Salomos Ordsprog 18

1 Den egensindige følger bare sin egen lyst; mot alle kloke råd viser han tenner.

Ɔhonamkani yɛ pɛsɛmenkominya; na nea ɛmfa atɛntrenee mma no turuw ɔham.

2 Dåren bryr sig ikke om å være forstandig, men vil bare vise hvad han tenker i sitt hjerte.

Ɔkwasea nni nhumu ho anigye, na mmom nea ɔpɛ ara ne sɛ ɔde nʼadwene bɛto gua.

3 Når den ugudelige kommer, kommer også forakt, og med skammen følger spott.

Sɛ amumɔyɛsɛm ba a animtiaabu di so, na aniwu nso di animguase akyi.

4 Ordene i en manns munn er dype vann, visdoms kilde er en fremvellende bekk.

Onipa anom nsɛm yɛ nsu a emu dɔ, na nyansa asuti yɛ asuwa a ɛrefi ahuru.

5 Det er ille å gi den skyldige medhold, å bøie retten for den rettferdige.

Enye sɛ wodi ma omumɔyɛfo anaasɛ wobu nea odi bem ntɛnkyew.

6 Dårens leber volder trette, og hans munn roper efter pryl.

Nkwaseafo ano de akasakasa ba, na wɔn ano frɛfrɛ ɔhwe.

7 Dårens munn er til ulykke for ham selv, og hans leber er en snare for hans liv.

Nkwaseafo ano yɛ wɔn ara wɔn sɛe, na wɔn anofafa yɛ wɔn ara wɔn kra afiri.

8 En øretuters ord er som velsmakende retter, og de trenger ned i hjertets indre.

Osekuni ano asɛm te sɛ aduan a ɛyɛ dɛ; ɛhyɛnhyɛn onipa akwaa mu nyinaa.

9 Den som er lat i sin gjerning, er også en bror til ødeleggeren.

Nea ɔtoto nʼadwuma ase no yɛ ɔsɛefo nuabarima.

10 Herrens navn er et fast tårn; til det løper den rettferdige og blir berget.

Awurade din yɛ abantenten a ɛyɛ den; ahotefo guan kɔtoa na wonya bammɔ.

11 Den rikes gods er hans festning og som en høi mur i hans egen tanke.

Adefo ahonyade ne wɔn kuropɔn a wɔabɔ ho ban wɔfa no sɛ ɔfasu tenten a wontumi mforo.

12 Forut for fall ophøier en manns hjerte sig, men ydmykhet går forut for ære.

Ansa na onipa bɛhwe ase no onya ahomaso koma, na ahobrɛase di anuonyam anim.

13 Når en svarer før han hører, da blir det til dårskap og skam for ham.

Nea ontie asɛm ansa na wama mmuae no, ɛno ne ne gyimi ne nʼanimguase.

14 En manns mot kan holde ham oppe i hans sykdom; men et nedslått mot - hvem kan bære det?

Onipa honhom na ɛhyɛ no den wɔ ɔyare mu na honhom a abotow de, hena na ɔpɛ?

15 Den forstandiges hjerte kjøper kunnskap, og de vises øre søker kunnskap.

Nhumu koma nya nimdeɛ; na anyansafo aso nso hwehwɛ.

16 Et menneskes gave gir ham rum og fører ham frem for store herrer.

Akyɛde bue kwan ma nea ɔde ma na ɛde no ba atitiriw anim.

17 Den som taler først i en rettsstrid, synes å ha rett; men så kommer motparten og gransker hans ord.

Ɛyɛ nea ɔbɔ ne nkuro kan no sɛ nʼasɛm yɛ dɛ, kosi sɛ ɔfoforo bɛba abebisa no nsɛm no mu.

18 Loddet gjør ende på tretter og skiller mellem de mektige.

Ntontobɔ twa akyinnyegye so, na ɛpata atamfo.

19 En bror som en har gjort urett mot, er vanskeligere å vinne enn en festning, og trette med ham er som en bom for en borg.

Onua a wɔafom no no asɛm yɛ den sen kuropɔn a ɛwɔ bammɔ, akyinnyegye te sɛ abankɛse apon a wɔabram akyi.

20 Ved frukten av en manns munn mettes hans buk; med sine lebers grøde blir han mettet.

Onipa anom asɛm so aba ma ɔyafunu mee, nnɔbae a nʼanofafa twa no mee no.

21 Død og liv er i tungens vold, og hver den som gjerne bruker den, skal ete dens frukt.

Tɛkrɛma kura nkwa ne owu tumi, na wɔn a wɔdɔ no no bedi nʼaba.

22 Den som har funnet en hustru, har funnet lykke og fått en nådegave av Herren.

Nea wanya yere no anya ade pa na onya adom fi Awurade hɔ.

23 I ydmyke bønner taler den fattige, men den rike svarer med hårde ord.

Ohiani srɛ ahummɔbɔ, nanso ɔdefo de kasaden bua no.

24 En mann med mange venner går det ille; men der er venner som henger fastere ved en enn en bror.

Ɔbarima a ne nnamfonom dɔɔso betumi ahwe ase, nanso adamfo bi wɔ hɔ a ɔbɛfam ne ho asen onua.