< Salomos Ordsprog 28 >

1 De ugudelige flyr uten at nogen forfølger dem; men de rettferdige er trygge som ungløven.
The wicked flee when no man pursueth; but the righteous are bold as a lion.
2 For et lands frafalls skyld blir dets fyrster mange; men når menneskene er kloke og førstandige, så lever fyrsten lenge.
By the transgression of a land many are the princes thereof; but by a man of understanding [and] of knowledge, [its] stability is prolonged.
3 En fattig mann som undertrykker småfolk, er et regn som skyller bort kornet, så der ikke blir brød.
A poor man who oppresseth the helpless is a sweeping rain which leaveth no food.
4 De som ikke følger loven, priser de ugudelige, men de som holder loven, strider mot dem.
They that forsake the law praise the wicked; but such as keep the law contend with them.
5 Onde mennesker skjønner ikke hvad rett er, men de som søker Herren, skjønner alt.
Evil men understand not judgment; but they that seek Jehovah understand everything.
6 Bedre er en fattig som vandrer i ustraffelighet, enn en falsk som vandrer på to veier, selv om han er rik.
Better is the poor that walketh in his integrity, than he that is perverse, double in ways, though he be rich.
7 Den som følger loven, er en forstandig sønn; men den som holder vennskap med svirebrødre, gjør sin far skam.
Whoso observeth the law is a son that hath understanding; but he that is a companion of profligates bringeth shame to his father.
8 Den som øker sitt gods ved rente og ved overmål, han samler for den som forbarmer sig over de fattige.
He that by usury and unjust gain increaseth his substance gathereth it for him that is gracious to the poor.
9 Om en vender sitt øre bort og ikke vil høre loven, er endog hans bønn en vederstyggelighet.
He that turneth away his ear from hearing the law, even his prayer is an abomination.
10 Den som fører de opriktige vill på en ond vei, skal falle i sin egen grav; men de ustraffelige skal arve det som godt er.
Whoso causeth the upright to go astray in an evil way, shall himself fall into his own pit; but the perfect shall inherit good.
11 En rik mann er vis i sine egne øine; men en fattig som er forstandig, gjennemskuer ham.
A rich man is wise in his own eyes; but the poor that hath understanding searcheth him out.
12 Når de rettferdige jubler, er alt herlighet og glede; men når de ugudelige kommer sig op, må en lete efter folk.
When the righteous triumph, there is great glory; but when the wicked rise, men conceal themselves.
13 Den som skjuler sine misgjerninger, har ingen lykke, men den som bekjenner dem og vender sig fra dem, finner miskunnhet.
He that covereth his transgressions shall not prosper; but whoso confesseth and forsaketh [them] shall obtain mercy.
14 Salig er det menneske som alltid frykter; men den som forherder sitt hjerte, faller i ulykke.
Happy is the man that feareth always; but he that hardeneth his heart shall fall into evil.
15 En brølende løve, en omfarende bjørn, slik er en ugudelig hersker over et fattig folk.
A roaring lion, and a ranging bear, is a wicked ruler over a poor people.
16 Du fyrste som er fattig på forstand og rik på vold! De som hater urettferdig vinning, skal leve lenge.
The prince void of intelligence is also a great oppressor: he that hateth covetousness shall prolong [his] days.
17 Et menneske som trykkes av blodskyld, er på flukt like til sin grav; ingen må holde på ham.
A man laden with the blood of [any] person, fleeth to the pit: let no man stay him.
18 Den som lever ustraffelig, skal frelses; men den falske, som vandrer på to veier, skal falle på den ene.
Whoso walketh in integrity shall be saved; but he that is perverted in [his] double ways, shall fall in one [of them].
19 Den som dyrker sin jord, mettes med brød; men den som jager efter tomme ting, mettes med armod.
He that tilleth his land shall be satisfied with bread; but he that followeth the worthless shall have poverty enough.
20 En trofast mann får rik velsignelse; men den som haster efter å bli rik, han blir ikke ustraffet.
A faithful man aboundeth with blessings; but he that maketh haste to be rich shall not be innocent.
21 Å gjøre forskjell på folk er ikke rett, men mangen mann forsynder sig for et stykke brøds skyld.
To have respect of persons is not good; but for a piece of bread will a man transgress.
22 Den misunnelige haster engstelig efter gods og vet ikke at mangel skal komme over ham.
He that hath an evil eye hasteth after wealth, and knoweth not that poverty shall come upon him.
23 Den som irettesetter et menneske, skal siden finne mere yndest enn den som gjør sin tunge glatt.
He that rebuketh a man shall afterwards find more favour than he that flattereth with the tongue.
24 Den som plyndrer sin far og sin mor og sier: Det er ingen synd, han er en stallbror til ødeleggeren.
Whoso robbeth his father and his mother, and saith, It is no transgression, the same is the companion of a destroyer.
25 Den havesyke vekker trette; men den som setter sin lit til Herren, skal trives.
He that is puffed up in soul exciteth contention; but he that relieth upon Jehovah shall be made fat.
26 Den som setter sin lit til sin forstand, han er en dåre; men den som vandrer i visdom, han blir frelst.
He that confideth in his own heart is a fool; but whoso walketh wisely, he shall be delivered.
27 Den som gir til den fattige, skal ikke lide mangel; men den som lukker sine øine, får mange forbannelser.
He that giveth unto the poor shall not lack; but he that withdraweth his eyes shall have many a curse.
28 Når de ugudelige kommer sig op, skjuler folk sig; men når de omkommer, blir der mange rettferdige.
When the wicked rise, men hide themselves; but when they perish, the righteous increase.

< Salomos Ordsprog 28 >