Salmenes 132

1 En sang ved festreisene. Herre, gi David lønn for hans møie,

Kasang laa. Aw Angraeng, David hoi anih patangkhanghaih to panoek ah;

2 han som tilsvor Herren, gav Jakobs Veldige det løfte:

Angraeng hanah ahmuen ka hnu ai moe, thacak Jakob ih Sithaw hanah ahmuen ka hak ai khoek to, ka mik hae ka iipsak mak ai, ka mikhin doeh ka ngamsak mak ai, tangtang ni kaimah ih kahni imthung ah ka kun mak ai ueloe, ka iihhaih ahmuen ah doeh ka caeh mak ai, tiah anih mah Angraeng khaeah lokkamhaih to sak moe, thacak Jakob Sithaw khaeah lokkamhaih to a sak.

3 Jeg vil ikke gå inn i mitt huses telt, jeg vil ikke stige op på min sengs leie,

4 jeg vil ikke unne mine øine søvn, mine øielokk slummer,

5 før jeg finner et sted for Herren, en bolig for Jakobs Veldige!

6 Se, vi hørte om den i Efrata, vi fant den i skogsbygden.

Khenah, to kahni im loe Ephratah ah oh, tiah a thaih o moe, kathah thing thungah a hnuk o boeh.

7 Vi vil komme til hans bolig, vi vil tilbede for hans føtters skammel.

Angmah ih kahni imthung ah caeh o si loe, a khokkung ah anih to bok o si.

8 Reis dig, Herre, og kom til ditt hvilested, du og din styrkes ark!

Aw Angraeng, nangmah hoi na thacakhaih thingkhong hoi nawnto, angthawk ah loe, nang hakhaih ahmuen ah, angzo ah.

9 La dine prester klæ sig i rettferd og dine fromme rope med fryd!

Na qaimanawk loe toenghaih hoiah amthoep o nasoe loe, nangmah ih kaciim kaminawk mah anghoehaih laa to sah o nasoe.

10 For Davids, din tjeners skyld vise du ikke din salvedes åsyn tilbake!

Na tamna David pongah, situi na bawh ih kami to pahnawt hmah.

11 Herren har svoret David en sann ed, som han ikke vil gå fra: Av ditt livs frukt vil jeg sette konger på din trone;

Angraeng loe David khaeah loktang lokkamhaih to sak; lokkamhaih to hnuk amlaem taak mak ai; na takpum ih thingthai ah kaom kami to na angraeng tangkhang nuiah kang hnutsak han.

12 dersom dine barn holder min pakt og mine vidnesbyrd, som jeg vil lære dem, da skal også deres barn for all tid sitte på dine trone.

Na caanawk mah ka lokkamhaih hoi nihcae hanah ka patuk ih ka loknawk to pazui o nahaeloe, nihcae ih caanawk doeh na angraeng tangkhang nuiah dungzan khoek to anghnu o toeng tih.

13 For Herren har utkåret Sion, han har attrådd det til sin bolig:

Angraeng mah Zion to qoih boeh; anih loe to ah ohhaih ahmuen sak hanah koehhaih tawnh.

14 Dette er mitt hvilested til evig tid; her vil jeg bo, fordi jeg har attrådd det.

Hae loe dungzan ah kang hakhaih ahmuen ah oh; ka koeh pongah, hae ah ka oh han.

15 Dets mat vil jeg velsigne, dets fattige vil jeg mette med brød,

Anih to pop parai caaknaek hoiah tahamhoihaih ka paek moe, amtang angmah ih kaminawk to zok kam hahsak han.

16 og dets prester vil jeg klæ med fryd.

Angmah ih qaimanawk doeh pahlonghaih hoiah ka khuk han, kaciim angmah ih kaminawk loe anghoehaih laa to sah o tih.

17 Der vil jeg la et horn vokse op for David, gjøre i stand en lampe for min salvede.

To ah David to taki ka cawnhsak moe, situi ka bawh ih kami hanah hmaithaw to ka sak pae boeh.

18 Hans fiender vil jeg klæ i skam, men på ham skal hans krone stråle.

Anih ih misanawk to azathaih hoiah ka khuk pae han; toe anih lu nui ih sui lumuek loe ampha tih.