Salmenes 120

1 En sang ved festreisene. Til Herren ropte jeg i min nød, og han svarte mig.

Iti pakarigatak immawagak kenni Yahweh, ket sinungbatannak.

2 Herre, fri min sjel fra en løgnaktig lebe, fra en falsk tunge!

Ispalem ti biagko, O Yahweh, kadagiti agul-ulbod kadagiti bibigda ken mangal-allilaw kadagiti dilada.

3 Hvad vil han gi dig, og hvad mere vil han gi dig, du falske tunge?

Anianto ti panangdusana kadakayo, ken anianto pay ngata ti aramidenna kadakayo, dakayo nga addaan iti naulbod a dila?

4 Voldsmannens skarpe piler og glør av gyvelbusken.

Panaennakayonto iti natirad a pana ti mannakigubat, a napanday manipud iti dumardarang a beggang iti enebro.

5 Ve mig, at jeg lever som fremmed iblandt Mesek, at jeg bor ved Kedars telt!

Asiak pay gapu ta nagnaedak iti apagbiit idiay Mesek; nagnaedak idi kadagiti tolda ti Kedar.

6 Lenge nok har min sjel bodd hos dem som hater fred.

Ta nabayag a nakipagnaedak kadagiti manggur-gura iti kapia.

7 Jeg er bare fred, men når jeg taler, er de ferdige til krig.

Kayatko ti kapia, ngem no agsaoak, gubat ti kayatda.