Salomos Ordsprog 19

1 Bedre er en fattig som vandrer i ustraffelighet, enn en mann med falske leber, som tillike er en dåre.

Ohiani a ne nantew ho nni asɛm no ye sen ɔkwasea a nʼasɛm mfa kwan mu.

2 Også den som ikke bruker omtanke, går det ille, og den som er for snar på foten, treder feil.

Mmɔdemmɔ a nimdeɛ nka ho no nye, saa ara na ntɛmpɛ a ɛma obi yera kwan nso nye.

3 Menneskets egen dårskap ødelegger hans vei, men i sitt hjerte vredes han på Herren.

Onipa agyimisɛm sɛe nʼabrabɔ, nanso ne koma huru tia Awurade.

4 Rikdom skaper mange venner, den fattige blir skilt fra sin venn.

Ahonya frɛfrɛ nnamfonom bebree; nanso ohiani adamfo gyaw no hɔ.

5 Et falskt vidne skal ikke bli ustraffet, og den som taler løgn, skal ikke komme unda.

Adansekurumni benya nʼakatua, na nea otwa nkontompo remfa ne ho nni.

6 Mange smigrer for den gavmilde, og enhver er venn med den som er rundhåndet.

Nnipa pii pɛ adom fi sodifo nkyɛn, na nea ɔkyɛ ade yɛ obiara adamfo.

7 Den fattiges frender hater ham alle; enda mere holder hans venner sig borte fra ham. Han jager efter ord som ikke er å finne.

Ohiani abusuafo nyinaa po no, na saa ara na ne nnamfonom po no! Mpo ɔhwehwɛ wɔn, pɛ sɛ ɔpa wɔn kyɛw, nanso onhu wɔn baabiara.

8 Den som vinner forstand, elsker sitt liv; den som holder fast ved visdom, finner lykke.

Nea onya nyansa no dɔ ne kra; nea ɔpɛ nhumu no nya nkɔso.

9 Et falskt vidne skal ikke bli ustraffet, og den som taler løgn, skal omkomme.

Adansekurumni benya asotwe, na nea otwa nkontompo no bɛyera.

10 Vellevnet høver ikke for en dåre, enda mindre høver det for en træl å herske over fyrster.

Ɛmfata sɛ ɔkwasea bedi taamu, anaasɛ akoa bedi mmapɔmma so!

11 Et menneskes klokskap gjør ham langmodig, og det er hans ære at han overser krenkelser.

Onipa nyansa ma no ntoboase; ɛyɛ anuonyam ma obi sɛ obebu nʼani gu mfomso bi so.

12 En konges vrede er som løvens brøl, men hans yndest som dugg på urter.

Ɔhene abufuw te sɛ gyata mmubomu, na nʼadom te sɛ sare so bosu.

13 En uforstandig sønn er bare til ulykke for sin far, og en kvinnes tretter er et stadig takdrypp.

Ɔba kwasea yɛ nʼagya ɔsɛe, ɔyere tɔkwapɛfo te sɛ ɔdan a ne nwini to ntwa da.

14 Hus og gods er en arv fra foreldre, men en forstandig kvinne er en gave fra Herren.

Afi ne ahonyade yɛ agyapade a efi awofo, na ɔyere nimdefo fi Awurade.

15 Dovenskap senker i dyp søvn, og den late skal hungre.

Akwadworɔ de nnahɔɔ ba, na ɔkɔm de ɔkwadwofo.

16 Den som holder budet, holder sig selv i live; den som ikke akter på sin ferd, skal miste sitt liv.

Nea odi nkyerɛkyerɛ so no bɔ ne nkwa ho ban, na nea ogyaagyaa ne ho no bewu.

17 Den som forbarmer sig over den fattige, låner til Herren, og Herren skal gjengjelde ham hans velgjerning.

Nea ɔyɛ adɔe ma ohiani no yɛ de fɛm Awurade, na obetua no nea ɔyɛ no so ka.

18 Tukt din sønn, for det er ennu håp; men la dig ikke drive til å drepe ham!

Teɛ wo ba, na ɛno mu na anidaso wɔ, na nyɛ wɔn a wɔde no kɔ owu mu no mu baako.

19 Den hvis vrede er stor, bør bøte; for dersom du hjelper ham, får du gjøre det atter og atter.

Ɛsɛ sɛ onipa a ne koma haw no no nya so asotwe; sɛ woka ma no a, wobɛyɛ bio.

20 Hør på råd og ta imot tukt, så du kan bli vis til slutt!

Tie afotu na gye nkyerɛkyerɛ to mu, na awiei no, wubehu nyansa.

21 Det er mange tanker i en manns hjerte, men Herrens råd skal få fremgang.

Nhyehyɛe bebree wɔ onipa koma mu, nanso nea Awurade pɛ no na ɛba mu.

22 Et menneskes miskunnhet er hans glede, og en fattig er lykkeligere enn en stormann som lyver.

Nea onipa pɛ ne nokware dɔ; eye sɛ wobɛyɛ ohiani sen sɛ wobɛyɛ ɔtorofo.

23 Herrens frykt fører til liv, og mett får en gå til hvile uten å bli hjemsøkt med ulykke.

Awurade suro kɔ nkwa mu; na onipa de abotɔyam home a ɔhaw bi nni mu.

24 Den late stikker sin hånd i fatet, men fører den ikke engang tilbake til sin munn.

Ɔkwadwofo de ne nsa si aduan mu, na ɛyɛ no anihaw sɛ obeyi akɔ nʼano.

25 Slå spotteren, så vil den uforstandige bli klok; vis den forstandige til rette, så vil han komme til innsikt og kunnskap.

Twa ɔfɛwdifo mmaa, na atetekwaa bɛfa adwene; ka nea ɔwɔ nhumu anim, na obenya nimdeɛ.

26 Den som bruker vold mot sin far og jager sin mor bort, er en dårlig, en skamløs sønn.

Nea ɔbɔ nʼagya korɔn na ɔpam ne na no yɛ ɔba a ɔde aniwu ne animguase ba.

27 Hold op, min sønn, med å høre på formaning, når du allikevel bare forviller dig bort fra kunnskaps ord!

Me ba, sɛ wugyae nkyerɛkyerɛ tie a, wobɛman afi nimdeɛ nsɛm ho.

28 Et ugudelig vidne spotter det som rett er, og de gudløses munn sluker urett.

Adansekurumni di atɛntrenee ho fɛw; na omumɔyɛfo ano mene bɔne.

29 Straffedommer er fastsatt for spotterne og pryl for dårers rygg.

Wɔasiesie asotwe ama fɛwdifo, ne mmaabɔ ama nkwaseafo akyi.