Salmenes 104

1 Min sjel, lov Herren! Herre min Gud, du er såre stor, høihet og herlighet har du iklædd dig.

Aw ka hinghaih, Angraeng to tahamhoihaih paek ah; Aw Angraeng ka Sithaw, nang loe na len parai; nang loe lensawk thacakhaih hoiah nam thoep.

2 Han hyller sig i lys som i et klædebon, han spenner himmelen ut som et telt,

Anih loe aanghaih to kahni baktiah angkhuk; vannawk to kahni im baktiah payuengh,

3 han som tømrer i vannene sine høie saler, han som gjør skyene til sin vogn, som farer frem på vindens vinger.

a ohhaih ranui im tung to tuinawk thungah a suek; tamainawk to hrang lakok ah a sak moe, takhi ih pakhraehnawk nuiah a caeh,

4 Han gjør vinder til sine engler, luende ild til sine tjenere.

angmah ih vankaminawk to takhi baktiah a sak; angmah ih toksah kaminawk to hmaipalai baktiah a sak;

5 Han grunnfestet jorden på dens støtter, den skal ikke rokkes i all evighet.

dungzan khoek to angthuih ving han ai ah, long angdoethaih ahmuen to a sak.

6 Du hadde dekket den med dype vann som med et klædebon; vannene stod over fjellene.

Long to kahni hoiah khuk baktih toengah kathuk tui hoiah na khuk; maenawk nuiah tui na ohsak.

7 For din trusel flydde de, for din tordens røst for de hastig bort.

Na thuitaek pongah tuinawk loe cawnh o; nangmah ih khopazih tuen pongah karangah a cawnh o.

8 De steg op til fjellene, fór ned i dalene, til det sted du hadde grunnfestet for dem.

Tuinawk loe mae nuiah long o tahang; azawnnawk ah long o tathuk moe, nihcae han na sak pae ih ahmuen ah a long o.

9 En grense satte du, som de ikke skal overskride; de skal ikke vende tilbake for å dekke jorden.

Tuinawk amlaem o moe, long to uem han ai ah, tui doeh amsah han ai ah, angzithaih ramri to na suek pae.

10 Han lar kilder springe frem i dalene; mellem fjellene går de.

Maenawk salak ih azawnnawk ah tui to na pueksak.

11 De gir alle markens dyr å drikke; villeslene slukker sin tørst.

Taw ah kaom moinawk boih hanah na naeksak; taw ih hrangnawk tui anghae na dipsak.

12 Over dem bor himmelens fugler; mellem grenene lar de høre sin røst.

Van ih tavaanawk loe tui taengah tabu boh o; thing tanghangnawk salakah hang o.

13 Han vanner fjellene fra sine høie saler; av dine gjerningers frukt mettes jorden.

A ohhaih ranui ih im hoiah maenawk to tui a bawh; long loe na toksakhaih atho hoiah zok amhah boeh.

14 Han lar gress gro for feet og urter til menneskets tjeneste, til å få brød frem av jorden.

Anih mah maitawnawk hanah phroh amprawksak; kami hanah anqam kahing amprawksak pongah, kami loe long hoiah caaknaek to a hnuk,

15 Og vin gleder menneskets hjerte, så den gjør åsynet mer skinnende enn olje, og brød styrker menneskets hjerte.

kami poeknawmsak thaih misurtui, mikhmai pansak hanah situi, palungthin thacaksak hanah takaw to a paek.

16 Herrens trær mettes, Libanons sedrer som han har plantet,

Angraeng ih thingnawk loe tui amhah o; Lebanon ah a thling ih sidar thingnawk nuiah,

17 der hvor fuglene bygger rede, storken som har sin bolig i cypressene.

tavaanawk tabu boh o; tahnong kapaw tuilawnnawk loe far thingnawk nuiah tabu boh o.

18 De høie fjell er for stengjetene, klippene er tilflukt for fjellgrevlingene.

Maesangnawk to saza hoi satharnawk prathaih ahmuen ah a suek; cathaengnawk loe savehnawk ohhaih ahmuen ah a suek pae.

