Salomos Ordsprog 3

1 Min sønn! Glem ikke min lære og la ditt hjerte bevare mine bud!

[Fili mi, ne obliviscaris legis meæ, et præcepta mea cor tuum custodiat:

2 For langt liv og mange leveår og fred skal de gi dig i rikt mål.

longitudinem enim dierum, et annos vitæ, et pacem, apponent tibi.

3 La ikke kjærlighet og trofasthet vike fra dig, bind dem om din hals, skriv dem på ditt hjertes tavle!

Misericordia et veritas te non deserant; circumda eas gutturi tuo, et describe in tabulis cordis tui:

4 Så skal du finne nåde og få god forstand i Guds og menneskers øine.

et invenies gratiam, et disciplinam bonam, coram Deo et hominibus.

5 Sett din lit til Herren av hele ditt hjerte, og stol ikke på din forstand!

Habe fiduciam in Domino ex toto corde tuo, et ne innitaris prudentiæ tuæ.

6 Tenk på ham på alle dine veier! Så skal han gjøre dine stier rette.

In omnibus viis tuis cogita illum, et ipse diriget gressus tuos.

7 Vær ikke vis i egne øine, frykt Herren og vik fra det onde!

Ne sis sapiens apud temetipsum; time Deum, et recede a malo:

8 Det skal være lægedom for din kropp og gi ny styrke til dine ben.

sanitas quippe erit umbilico tuo, et irrigatio ossium tuorum.

9 Ær Herren med gaver av ditt gods og med førstegrøden av all din avling!

Honora Dominum de tua substantia, et de primitiis omnium frugum tuarum da ei:

10 Så skal dine lader fylles med overflod og dine persekar flyte over av most.

et implebuntur horrea tua saturitate, et vino torcularia tua redundabunt.]

11 Min sønn! Forakt ikke Herrens tukt og vær ikke utålmodig når han refser dig!

[Disciplinam Domini, fili mi, ne abjicias, nec deficias cum ab eo corriperis:

12 For den Herren elsker, ham refser han, som en far refser den sønn han har kjær.

quem enim diligit Dominus, corripit, et quasi pater in filio complacet sibi.

13 Salig er det menneske som har funnet visdom, det menneske som vinner forstand;

Beatus homo qui invenit sapientiam, et qui affluit prudentia.

14 for det er bedre å vinne den enn å vinne sølv, og det utbytte den gir, er bedre enn gull.

Melior est acquisitio ejus negotiatione argenti, et auri primi et purissimi fructus ejus.

15 Den er kosteligere enn perler, og alle dine skatter kan ikke lignes med den.

Pretiosior est cunctis opibus, et omnia quæ desiderantur huic non valent comparari.

16 Langt liv har den i sin høire hånd, rikdom og ære i sin venstre.

Longitudo dierum in dextera ejus, et in sinistra illius divitiæ et gloria.

17 Dens veier er fagre veier, og alle dens stier fører til lykke.

Viæ ejus viæ pulchræ, et omnes semitæ illius pacificæ.

18 Den er et livsens tre for dem som griper den, og hver den som holder fast på den, må prises lykkelig.

Lignum vitæ est his qui apprehenderint eam, et qui tenuerit eam beatus.

19 Herren grunnfestet jorden med visdom; han bygget himmelen med forstand.

Dominus sapientia fundavit terram; stabilivit cælos prudentia.

20 Ved hans kunnskap vellet de dype vann frem, og ved den lar skyene dugg dryppe ned.

Sapientia illius eruperunt abyssi, et nubes rore concrescunt.]

21 Min sønn! La dem ikke vike fra dine øine, bevar visdom og klokskap!

[Fili mi, ne effluant hæc ab oculis tuis. Custodi legem atque consilium,

22 Så skal de være liv for din sjel og pryd for din hals.

et erit vita animæ tuæ, et gratia faucibus tuis.

23 Da skal du vandre din vei trygt og ikke støte din fot.

Tunc ambulabis fiducialiter in via tua, et pes tuus non impinget.

24 Når du legger dig, skal du ikke frykte, og når du har lagt dig, skal din søvn være søt.

Si dormieris, non timebis; quiesces, et suavis erit somnus tuus.

25 Da trenger du ikke å være redd for uventet skrekk, eller for uværet når det kommer over de ugudelige!

Ne paveas repentino terrore, et irruentes tibi potentias impiorum.

26 For Herren skal være din tillit, og han skal bevare din fot fra å fanges.

Dominus enim erit in latere tuo, et custodiet pedem tuum, ne capiaris.]

27 Nekt ikke de trengende din hjelp, når det står i din makt å gi den!

[Noli prohibere benefacere eum qui potest: si vales, et ipse benefac.

28 Si ikke til din næste: Gå bort og kom igjen, jeg skal gi dig imorgen - når du kan gjøre det straks!

Ne dicas amico tuo: Vade, et revertere: cras dabo tibi: cum statim possis dare.

29 Legg ikke op onde råd mot din næste, når han kjenner sig trygg hos dig!

Ne moliaris amico tuo malum, cum ille in te habeat fiduciam.

30 Trett ikke med et menneske uten årsak, når han ikke har gjort dig noget ondt!

Ne contendas adversus hominem frustra, cum ipse tibi nihil mali fecerit.

31 Misunn ikke en voldsmann, og velg ikke nogen av alle hans veier!

Ne æmuleris hominem injustum, nec imiteris vias ejus:

32 For en falsk mann er en vederstyggelighet for Herren, men med de opriktige har han fortrolig samfund.

quia abominatio Domini est omnis illusor, et cum simplicibus sermocinatio ejus.

33 Herrens forbannelse er over den ugudeliges hus, men de rettferdiges bolig velsigner han.

Egestas a Domino in domo impii; habitacula autem justorum benedicentur.

34 Spotterne spotter han, men de ydmyke gir han nåde.

Ipse deludet illusores, et mansuetis dabit gratiam.

35 De vise arver ære, men dårene får skam til lønn.

Gloriam sapientes possidebunt; stultorum exaltatio ignominia.]