Salmenes 147

1 Lov Herren! For det er godt å lovsynge vår Gud, det er liflig, lovsang sømmer sig.

Hallelúja! Já, lofið Drottin! Það er gott að lofa Drottin! Indælt og rétt!

2 Herren bygger Jerusalem, de bortdrevne av Israel samler han.

Hann er að endurreisa Jerúsalem og flytja hina herleiddu heim.

3 Han helbreder dem som har et sønderknust hjerte, og forbinder deres smertefulle sår.

Hann reisir upp hina niðurbeygðu og bindur um sár þeirra.

4 Han fastsetter stjernenes tall, han gir dem alle navn.

Hann þekkir fjölda stjarnanna, já og hverja fyrir sig með nafni!

5 Vår Herre er stor og rik på kraft; på hans forstand er det intet mål.

Mikill er Drottinn! Vald hans er stórkostlegt! Þekking hans er takmarkalaus.

6 Herren holder de saktmodige oppe, bøier de ugudelige ned til jorden.

Drottinn styður auðmjúka, en varpar illmennum til jarðar.

7 Svar Herren med takksigelse, lovsyng vår Gud til citar,

Syngið honum þakkarljóð, lofið Guð með hörpuleik.

8 ham som dekker himmelen med skyer, som lager regn for jorden, som lar gress spire frem på fjellene!

Hann fyllir himininn skýjum, gefur steypiregn og klæðir fjöllin grænu grasi.

9 Han gir feet dets føde, ravneungene som roper.

Hann fæðir hin villtu dýr og hrafnarnir krunka til hans eftir æti.

10 Han har ikke lyst til hestens styrke, han har ikke behag i mannens ben.

Í hans augum kemst sprettharður foli varla úr sporunum og máttur mannsins má sín lítils.

11 Herren har behag i dem som frykter ham, som venter på hans miskunnhet.

En hann gleðst yfir þeim sem elska hann og reiða sig á kærleika hans og gæsku.

12 Pris Herren, Jerusalem, lov din Gud, Sion!

Lofa þú hann, Jerúsalem! Vegsama Guð þinn, Síon!

13 For han har gjort dine portstenger faste, han har velsignet dine barn i dig.

Því að hann hefur gert múra þína öfluga og blessað börnin þín.

14 Han er den som gir dine grenser fred, metter dig med den beste hvete.

Hann lætur frið haldast í landinu og fyllir hlöður þínar af úrvals hveiti.

15 Han er den som sender sin tale til jorden; såre hastig løper hans ord.

Hann sendir boð sín til jarðar, skipanir hans berast hratt eins og vindurinn.

16 Han er den som gir sne som ull, strør ut rim som aske.

Skjannahvít mjöllin er frá honum komin og hrímið sem glitrar á jörðinni.

17 Han kaster sin is ut som småstykker; hvem kan stå for hans kulde?

Haglélið er líka hans verk og frostið sem bítur í kinnarnar.

18 Han sender sitt ord og smelter dem; han lar sin vind blåse, da rinner vannene.

En síðan sendir hann hlýjan vorvind, snjórinn þiðnar og árnar ryðja sig.

19 Han kunngjorde Jakob sitt ord, Israel sine bud og sine lover;

Hann kunngjörði Ísrael lögmál sitt og ákvæði

20 så har han ikke gjort mot noget hedningefolk, og lover kjenner de ikke. Halleluja!

– það hefur hann ekki gert við neina aðra þjóð, nei, þeim kennir hann ekki fyrirmæli sín. Hallelúja! Dýrð sé Drottni!