Salomos Ordsprog 23
1 Når du sitter til bords med en fyrste, da skal du nøie akte på hvem du har for dig,
Quando sederis ut comedas cum principe, diligenter attende quæ apposita sunt ante faciem tuam.
2 og sette en kniv på din strupe, hvis du er grådig.
Et statue cultrum in gutture tuo: si tamen habes in potestate animam tuam.
3 Vær ikke lysten efter hans fine retter, for det er mat som kan svike!
Ne desideres de cibis ejus, in quo est panis mendacii.
4 Gjør dig ikke møie for å bli rik, la sådan klokskap fare!
Noli laborare ut diteris, sed prudentiæ tuæ pone modum.
5 Når du vender dine øine mot rikdommen, så er den borte. For den gjør sig visselig vinger, lik en ørn som flyver mot himmelen.
Ne erigas oculos tuos ad opes quas non potes habere, quia facient sibi pennas quasi aquilæ, et volabunt in cælum.
6 Et ikke den misunneliges brød, og vær ikke lysten efter hans fine mat!
Ne comedas cum homine invido, et ne desideres cibos ejus:
7 For som han tenker i sin sjel, så er han; et og drikk, sier han til dig, men hans hjerte er ikke med dig.
quoniam in similitudinem arioli et conjectoris æstimat quod ignorat. Comede et bibe, dicet tibi; et mens ejus non est tecum.
8 Den matbit som du har ett, den vil du spy ut, og du har spilt dine vakre ord.
Cibos quos comederas evomes, et perdes pulchros sermones tuos.
9 Tal ikke for dårens ører, for han forakter dine forstandige ord!
In auribus insipientium ne loquaris, qui despicient doctrinam eloquii tui.
10 Flytt ikke det gamle grenseskjell, og kom ikke inn på farløses marker!
Ne attingas parvulorum terminos, et agrum pupillorum ne introëas:
11 For deres løser er sterk, han skal føre deres sak mot dig.
propinquus enim illorum fortis est, et ipse judicabit contra te causam illorum.
12 Bøi ditt hjerte til tukt og dine ører til kunnskaps ord!
Ingrediatur ad doctrinam cor tuum, et aures tuæ ad verba scientiæ.
13 La ikke den unge være uten tukt! Når du slår ham med riset, skal han ikke dø.
Noli subtrahere a puero disciplinam: si enim percusseris eum virga, non morietur.
Tu virga percuties eum, et animam ejus de inferno liberabis. (Sheol h7585)
15 Min sønn! Er ditt hjerte vist, så skal også mitt hjerte glede sig,
Fili mi, si sapiens fuerit animus tuus, gaudebit tecum cor meum:
16 og jeg skal juble i mitt indre når dine leber taler det som rett er.
et exsultabunt renes mei, cum locuta fuerint rectum labia tua.
17 La ikke ditt hjerte være nidkjært mot syndere, men alltid nidkjært for Herrens frykt!
Non æmuletur cor tuum peccatores, sed in timore Domini esto tota die:
18 Sannelig, det er en fremtid for dig, og ditt håp skal ikke bli til intet.
quia habebis spem in novissimo, et præstolatio tua non auferetur.
19 Hør, min sønn, og bli vis og la ditt hjerte gå bent frem på veien!
Audi, fili mi, et esto sapiens, et dirige in via animum tuum.
20 Vær ikke blandt vindrikkere, blandt dem som fråtser i kjøtt!
Noli esse in conviviis potatorum, nec in comessationibus eorum qui carnes ad vescendum conferunt:
21 For drankeren og fråtseren blir fattig, og søvn klær mannen i filler.
quia vacantes potibus et dantes symbola consumentur, et vestietur pannis dormitatio.
22 Hør på din far, som gav dig livet, og forakt ikke din mor når hun er blitt gammel!
Audi patrem tuum, qui genuit te, et ne contemnas cum senuerit mater tua.
23 Kjøp sannhet og selg den ikke, kjøp visdom og tukt og forstand!
Veritatem eme, et noli vendere sapientiam, et doctrinam, et intelligentiam.
24 Den rettferdiges far skal juble; den som får en vis sønn, skal glede sig over ham.
Exsultat gaudio pater justi; qui sapientem genuit, lætabitur in eo.
25 La din far og din mor glede sig, og la henne som fødte dig, juble!
Gaudeat pater tuus et mater tua, et exsultet quæ genuit te.
26 Min sønn! Gi mig ditt hjerte, og la dine øine ha lyst til mine veier!
Præbe, fili mi, cor tuum mihi, et oculi tui vias meas custodiant.
27 For skjøgen er en dyp grav, og den fremmede kvinne en trang brønn;
Fovea enim profunda est meretrix, et puteus angustus aliena.
28 ja, hun ligger på lur som en røver, og hun øker tallet på de troløse blandt menneskene.
Insidiatur in via quasi latro, et quos incautos viderit, interficiet.
29 Hvem roper: Akk? Hvem roper: Ve? Hvem har trette? Hvem har klage? Hvem har sår for ingen ting? Hvem har røde øine?
Cui væ? cujus patri væ? cui rixæ? cui foveæ? cui sine causa vulnera? cui suffusio oculorum?
30 De som sitter lenge oppe ved vinen, de som kommer for å prøve den krydrede drikk.
nonne his qui commorantur in vino, et student calicibus epotandis?
31 Se ikke til vinen, hvor rød den er, hvorledes den perler i begeret, hvor lett den går ned!
Ne intuearis vinum quando flavescit, cum splenduerit in vitro color ejus: ingreditur blande,
32 Til sist biter den som en slange og hugger som en huggorm;
sed in novissimo mordebit ut coluber, et sicut regulus venena diffundet.
33 dine øine vil se efter fremmede kvinner, og ditt hjerte tale forvendte ting,
Oculi tui videbunt extraneas, et cor tuum loquetur perversa.
34 og du blir lik en som sover midt ute på havet, lik en som sover i toppen av en mast.
Et eris sicut dormiens in medio mari, et quasi sopitus gubernator, amisso clavo.
35 Du vil si: De banket mig, det gjorde ikke ondt; de støtte mig, jeg kjente det ikke. Når skal jeg våkne? Jeg vil se å få tak i enda mere.
Et dices: Verberaverunt me, sed non dolui; traxerunt me, et ego non sensi. Quando evigilabo, et rursus vina reperiam?
