loe ka tak thungah akun, na ban hoiah nang boh.

3 Det er intet friskt i mitt kjød for din vredes skyld, det er ingen fred i mine ben for min synds skyld.

Palung na phui pongah, ka takpum ngantuihaih om ai; ka zaehaih pongah ka huhnawk ngantuihaih om ai boeh.

4 For mine misgjerninger går over mitt hode, som en tung byrde er de mig for tunge.

Ka sakpazaehaih mah ka lu hae zaeng khoep, kai han kazit parai hmuen ah oh, ka phaw thai ai.

5 Mine bylder lukter ille, de råtner for min dårskaps skyld.

Kam thuhaih pongah kai ih ahmaanawk loe hmuiset moe, qongh.

6 Jeg er kroket, aldeles nedbøiet; hele dagen går jeg i sørgeklær.

Raihaih ka tong boeh; kanung parai ah ka krak tathuk moe, qahhaih hoiah athun qui ka vah.

7 For mine lender er fulle av brand, og det er intet friskt i mitt kjød.

Ka kaeng loe panuet thok nathaih hoiah koi, ka takpum roe ah ngantuihaih om ai boeh.

8 Jeg er kold og stiv og aldeles knust, jeg hyler for mitt hjertes stønnen.

Tha ka zai sut boeh moe, ka pan dui boeh: tasoehhaih palungthin to ka tawnh pong ah, ka hangh.

9 Herre, for ditt åsyn er all min lengsel, og mitt sukk er ikke skjult for dig.

Aw Angraeng, ka koeh ih hmuennawk loe na hmaa ah amtueng boih, ka hanghaih lok doeh na hmaa hoiah hawk thai ai boeh.

10 Mitt hjerte slår heftig, min kraft har sviktet mig, og mine øines lys, endog det er borte for mig.

Ka palung loe tasoeh moe, tha doeh ka tawn ai: ka mik doeh amtueng ai boeh.

11 Mine venner og mine frender holder sig i avstand fra min plage, og mine nærmeste står langt borte.

Ka nathaih pongah ka palung ih kaminawk hoi kam puinawk mah doeh kai ang yae o taak, ka imtaeng kaminawk mah doeh kangthla ah ang oh o taak boeh.

12 Og de som står mig efter livet, setter snarer, og de som søker min ulykke, taler om undergang, og på svik tenker de den hele dag.

Ka hinghaih paduek han pakrong kaminawk loe kai hanah thaang patung o: nganbawh kana paek hanah kai pakrong kaminawk loe, athun qui amrohaih hoi alinghaih lok to thuih o.

13 Og jeg er som en døv, jeg hører ikke, og som en stum, som ikke later op sin munn.

Toe kai loe naapang baktiah ka oh moe, pakhaa ang thai ai lokaa baktiah ka oh.

14 Ja, jeg er som en mann som ikke hører, og som ikke har motsigelse i sin munn.

Lok thaikop ai, lokthuih palaem let thai ai kami baktiah ni ka oh.

15 For til dig, Herre, står mitt håp; du skal svare, Herre min Gud!

Aw Angraeng, nang ni kang oep: Aw Angraeng ka Sithaw, nang mah loe nang pathim tih.

16 For jeg sier: De vil ellers glede sig over mig; når min fot vakler, ophøier de sig over mig.

Nihcae mah kai anghoe o thuih ueloe, kam thaek naah nihcae mah kai han amoek o thui tih, to pongah na pathim raeh, tiah ka thuih.

17 For jeg er nær ved å falle, og min smerte er alltid for mig.

Palungsethaih boeng thai ai boeh pongah, kam timh tom boeh.

18 For jeg bekjenner min misgjerning, jeg sørger over min synd.

Ka sakpazaehaih to taphong moe, ka zaehaih pongah dawnpakhuem han boeh.

19 Og mine fiender lever, er mektige, og mange er de som hater mig uten årsak.

Ka misanawk loe ngantui o moe, thacak o parai: tidoeh na ai ah kai hnuma kaminawk loe paroeai pop o.

20 Og de som gjengjelder godt med ondt, står mig imot, fordi jeg jager efter det gode.

Kahoih hmuen to ka patom pongah, hoihaih to sethaih hoiah pathok kaminawk loe kai ih misa ah oh o.

21 Forlat mig ikke, Herre! Min Gud, vær ikke langt borte fra mig!

Aw Angraeng, na prawt sut hmah: Aw ka Sithaw, kangthla ah na om taak hmah.

22 Skynd dig å hjelpe mig, Herre, min frelse!

Aw Angraeng kai pahlonghaih, kai abomh hanah karangah angzo rae ah.