Salmenes 35
1 Av David. Trett, Herre, med dem som tretter med mig! Strid mot dem som strider mot mig!
Strive thou, O Jehovah, with those who strive with me. Fight thou against those who fight against me.
2 Grip skjold og verge og reis dig til hjelp for mig!
Take hold of shield and buckler, and stand up for my help.
3 Dra spydet frem og steng veien for mine forfølgere! Si til min sjel: Jeg er din frelse!
Draw out the spear also, and stop the way against those who pursue me. Say to my soul, I am thy salvation.
4 La dem blues og bli til skamme som står mig efter livet! La dem vike tilbake med skam som tenker ondt imot mig!
Let them be put to shame and brought to dishonor who seek after my soul. Let them be turned back and confounded who devise my hurt.
5 La dem bli som agner for vinden, og Herrens engel støte dem bort!
Let them be as chaff before the wind, and the agent of Jehovah driving them on.
6 La deres vei bli mørk og glatt, og Herrens engel forfølge dem!
Let their way be dark and slippery, and the agent of Jehovah pursuing them.
7 For uten årsak har de lønnlig gjort i stand sin garngrav for mig, uten årsak har de gravd en grav for mitt liv.
For without cause they have hid their net for me in a pit. Without cause they have dug a pit for my soul.
8 La ødeleggelse komme over ham, uten at han merker det, og la hans garn som han lønnlig har utlagt, fange ham, la ham falle i det til sin ødeleggelse!
Let destruction come upon him unawares, and let his net that he has hid catch himself. Let him fall in it with destruction.
9 Da skal min sjel glede sig i Herren, fryde sig i hans frelse;
And my soul shall be joyful in Jehovah. It shall rejoice in his salvation.
10 alle mine ben skal si: Herre, hvem er som du, du som frir den elendige fra den som er ham for sterk, og den elendige og fattige fra den som plyndrer ham?
All my bones shall say, Jehovah, who is like thee, who delivers a poor man from him who is too strong for him, yea, a poor and needy man from him who robs him?
11 Der opstår urettferdige vidner, de spør mig om det jeg ikke vet.
Unrighteous witnesses rise up, they ask me of things that I know not.
12 De gjengjelder mig godt med ondt; min sjel er forlatt.
They reward me evil for good, to the bereaving of my soul.
13 Og jeg, jeg klædde mig i sørgeklær, da de var syke; jeg plaget min sjel med faste, og min bønn vendte tilbake til min barm.
But as for me, when they were sick my clothing was sackcloth. I afflicted my soul with fasting, and my prayer returned into my own bosom.
14 Jeg gikk omkring, som om det var min venn, min bror; jeg gikk nedbøiet i sørgeklær som en som sørger over sin mor.
I behaved myself as though it had been my friend or my brother. I bowed down mourning, as he who bewails his mother.
15 Men nu da jeg vakler, gleder de sig og flokker sig sammen; skarns-folk flokker sig om mig uten at jeg visste det; de sønderriver og hviler ikke.
But in my adversity they rejoiced, and gathered themselves together. The wretches gathered themselves together against me, and I knew it not. They tore me, and ceased not.
16 Som skamløse som spotter for et stykke brød, skjærer de tenner imot mig.
Like the profane mockers in feasts, they gnashed upon me with their teeth.
17 Herre, hvor lenge vil du se til? Fri min sjel ut fra deres ødeleggelser, mitt eneste fra de unge løver.
Lord, how long will thou look on? Rescue my soul from their destructions, my darling from the lions.
18 Jeg vil prise dig i en stor forsamling, love dig blandt meget folk.
I will give thee thanks in the great assembly. I will praise thee among much people.
19 La ikke dem glede sig over mig, som uten grunn er mine fiender! La ikke dem som hater mig uten årsak, blinke med øiet!
Let not those who are my enemies wrongfully rejoice over me. Neither let them wink with the eye who hate me without a cause.
20 For de taler ikke fred, men optenker svik mot de stille i landet.
For they speak not peace, but they devise deceitful words against those who are quiet in the land.
21 Og de lukker sin munn vidt op imot mig, de sier: Ha, ha! Der ser vårt øie!
Yea, they opened their mouth wide against me. They said, Aha, aha, our eye has seen it.
22 Du ser det, Herre, ti ikke! Herre, vær ikke langt borte fra mig!
Thou have seen it, O Jehovah. Keep not silence. O Lord, be not far from me.
23 Våkn op og bli våken for å gi mig rett, min Gud og Herre, for å føre min sak!
Stir up thyself, and awake to the justice to me, to my cause, my God and my Lord.
24 Døm mig efter din rettferdighet, Herre min Gud, og la dem ikke glede sig over mig!
Judge me, O Jehovah my God, according to thy righteousness, and let them not rejoice over me.
25 La dem ikke si i sitt hjerte: Ha! Efter ønske! La dem ikke si: Vi har opslukt ham!
Let them not say in their heart, Aha, so would we have it. Let them not say, We have swallowed him up.
26 La alle dem få skam og bli til skamme som gleder sig ved min ulykke! La dem som ophøier sig over mig, klæs i skam og skjensel!
Let them be put to shame and confounded together who rejoice at my hurt. Let them be clothed with shame and dishonor who magnify themselves against me.
27 La dem juble og glede sig som unner mig min rett, og la dem alltid si: Høilovet være Herren, som unner sin tjener at det går ham vel!
Let them shout for joy, and be glad, who favor my righteous cause. Yea, let them say continually, Jehovah be magnified, who has pleasure in the prosperity of his servant.
28 Da skal min tunge synge om din rettferdighet, hele dagen om din pris.
And my tongue shall talk of thy righteousness and of thy praise all the day long.
