< Salomos Ordsprog 11 >

1 Falsk vekt er en vederstyggelighet for Herren, men fullvektige lodder er ham til velbehag.
TUHAN membenci orang yang memakai timbangan yang curang tapi Ia senang dengan orang yang memakai timbangan yang tepat.
2 Med overmot følger skam, men de ydmyke har visdom.
Orang yang sombong akan dihina; orang yang rendah hati adalah bijaksana.
3 De opriktiges rettsinn leder dem, men de troløses forvendte sinn ødelegger dem.
Orang baik dituntun oleh kejujurannya; orang yang suka bohong dihancurkan oleh kebohongannya.
4 Gods hjelper ikke på vredens dag, men rettferdighet frir fra døden.
Apabila menghadapi maut, harta benda tak berarti; hidupmu akan selamat bila engkau tulus hati.
5 Den ustraffeliges rettferdighet gjør hans vei jevn, men den ugudelige faller ved sin ugudelighet.
Jalan hidup orang baik diratakan oleh kejujuran, tetapi orang jahat membawa diri kepada kehancuran.
6 De opriktiges rettferdighet frelser, men de troløse fanges i sin egen ondskap.
Orang jujur selamat karena ketulusan hatinya; orang yang tak dapat dipercaya, terperosok oleh keserakahannya.
7 Når et ugudelig menneske dør, blir hans håp til intet, og med det som de onde stunder efter, er det forbi.
Bila orang jahat meninggal, harapannya pun mati; berharap kepada kekuatan sendiri tidak berarti.
8 Den rettferdige utfries av trengsel, og den ugudelige kommer i hans sted.
Orang saleh terhindar dari kesukaran; orang jahat mendapat rintangan.
9 Med munnen ødelegger den gudløse sin næste, men ved sin kunnskap utfries de rettferdige.
Percakapan orang jahat membinasakan; hikmat orang baik menyelamatkan.
10 Når det går de rettferdige godt, jubler byen, og når de ugudelige omkommer, lyder fryderop.
Kota semarak jika orang jujur mendapat rejeki; rakyat bersorak-sorai jika orang jahat mati.
11 Ved de opriktiges velsignelse blir en by ophøiet, men de ugudeliges munn bryter den ned.
Restu orang jujur memperindah kota; perkataan orang jahat merusakkannya.
12 Den som taler foraktelig om sin næste, er uten forstand; men en forstandig mann tier.
Menghina orang lain adalah perbuatan yang dungu; orang yang berbudi, tidak akan mengatakan sesuatu pun.
13 Den som går omkring som baktaler, åpenbarer hemmeligheter; men den som er trofast i ånden, skjuler saken.
Penyebar kabar angin tak dapat memegang rahasia, tapi orang yang dapat dipercaya bisa merahasiakan perkara.
14 Hvor det intet styre er, faller folket; men hvor det er mange rådgivere, der er frelse.
Bangsa akan hancur jika tak ada pimpinan; semakin banyak penasihat, semakin terjamin keselamatan.
15 Ille går det den som går i borgen for en fremmed; men den som skyr å gi håndslag, er sikker.
Berjanji membayar utang orang lain berarti mendatangkan celaka; lebih baik tidak terlibat dalam hal itu supaya aman.
16 En yndig kvinne vinner ære, og voldsmenn vinner rikdom.
Wanita yang baik budi mendapat kehormatan; orang kejam mengumpulkan kekayaan.
17 En godgjørende mann gjør vel mot sig selv, men en hårdhjertet mann ødelegger sig.
Orang yang baik hati menguntungkan dirinya; orang yang kejam merugikan dirinya.
18 Den ugudelige vinner en lønn som svikter, men den som sår rettferdighet, får en lønn som varer.
Keuntungan orang jahat adalah keuntungan semu, keuntungan orang yang berbuat baik adalah keuntungan yang sejati.
19 Den som står fast i rettferdighet, ham blir det til liv; men den som jager efter ondt, volder sin egen død.
Siapa tekun berbuat baik, akan hidup bahagia; siapa berkeras untuk berbuat jahat menuju maut.
20 En vederstyggelighet for Herren er de hvis hjerte er forvendt; men til velbehag for ham er de hvis vei er ustraffelig.
TUHAN membenci orang yang berhati jahat, tapi Ia mengasihi orang yang hidup tanpa cela.
21 Visselig, den onde blir ikke ustraffet, men de rettferdiges ætt slipper unda.
Orang jahat pasti mendapat hukuman; orang baik akan selamat.
22 Som en gullring i et svinetryne er en fager kvinne som er uten forstand.
Kecantikan wanita yang tak berbudi serupa cincin emas di hidung babi.
23 De rettferdiges attrå er bare det som godt er; de ugudelige har vrede i vente.
Keinginan orang baik selalu menghasilkan yang baik, tapi yang dapat diharapkan oleh orang jahat hanyalah kemarahan.
24 Den ene strør ut og får ennu mere; den andre holder tilbake mere enn rett er, og det blir dog bare fattigdom.
Ada orang suka memberi, tapi bertambah kaya, ada yang suka menghemat, tapi bertambah miskin papa.
25 Den som velsigner, skal trives, og den som lesker andre, han blir selv lesket.
Orang yang banyak memberi akan berkelimpahan, orang yang suka menolong akan ditolong juga.
26 Den som holder korn tilbake, ham banner folket; men velsignelse kommer over dens hode som selger korn.
Siapa menimbun akan dikutuk orang, tetapi orang yang menjualnya mendapat pujian.
27 Den som søker hvad godt er, søker det som er til behag; men den som higer efter ondt, over ham kommer det onde.
Siapa rajin berbuat baik akan disenangi orang; siapa mencari kejahatan, akan ditimpa kesukaran.
28 Den som setter sin lit til sin rikdom, han skal falle; men de rettferdige skal grønnes som løvet.
Siapa mengandalkan harta akan jatuh seperti daun tua; orang yang saleh akan berkembang seperti tunas muda.
29 Den som setter sitt hus i ulag, skal arve vind, og dåren blir en tjener for den vise.
Orang yang menyusahkan rumah tangganya, akan kehilangan segala-galanya. Orang bodoh akan melayani orang yang bijaksana.
30 Den rettferdiges frukt er et livsens tre, og den vise fanger sjeler.
Orang yang saleh akan terjamin hidupnya; orang yang bijaksana bertambah pengikutnya.
31 Se, den rettferdige får sin lønn på jorden, hvor meget mere da den ugudelige og synderen!
Jikalau di dunia ini orang baik pun akan menerima balasan, sudah pasti orang jahat dan berdosa akan mendapat hukuman.

< Salomos Ordsprog 11 >