Salomos Ordsprog 24
1 Vær ikke misunnelig på onde mennesker, og ha ikke lyst til å være med dem!
Ne æmuleris viros malos, nec desideres esse cum eis:
2 For deres hjerte tenker bare på å ødelegge, og deres leber taler ulykke.
quia rapinas meditatur mens eorum, et fraudes labia eorum loquuntur.
3 Ved visdom bygges et hus, og ved forstand blir det trygget,
Sapientia ædificabitur domus, et prudentia roborabitur.
4 og ved kunnskap fylles kammerne med all slags kostelig og herlig gods.
In doctrina replebuntur cellaria, universa substantia pretiosa et pulcherrima.
5 En vis mann er sterk, og en kyndig mann øker sin kraft.
Vir sapiens fortis est, et vir doctus robustus et validus:
6 Du skal søke veiledning når du fører krig; hvor det er mange rådgivere, er det frelse.
quia cum dispositione initur bellum, et erit salus ubi multa consilia sunt.
7 Visdom er for høi for dåren; i byporten lukker han ikke sin munn op.
Excelsa stulto sapientia; in porta non aperiet os suum.
8 Den som tenker ut onde råd, blir kalt en renkesmed.
Qui cogitat mala facere stultus vocabitur:
9 Dårskaps råd er synd, og en spotter er en vederstyggelighet blandt folk.
cogitatio stulti peccatum est, et abominatio hominum detractor.
10 Viser du dig motløs på trengselens dag, så er din kraft ringe.
Si desperaveris lassus in die angustiæ, imminuetur fortitudo tua.
11 Frels dem som hentes til døden, og hold tilbake dem som føres skjelvende bort til retterstedet!
Erue eos qui ducuntur ad mortem, et qui trahuntur ad interitum, liberare ne cesses.
12 Når du sier: Se, vi visste ikke noget om det, mon da ikke han skjønner det, han som veier hjertene, og han som gir akt på din sjel, mon ikke han vet det og gjengjelder enhver efter hans gjerninger?
Si dixeris: Vires non suppetunt; qui inspector est cordis ipse intelligit: et servatorem animæ tuæ nihil fallit, reddetque homini juxta opera sua.
13 Et honning, min sønn, for den er god, og fin honning er søt for din gane!
Comede, fili mi, mel, quia bonum est, et favum dulcissimum gutturi tuo.
14 Akt visdommen like så gagnlig for din sjel! Har du funnet den, så er det en fremtid for dig, og ditt håp skal ikke bli til intet.
Sic et doctrina sapientiæ animæ tuæ: quam cum inveneris, habebis in novissimis spem, et spes tua non peribit.
15 Lur ikke som en ugudelig på den rettferdiges bolig, ødelegg ikke hans hjem!
Ne insidieris, et quæras impietatem in domo justi, neque vastes requiem ejus.
16 For syv ganger faller den rettferdige og står op igjen, men de ugudelige kastes over ende når ulykken kommer.
Septies enim cadet justus, et resurget: impii autem corruent in malum.
17 Når din fiende faller, må du ikke glede dig, og når han snubler, må ikke ditt hjerte fryde sig,
Cum ceciderit inimicus tuus ne gaudeas, et in ruina ejus ne exsultet cor tuum:
18 forat ikke Herren skal se det og mislike det, så han vender sin vrede fra ham.
ne forte videat Dominus, et displiceat ei, et auferat ab eo iram suam.
19 La ikke din vrede optendes over de onde, bli ikke harm over de ugudelige!
Ne contendas cum pessimis, nec æmuleris impios:
20 For de onde har ingen fremtid, de ugudeliges lampe slukner.
quoniam non habent futurorum spem mali, et lucerna impiorum extinguetur.
21 Frykt Herren, min sønn, og kongen! Med folk som setter sig op mot dem, må du ikke ha noget å gjøre;
Time Dominum, fili mi, et regem, et cum detractoribus non commiscearis:
22 for ulykken kommer brått over dem, og ødeleggelsen fra dem begge - hvem kjenner den?
quoniam repente consurget perditio eorum, et ruinam utriusque quis novit?
23 Også disse ordsprog er av vismenn: Dommeren bør ikke gjøre forskjell på folk.
Hæc quoque sapientibus. Cognoscere personam in judicio non est bonum.
24 Den som sier til den skyldige: Du er uskyldig, ham vil folkeslagene forbanne, ham vil folkene ønske ondt over;
Qui dicunt impio: Justus es: maledicent eis populi, et detestabuntur eos tribus.
25 men dem som straffer ham, skal det gå vel, og lykke og velsignelse skal komme over dem.
Qui arguunt eum laudabuntur, et super ipsos veniet benedictio.
26 Kyss på leber gir den som svarer med rette ord.
Labia deosculabitur qui recta verba respondet.
27 Fullfør din gjerning der ute og gjør den ferdig på marken! Siden kan du bygge ditt hus.
Præpara foris opus tuum, et diligenter exerce agrum tuum, ut postea ædifices domum tuam.
28 Vær ikke vidne mot din næste uten årsak! Eller skulde du gjøre svik med dine leber?
Ne sis testis frustra contra proximum tuum, nec lactes quemquam labiis tuis.
29 Si ikke: Som han har gjort mot mig, således vil jeg gjøre mot ham; jeg vil gjengjelde enhver efter hans gjerninger.
Ne dicas: Quomodo fecit mihi, sic faciam ei; reddam unicuique secundum opus suum.
30 Jeg kom gående forbi en lat manns mark, et uforstandig menneskes vingård,
Per agrum hominis pigri transivi, et per vineam viri stulti:
31 og se, den var helt overgrodd med tistler; nesler skjulte dens bunn, og stengjerdet om den var revet ned.
et ecce totum repleverant urticæ, et operuerant superficiem ejus spinæ, et maceria lapidum destructa erat.
32 Og jeg, jeg blev det var, jeg gav akt på det; jeg så det og tok lærdom av det:
Quod cum vidissem, posui in corde meo, et exemplo didici disciplinam.
33 Sier du: La mig ennu sove litt, blunde litt, folde mine hender litt og hvile -
Parum, inquam, dormies, modicum dormitabis; pauxillum manus conseres ut quiescas:
34 så kommer armoden over dig som en landstryker, og nøden som en mann med skjold.
et veniet tibi quasi cursor egestas, et mendicitas quasi vir armatus.
