Salmenes 34

1 Av David, da han tedde sig som vanvittig for Abimelek, og denne jog ham fra sig, og han gikk bort. Jeg vil love Herren til enhver tid, hans pris skal alltid være i min munn.

David loe Abimelek hmaa ah kamthu angsak moe, anih mah haek ving pacoeng ah tarik ih David ih Saam laa. Angraeng loe tahamhoihaih ka paek poe han: anih pakoehhaih loe ka pahni hoi palai ah om poe tih.

2 Min sjel skal rose sig av Herren; de saktmodige skal høre det og glede sig.

Ka hinghaih mah Angraeng to amoek haih tih: poeknaem kaminawk mah thaih o nasoe loe, anghoe o nasoe.

3 Pris Herrens storhet med mig, og la oss sammen ophøie hans navn!

Angraeng to na pakoeh o haih ah, anih ih ahmin nawnto pakoeh o si.

4 Jeg søkte Herren, og han svarte mig, og han fridde mig fra alt det som forferdet mig.

Angraeng khaeah ka hnik naah, anih mah ang pathim; ka zithaihnawk boih thung hoiah ang pahlong.

5 De så op til ham og strålte av glede, og deres åsyn rødmet aldri av skam.

Anih khen kaminawk loe aanghaih to hnuk o: nihcae mikhmai ah azathaih om ai.

6 Denne elendige ropte, og Herren hørte, og han frelste ham av alle hans trengsler.

Angraeng mah amtang kami kawkhaih lok to thaih pae moe, raihaihnawk boih thung hoiah anih to pahlong.

7 Herrens engel leirer sig rundt omkring dem som frykter ham, og han utfrir dem.

Anih zithaih tawn kaminawk loe Angraeng ih vankaminawk mah takui khoep moe, nihcae to pahlong.

8 Smak og se at Herren er god! Salig er den mann som tar sin tilflukt til ham.

Angraeng hoihhaih to pataeng oh loe, khen o tanoek ah: anih khae amha kami loe tahamhoih.

9 Frykt Herren, I hans hellige! For intet fattes dem som frykter ham.

Nangcae anih ih kaciim kaminawk, Angraeng to zii oh: anih zii kami loe amtanghaih om mak ai.

10 De unge løver lider nød og hungrer, men dem som søker Herren, fattes ikke noget godt.

Saning nawk kaipuinawk loe thazai o sut moe, zok amthlam o; toe Angraeng pakrong kaminawk loe kahoih hmuen angaihaih om mak ai.

11 Kom, barn, hør mig! Jeg vil lære eder Herrens frykt.

Nangcae nawktanawk, angzo oh, ka lok hae tahngai oh: Angraeng zithaih loklam kang patuk o han.

12 Hvem er den mann som har lyst til liv, som ønsker sig dager til å se lykke?

Kahoih hmuen to hnuk moe, hinglung sawk na koeh maw?

13 Hold din tunge fra ondt og dine leber fra å tale svik!

Loksae thuih han ai ah, na palai to angsumh loe, lok amlai han ai ah, na pahni to angsum ah.

14 Vik fra ondt og gjør godt, søk fred og jag efter den!

Kasae hmuen to caeh taak ah loe, kahoih hmuen to sah ah; angdaehhaih to pakrongh loe patom ah.

15 Herrens øine er vendt til de rettferdige, og hans ører til deres rop.

Angraeng ih mik loe katoeng kaminawk nuiah oh moe, nihcae hanghaih lok to tahngaih pae.

16 Herrens åsyn er imot dem som gjør ondt, for å utrydde deres ihukommelse av jorden.

Sethaih sah kaminawk loe a oh o haih long hoiah pahnet ving han khoek to tamit bit hanah, Angraeng mah mikhmai angqoi taak.

17 Hine roper, og Herren hører, og av alle deres trengsler utfrir han dem.

Katoeng kaminawk loe hangh o naah, Angraeng mah thaih pae moe, nihcae to raihaihnawk boih thung hoiah pahlong.

18 Herren er nær hos dem som har et sønderbrutt hjerte, og han frelser dem som har en sønderknust ånd.

Angraeng loe poek amro kaminawk khaeah anghnaih moe, dawnpakhuemhaih palungthin tawn kaminawk to pahlong.

19 Mange er den rettferdiges ulykker, men Herren utfrir ham av dem alle.

Katoeng kami loe raihaih paroeai tong langlacadoeh, to baktih hmuennawk boih thung hoiah Angraeng mah anih to pahlong.

20 Han tar vare på alle hans ben, ikke ett av dem blir sønderbrutt.

Anih ih ahuhnawk to pakuem pae boih pongah, maeto doeh angkhaek ai.

21 Ulykke dreper den ugudelige, og de som hater den rettferdige, dømmes skyldige.

Toe sethaih sah kami mah kahoih ai kami to hum ueloe, katoeng kami hnuma kaminawk loe lokcaekhaih tong o tih.

22 Herren forløser sine tjeneres sjel, og ingen av dem som tar sin tilflukt til ham, dømmes skyldig.

Angraeng mah a tamnanawk to pahlong: angmah khaeah abuep kaminawk loe lokcaekhaih hnu o mak ai.