< Salmenes 10 >

1 Hvorfor, Herre, står du langt borte? Hvorfor skjuler du ditt åsyn i trengsels tider?
¿Por qué estás lejos, oh SEÑOR, y te escondes en los tiempos de la angustia?
2 Ved den ugudeliges overmot engstes de elendige; de fanges i de onde råd han har uttenkt.
Con arrogancia el malo persigue al pobre; sean tomados en los pensamientos que pensaron.
3 For den ugudelige roser sin sjels lyst, og den rovgjerrige sier Herren farvel, håner ham.
Por cuanto se alabó el malo del deseo de su alma, y diciendo bien al robador, blasfema del SEÑOR.
4 Den ugudelige sier i sitt overmot: Han hjemsøker ikke. Det er ingen Gud, det er alle hans tanker.
El malo, por la altivez de su rostro, no busca a Dios. No está Dios en todos sus pensamientos.
5 Hans veier lykkes til enhver tid; langt borte fra ham i det høie er dine dommer; av alle sine motstandere blåser han.
Sus caminos atormentan en todo tiempo; tus juicios son altura delante de él; echa bocanadas en orden a todos sus enemigos.
6 Han sier i sitt hjerte: Jeg skal ikke rokkes, fra slekt til slekt skal jeg ikke stedes i ulykke.
Dice en su corazón: No seré movido en ningún tiempo, porque no me alcanzará el mal.
7 Hans munn er full av forbannelse og av svik og vold; under hans tunge er ulykke og ondskap.
Llena está su boca de maldición, y de engaños y fraude; debajo de su lengua, molestia y maldad.
8 Han ligger i bakhold ved gårdene, på lønnlige steder myrder han den uskyldige, hans øine speider efter den ulykkelige.
Está en las guaridas de las aldeas; en los escondrijos mata al inocente; sus ojos están acechando al pobre.
9 Han lurer på lønnlig sted, lik løven i sitt skjul; han lurer for å gripe den elendige; han griper den elendige idet han drar ham inn i sitt garn.
Acecha de encubierto, como el león desde su cama; acecha para arrebatar al pobre; arrebata al pobre trayéndolo en su red.
10 Han bøier sig, dukker sig ned, og for hans sterke klør faller de elendige.
Se encoge, se agacha, y caen en sus fuerzas muchos desdichados.
11 Han sier i sitt hjerte: Gud har glemt det, han har skjult sitt åsyn, han ser det aldri.
Dice en su corazón: Dios está olvidado, ha encubierto su rostro; nunca lo vio.
12 Reis dig, Herre! Gud, opløft din hånd, glem ikke de elendige!
Levántate, oh SEÑOR Dios, alza tu mano, no te olvides de los humildes.
13 Hvorfor skal den ugudelige forakte Gud og si i sitt hjerte: Du hjemsøker ikke?
¿Por qué irrita el malo a Dios? En su corazón ha dicho que no lo inquirirás.
14 Du har sett det; for du skuer nød og sorg for å legge dem i din hånd; til dig overgir den elendige sin sak, du er den farløses hjelper.
Tú has visto; porque tú miras el trabajo, y el enojo, para dar justicia en tus manos; a ti se acoge el pobre, tú eres el amparo del huérfano.
15 Sønderbryt den ugudeliges arm, og hjemsøk den ondes ugudelighet, så du ikke mere finner den!
Quebranta el brazo del inicuo; del malo buscarás su maldad, y no la hallarás.
16 Herren er konge evindelig og alltid, hedningene blir utryddet av hans land!
El SEÑOR, Rey eterno y perpetuo; de su tierra fueron destruidos los gentiles.
17 De saktmodiges begjæring hører du, Herre! Du styrker deres hjerte, du vender ditt øre til
El deseo de los humildes oíste, oh SEÑOR; tú dispones su corazón, y haces atento tu oído;
18 for å dømme i den farløses og undertryktes sak. Ikke skal mennesket, som er av jorden, lenger vedbli å volde redsel.
para juzgar al huérfano y al pobre; no volverá más a hacer violencia el hombre de la tierra.

< Salmenes 10 >