19 Han gjorde månen til å fastsette tidene; solen kjenner sin nedgangstid.

Atue panoek hanah khrah to a sak; ni mah doeh niduemhaih atue to panoek.

20 Du gjør mørke, og det blir natt; i den rører sig alle dyrene i skogen.

Vinghaih to na sak moe, khoving naah, taw ih moinawk boih avah o.

21 De unge løver brøler efter rov, for å kreve sin føde av Gud.

Saning nawk kaipuinawk loe taw ih moinawk kaek hanah a hang o; Sithaw khaeah caak han koi moi to pakrong o.

22 Solen går op, de trekker sig tilbake og legger sig i sine boliger.

Ni tacawt naah nawnto angpop o moe, angmacae ih thlungkhaw thungah tabok o.

23 Mennesket går ut til sin gjerning og til sitt arbeid inntil aftenen.

To naah kami loe toksak hanah caeh moe, duembang khoek to tok a sak.

24 Hvor mange dine gjerninger er, Herre! Du gjorde dem alle viselig; jorden er full av det du har skapt.

Aw Angraeng, na toksakhaih loe pop parai! To hmuennawk boih to palunghahaih hoiah na sak; long loe na sak ih hmuennawk hoiah koi,

25 Der er havet, stort og vidtstrakt; der er en vrimmel uten tall, der er dyr, både små og store.

kakawk parai tuipui doeh oh moe, kathoeng kalen moinawk hoi kroeklaek ai, long ah kavak moinawk doeh oh o.

26 Der går skibene, Leviatan, som du skapte til å leke sig der.

Palongpuinawk loe to ahmuen ah caeh o; to ah amhai hanah, na sak ih kalen pui Leviathan doeh oh.

27 Alle venter de på dig, at du skal gi dem deres føde i sin tid.

To moinawk loe nang khaeah ni amha o, atue phak naah to moinawk to na pacah.

28 Du gir dem, de sanker; du oplater din hånd, de mettes med godt.

Na paek ih buh to ni, nihcae mah caak o; na ban pathae naah nihcae loe kahoih hmuen hoiah koi o.

29 Du skjuler ditt åsyn, de forferdes; du drar deres livsånde tilbake, de dør og vender tilbake til sitt støv.

Mikhmai na hawk naah, nihcae raihaih tong o; nihcae anghahhaih takhi na lak pae ving naah, nihcae loe duek o moe, maiphu ah amlaem o let.

30 Du sender din Ånd ut, de skapes, og du gjør jordens skikkelse ny igjen.

Na Muithla to na patoeh moe, nihcae to na sak; long krang hae nang thasak let.

31 Herrens ære være til evig tid! Herren glede sig i sine gjerninger!

Angraeng lensawkhaih loe dungzan khoek to om poe tih; Angraeng loe a toksakhaihnawk pongah anghoe tih.

32 Han som ser til jorden, og den bever, som rører ved fjellene, og de ryker.

Long to a khet moe, anghuensak; anih mah maenawk sui naah, hmaikhue tacawt o.

33 Jeg vil lovsynge Herren så lenge jeg lever; jeg vil synge for min Gud så lenge jeg er til.

Ka hing thung Angraeng khaeah laa ka sak han; khosak nathung ka Sithaw pakoehhaih laa to ka sak han.

34 Måtte min tale tekkes ham! Jeg vil glede mig i Herren!

Ka poekhaih loe angmah khaeah anghoehaih ah om nasoe; kai loe Angraeng ah kang hoe han.

35 Men måtte syndere utryddes av jorden, og ugudelige ikke mere finnes! Min sjel, lov Herren! Halleluja!

Kazae kaminawk loe long hoiah anghmaa o nasoe loe, kasae kaminawk doeh om o hmah lai nasoe. Aw ka hinghaih, Angraeng to tahamhoihaih paek ah. Angraeng to pakoeh ah.