< Jobs 1 >

1 I landet Us var det en mann som hette Job; han var en ulastelig og rettskaffen mann, som fryktet Gud og vek fra det onde.
Uz prae ah Job, tiah kawk ih kami maeto oh; to kami loe coek koi om ai, katoeng kami ah oh; Sithaw zit moe, kahoih ai hmuen ayae koeh kami ah oh.
2 Han fikk syv sønner og tre døtre,
Anih loe capa sarihto hoi canu thumto sak.
3 og han eide syv tusen får og tre tusen kameler og fem hundre par okser og fem hundre aseninner og hadde en stor mengde tjenere; han var mektigere enn alle Østens barn.
Tuu sang sarih, kaengkuu hrang sang thum, laikok atok thaih maitawtae cumvai pangato, laa hrang cumvai pangato tawnh moe, tamna paroeai a tawnh; anih loe ni angyae bang ih kaminawk boih thungah kalen koek ah oh.
4 Hans sønner pleide å holde gjestebud på hver sin dag i hver sitt hus, og de sendte da bud til sine tre søstre og innbød dem til å ete og drikke sammen med dem.
Anih ih capanawk loe saning kruek, angmacae tapenhaih niah angmacae im ah buhraenghaih poih to sak o, to naah a tanuh thumtonawk doeh, nawnto buhcaak hanah kawk o toeng.
5 Og så ofte en omgang av disse gjestebud var til ende, sendte Job bud efter dem og helliget dem; han stod tidlig op om morgenen og ofret brennoffer, ett for hver av dem; for Job sa: Kanskje mine sønner har syndet og sagt Gud farvel i sitt hjerte. Således gjorde Job alltid.
Job mah ka caanawk loe palungthin thungah Sithaw to kasae thuih o moe, zae o moeng boeh mue, tiah a poek pongah, buhraenghaih poih boeng pacoengah, nihcae to kawk moe, ciimcaisak; nihcae boih hanah hmai angbawnhaih to akhawnbang kruek a sak pae. Job mah to tiah sak toepsoep.
6 Så hendte det en dag at Guds sønner kom og stilte sig frem for Herren, og blandt dem kom også Satan.
Nito naah Sithaw ih caanawk loe Angraeng hmaa ah angphong hanah angzoh o, to naah Setan doeh nihcae salakah angzoh toeng.
7 Og Herren sa til Satan: Hvor kommer du fra? Satan svarte Herren: Jeg har faret og flakket omkring på jorden.
Angraeng mah Setan khaeah, naa hoiah maw nang zoh? tiah a naa. Setan mah Angraeng khaeah, Long pum ahnuk ahmaa kam het nakung hoiah kang zoh, tiah a naa.
8 Da sa Herren til Satan: Har du gitt akt på min tjener Job? For det er ingen på jorden som han - en ulastelig og rettskaffen mann, som frykter Gud og viker fra det onde.
To pacoengah Angraeng mah Setan khaeah, Ka tamna Job ho na poek vai maw? Long nuiah anih baktih kami mi doeh om ai; anih loe coek koi om ai, katoeng kami ah oh, Sithaw to zit moe, kasae hmuen sak koeh ai kami ah oh, tiah a naa.
9 Men Satan svarte Herren: Mon Job frykter Gud for intet?
Setan mah Angraeng khaeah, Job loe tidoeh na ai ah Sithaw to zit maw?
10 Har du ikke hegnet om ham og om hans hus og om alt som hans er, på alle kanter? Hans henders gjerning har du velsignet, og hans hjorder har bredt sig vidt utover i landet.
Anih hoi a imthung takoh, a tawnh ih hmuennawk boih loe sipae baktiah na pakaa pae na ai maw? A toksakhaih nuiah tahamhoihaih na paek pongah, anih loe prae thungah hmuenmae paroeai angraeng boeh.
11 Men rekk bare ut din hånd og rør ved alt som hans er! Da vil han visselig si dig farvel like i ditt ansikt.
Toe vaihiah na ban phok ah loe, a tawnh ih hmuennawk boih paro pae ah, anih mah na hmaa roe ah nang to kasae thui tih, tiah a naa.
