Markus 14
1 Men to dager derefter var det påske og de usyrede brøds høitid. Og yppersteprestene og de skriftlærde søkte råd til å gripe ham med list og slå ham ihjel;
It was two days before the Passover and the Unleavened Bread. The chief priests and the scribes were looking for an underhanded way to seize and kill Him.
2 for de sa: Ikke på høitiden, forat det ikke skal bli opstyr blandt folket.
But they said, “Not during the feast, or the people may riot.”
3 Og mens han var i Betania, i Simon den spedalskes hus, og satt til bords, da kom en kvinne som hadde en alabaster-krukke med ekte kostelig nardussalve, og hun brøt alabaster-krukken i sønder og helte den ut over hans hode.
Being in Bethany at the house of Simon the leper, as He was reclining at a meal, a woman came having an alabaster vase of very costly perfume of pure nard. Then she broke the vase and began to pour it over His head.
4 Men der var nogen som blev vrede ved sig selv og sa: Hvad skal denne spille av salven være til?
But there were some who were expressing indignation to one another and saying: “To what purpose was this perfume wasted?
5 Denne salve kunde jo være solgt for mere enn tre hundre penninger og gitt til de fattige. Og de talte strengt til henne.
It could have been sold for more than three hundred denarii and given to the poor!” And they started censuring her.
6 Men Jesus sa: La henne være i fred! Hvorfor gjør I henne fortred? hun har gjort en god gjerning mot mig.
But Jesus said: “Leave her alone! Why are you bothering her? She has done something useful to me.
7 For de fattige har I alltid hos eder, og når I vil, kan I gjøre vel mot dem; men mig har I ikke alltid.
You will always have the poor with you, and whenever you wish you can do them good; but you will not always have me.
8 Hun gjorde det hun kunde; hun salvet forut mitt legeme til min jordeferd.
She did what she could. She has perfumed my body for the burying before the fact.
9 Sannelig sier jeg eder: Hvor som helst evangeliet forkynnes i all verden, skal også det hun gjorde omtales til minne om henne.
Assuredly I tell you, wherever this Gospel may be proclaimed throughout the whole world, what she has done will also be told as a memorial to her.”
10 Og Judas Iskariot, en av de tolv, gikk til yppersteprestene for å forråde ham til dem.
Then Judas Iscariot, one of the twelve, went off to the chief priests, so as to betray Him to them.
11 Men da de hørte det, blev de glade og lovte å gi ham penger; og han søkte leilighet til å forråde ham.
Well upon hearing it they rejoiced and promised to give him silver coins. So he started figuring how he might conveniently betray Him.
12 Og på den første dag av de usyrede brøds høitid, da de slaktet påskelammet, sa hans disipler til ham: Hvor vil du vi skal gå og gjøre i stand, så du kan ete påskelammet?
Now on the first day of Unleavened Bread, when they would sacrifice the Paschal lamb, His disciples said to Him, “Where do you want us to go and prepare, so that you may eat the Passover?”
13 Da sendte han to av sine disipler avsted og sa til dem: Gå inn i byen, og der skal møte eder en mann som bærer en krukke vann; følg ham,
So He sent two of His disciples, saying to them: “Go into the city, and a man will meet you carrying a clay jar of water; follow him.
14 og der hvor han går inn, skal I si til husbonden: Mesteren sier: Hvor er mitt herberge, der jeg kan ete påskelammet med mine disipler?
Wherever he goes in, say to the master of the house, ‘The teacher says, “Where is the guest room where I may eat the Passover with my disciples?”’
15 Og han skal vise eder en stor sal, som står ferdig med benker og hynder, og der skal I gjøre det i stand for oss.
He will show you a large upper room, furnished and ready; there prepare for us.”
16 Og disiplene gikk avsted og kom inn i byen og fant det således som han hadde sagt dem; og de gjorde i stand påskelammet.
So His disciples set out and came into the city and found it just as He had said to them; and they prepared the Passover.
17 Og da det var blitt aften, kom han med de tolv.
When it was evening He came with the twelve.
18 Og mens de satt til bords og åt, sa Jesus: Sannelig sier jeg eder: En av eder skal forråde mig, den som eter med mig.
Now as they were reclining and eating, Jesus said, “Assuredly I tell you, one of you who is eating with me will betray me.”
