Salmenes 129

1 En sang ved festreisene. Meget har de trengt mig fra min ungdom av - så sie Israel -

“Masansan a rautendak sipud pay kinaagtutubok,” ibaga koma ti Israel.

2 meget har de trengt mig fra min ungdom av; men de har ikke fått overhånd over mig.

“Masansan a rautendak sipud pay kinaagtutubok, ngem saandak latta a naparmek.

3 Min rygg har plogmenn pløid, de har gjort sine furer lange.

Nagarado iti likodak dagiti agar-arado; pinaatiddogda dagiti gulgulisda.

4 Herren er rettferdig, han har avhugget de ugudeliges rep.

Nalinteg ni Yahweh; pinutedna dagiti tali dagiti nadangkes.”

5 De skal bli til skamme og vike tilbake alle de som hater Sion,

Maibabainda koma amin ken tumallikodda, dagiti manggurgura iti Sion.

6 de skal bli som gress på takene, som er visnet før det blir rykket op:

Agbalinda koma a kasla iti ruot kadagiti tuktok ti balay a magango sakbay a dumakkel,

7 Høstmannen fyller ikke sin hånd, ei heller den som binder kornbånd, sitt fang.

a saanna a mapunno iti ima ti aggapgapas wenno ti barukong ti agrepreppet iti apit.

8 Og de som går forbi, sier ikke: Herrens velsignelse være over eder, vi velsigner eder i Herrens navn!

Saan koma nga ibaga dagiti lumabas, “Maadda koma kadakayo ti bendision ni Yahweh; bendisionandakayo iti nagan ni Yahweh.”