12 Da sa Herren til Satan: Se, alt som hans er, er i din hånd; men mot ham selv må du ikke rekke ut din hånd. Så gikk Satan bort fra Herrens åsyn.
Angraeng mah Setan khaeah, Khenah, a tawnh ih hmuennawk boih na ban ah oh; toe angmah to loe na ban hoi sui hmah, tiah a naa.
13 Så hendte det en dag mens hans sønner og døtre åt og drakk vin i den eldste brors hus,
Nito naah Job capa hoi canunawk loe amya nongpa kacoeh koek im ah buhcaak o moe, misurtui a naek o nathuem ah,
14 da kom det et bud til Job og sa: Oksene pløide, og aseninnene beitet tett ved;
Job khaeah laicaeh maeto angzoh moe, Na tamnanawk loe maitawtae hoiah laikok atok o moe, a taengah laa hrangnawk rawkcak caak o li naah,
15 da kom sabeerne over dem og tok dem, og drengene hugg de ned med sverdet, og bare jeg alene slapp unda, så jeg kunde melde dig det.
Sabean kaminawk to angzoh o moe, tuk o pacoengah, maetawtaenawk hoi laa hrangnawk to lak pae o king; ue, nihcae mah na tamnanawk to sumsen hoiah hum o, nang khaeah tamthang thuih hanah kai khue ni loih, tiah a naa.
16 Mens han ennu talte, kom en annen og sa: Guds ild fór ned fra himmelen og rammet småfeet og drengene og brente dem op, bare jeg alene slapp unda, så jeg kunde melde dig det.
Anih mah lokthuih li naah, kalah laicaeh maeto angzoh let moe, Van hoiah Sithaw ih hmai krak tathuk moe, nang ih tuunawk hoi na tamnanawk to kangh boih, nang khaeah tamthang thuih hanah kai khue ni loih, tiah a naa.
17 Mens han ennu talte, kom en annen og sa: Kaldeerne delte sig i tre flokker og overfalt kamelene og tok dem, og drengene hugg de ned med sverdet, og bare jeg alene slapp unda, så jeg kunde melde dig det.
Anih mah lokthuih li naah, kalah laicaeh maeto angzoh let moe, Khaldea kaminawk abu thumto ah angzoh o, kaengkuu hrangnawk to lak o moe, hoih o ving boeh, na tamnanawk loe sumsen hoiah hum o; nang khaeah tamthang thuih hanah kai khue ni loih, tiah a naa.
18 Mens han ennu talte, kom en annen og sa: Dine sønner og døtre åt og drakk vin i den eldste brors hus;
Anih mah lokthuih li naah, laicaeh kalah maeto angzoh let, laicaeh mah anih khaeah, Na capa hoi na canunawk loe amya kacoeh koek im ah buhcaak o moe, misurtui naek o nathuem ah,
19 da kom det med ett en sterk storm fra hin side ørkenen og støtte mot alle fire hjørner av huset, så det falt sammen over de unge folk, og de omkom, og bare jeg alene slapp unda, så jeg kunde melde dig det.
khenah, praezaek hoiah takhi to song moe, im to hmuh phaeng, im mah nawktanawk to taeh pongah, nihcae loe duek o boih; nang khaeah tamthang thuih hanah kai khue ni loih, tiah a naa.
20 Da reiste Job sig og sønderrev sin kappe og klipte håret av sitt hode og kastet sig ned på jorden og tilbad
Hae lok thaih naah, Job loe angthawk moe, angmah ih kahni to asih, sam to aah moe, long ah tabok hoiah Sithaw to a bok,
21 og sa: Naken kom jeg av min mors liv, og naken skal jeg vende dit tilbake. Herren gav, og Herren tok; Herrens navn være lovet!
anih mah, Kam no zok thung hoi bangkrai ah kang zoh, bangkrai ah kam laem let han; Angraeng mah ang paek moe, Angraeng mah lak let boeh; Angraeng ih ahmin tahamhoihaih om nasoe, tiah thuih.
22 Under alt dette syndet Job ikke, og han lastet ikke Gud for det som hadde hendt ham.
Anih loe hae baktih tahamsethaih hmuennawk boih to tongh, toe Job loe zaehaih sah ai; Sithaw doeh kasae thui ai.

< Jobs 1 >