Salomos Ordsprog 29

1 En mann som er ofte straffet og allikevel gjør sin nakke stiv, vil i et øieblikk bli sønderbrutt, og der er ingen lægedom.

Èovjek koji po karanju ostaje tvrdoglav, ujedanput æe propasti, da neæe biti lijeka.

2 Når de rettferdige kommer til makten, gleder folket sig; men når en ugudelig mann hersker, sukker folket.

Kad se umnožavaju pravednici, veseli se narod; a kad vlada bezbožnik, uzdiše narod.

3 En mann som elsker visdom, gleder sin far; men den som holder vennskap med skjøger, øder sitt gods.

Ko ljubi mudrost, veseli oca svojega; a ko se druži s kurvama, rasipa svoje dobro.

4 En konge trygger sitt land ved rett; men en mann som tar imot gaver, bryter det ned.

Car pravdom podiže zemlju; a ko uzima mito, satire je.

5 En mann som smigrer for sin næste, setter op et garn for hans fot.

Ko laska prijatelju svojemu, razapinje mrežu nogama njegovijem.

6 En ond manns misgjerning er en snare for ham, men den rettferdige skal juble og glede sig.

U grijehu je zla èovjeka zamka, a pravednik pjeva i veseli se.

7 Den rettferdige tar sig av småfolks sak; den ugudelige skjønner sig ikke på noget.

Pravednik razumije parbu nevoljnijeh, a bezbožnik ne mari da zna.

8 Spottere egger op byen, men vismenn stiller vreden.

Potsmjevaèi raspaljuju grad, a mudri utišavaju gnjev.

9 Når en vismann går i rette med en dåre, så blir dåren vred og ler, og der blir ingen ro.

Mudar èovjek kad se pre s ludijem, ili se srdio ili smijao, nema mira.

10 De blodtørstige hater den ustraffelige, men de rettsindige søker å redde hans liv.

Krvopije mrze na bezazlenoga, a pravi se brinu za dušu njegovu.

11 All sin vrede lar dåren strømme ut, men den vise holder vreden tilbake og stiller den.

Sav gnjev svoj izliva bezumnik, a mudri ustavlja ga natrag.

12 Når en hersker akter på løgnens ord, blir alle hans tjenere ugudelige.

Koji knez sluša lažne rijeèi, sve su mu sluge bezbožne.

13 Den fattige og den som undertrykker ham, møtes; Herren gir begges øine deres lys.

Siromah i koji daje na dobit sretaju se; obojici Gospod prosvjetljuje oèi.

14 En konge som dømmer småfolk rettferdig, hans trone står fast for alle tider.

Koji car pravo sudi siromasima, njegov æe prijesto stajati dovijeka.

15 Ris og tukt gir visdom; men en gutt som er overlatt til sig selv, gjør sin mor skam.

Prut i kar daju mudrost, a dijete pusto sramoti mater svoju.

16 Når de ugudelige får makt, får synden makt; men de rettferdige skal se deres fall med glede.

Kad se umnožavaju bezbožnici, umnožavaju se grijesi, a pravednici æe vidjeti propast njihovu.

17 Tukt din sønn, så skal han bli dig til glede og vederkvege din sjel!

Karaj sina svojega, i smiriæe te, i uèiniæe milinu duši tvojoj.

18 Uten åpenbaring blir folket tøilesløst; men lykkelig er den som holder loven.

Kad nema utvare, rasipa se narod; a ko drži zakon, blago njemu!

19 Ved ord lar en træl sig ikke tukte; for han skjønner dem nok, men adlyder dem ikke.

Rijeèima se ne popravlja sluga, jer ako i razumije, opet ne sluša.

20 Har du sett en mann som forhaster sig i sine ord - det er mere håp for dåren enn for ham.

Jesi li vidio èovjeka nagla u besjedi svojoj? više ima nadanja od bezumna nego od njega.

21 Forkjæler en sin træl fra ungdommen av, så vil han til sist være sønn i huset.

Ako ko mazi slugu od malena, on æe najposlije biti sin.

22 Den som er snar til vrede, vekker trette, og en hastig mann gjør ofte det som er ondt.

Gnjevljiv èovjek zameæe svaðu, i ko je naprasit, mnogo griješi.

23 Et menneskes stolthet fører ham til fall, men den ydmyke vinner ære.

Oholost ponižuje èovjeka, a ko je smjeran duhom, dobija slavu.

24 Den som deler med en tyv, hater sitt liv; han hører opropet til ed og gir allikevel ingen oplysning.

Ko dijeli s lupežem, mrzi na svoju dušu, èuje prokletstvo i ne prokazuje.

25 Menneskefrykt fører i snare, men den som setter sin lit til Herren, han blir berget.

Strašiv èovjek meæe sebi zamku; a ko se u Gospoda uzda, biæe u visokom zaklonu.

26 Mange søker en herskers yndest, men fra Herren kommer en manns rett.

Mnogi traže lice vladaoèevo, ali je od Gospoda sud svakome.

27 En urettferdig mann er en vederstyggelighet for de rettferdige, og en vederstyggelighet for den ugudelige er den som lever rett.

Pravednima je mrzak nepravednik, a bezbožniku je mrzak ko pravo hodi.