19 Da begynte de å bedrøves og en for en å si til ham: Det er da vel ikke mig?
So they began to be sorrowful and to say to Him one by one, “Surely not I?” And another, “Surely not I?”
20 Han sa til dem: Det er en av de tolv, den som dypper sammen med mig i fatet.
He answered and said to them: “It is one of the twelve, the one dipping with me in the bowl.
21 Menneskesønnen går bort, som skrevet er om ham; men ve det menneske ved hvem Menneskesønnen blir forrådt! Det hadde vært godt for det menneske om han aldri var født.
The Son of the Man is indeed going just as it is written about him, but woe to that man by whom the Son of the Man is betrayed! It would have been better for that man not to have been born.”
22 Og mens de åt, tok han et brød, velsignet og brøt det, gav dem og sa: Ta det! Dette er mitt legeme.
As they were eating, Jesus took bread, blessed and broke it, gave it to them and said, “Take, eat; this is my body.”
23 Og han tok en kalk, takket og gav dem; og de drakk alle av den.
Then He took the cup, and when He had given thanks He gave it to them, and they all drank it.
24 Og han sa til dem: Dette er mitt blod, paktens blod, som utgydes for mange.
And He said to them: “This is my blood, that of the new covenant, that is being shed for many.
25 Sannelig sier jeg eder: Jeg skal ikke mere drikke av vintreets frukt før den dag jeg skal drikke den ny i Guds rike.
I tell you assuredly that I will not drink again of this fruit of the vine until that day when I drink it new in the Kingdom of God.”
26 Og da de hadde sunget lovsangen, gikk de ut til Oljeberget.
And when they had sung a hymn, they went out to the Mount of Olives.
27 Og Jesus sa til dem: I skal alle ta anstøt; for det er skrevet: Jeg vil slå hyrden, og fårene skal adspredes.
Then Jesus said to them: “All of you will be caused to stumble because of me this night, because it is written: ‘I will strike the shepherd, and the sheep will be scattered.’
28 Men når jeg er opstanden, vil jeg gå i forveien for eder til Galilea.
But after I have been raised, I will go before you to Galilee.”
29 Da sa Peter til ham: Om enn alle tar anstøt, vil dog ikke jeg gjøre det.
But Peter said to Him, “Even if all are caused to stumble, yet not I.”
30 Og Jesus sa til ham: Sannelig sier jeg dig: Idag, i denne natt, før hanen har galt to ganger, skal du fornekte mig tre ganger.
Jesus said to him, “I tell you assuredly that you, today, this very night, before a rooster crows twice, you will deny me three times.”
31 Men han blev ved sitt og sa: Om jeg så skal dø med dig, vil jeg ikke fornekte dig. Det samme sa de alle.
But he insisted even more vehemently, “If I have to die with you, I will absolutely not deny you!” And all the others said the same.
32 Og de kom til et sted som heter Getsemane; og han sa til sine disipler: Sett eder her mens jeg beder!
Then they came to a place that was named Gethsemane; and He said to His disciples, “Sit here while I pray.”
33 Og han tok Peter og Jakob og Johannes med sig, og begynte å forferdes og engstes,
But He took with Him Peter, James and John, and began to be greatly troubled and distressed.
34 og han sier til dem: Min sjel er bedrøvet inntil døden; bli her og våk!
And He said to them: “My soul is overwhelmed with grief, to the point of death. Stay here and keep watch.”
35 Og han gikk et lite stykke frem, falt ned på jorden og bad at denne stund måtte gå ham forbi, om det var mulig,
Going on a little, He fell to the ground and started praying that if it were possible the hour might pass from Him.
36 og han sa: Abba, Fader! alt er mulig for dig; ta denne kalk fra mig! Dog, ikke hvad jeg vil, men hvad du vil!
And He said: “Abba (Father), all things are possible to you. Please remove this cup from me; yet not what I will, but what you will.”
37 Og han kom og fant dem sovende, og sa til Peter: Simon, sover du? Var du ikke i stand til å våke én time?
Then He came and found them sleeping, and said to Peter: “Simon, are you sleeping? Couldn't you keep watch for even one hour?
38 Våk og bed, forat I ikke skal komme i fristelse! Ånden er villig, men kjødet er skrøpelig.
Watch and pray, that you may not enter into temptation. The spirit indeed is willing, but the flesh is weak.”
39 Og atter gikk han bort og bad, og sa de samme ord.
Again He went away and prayed, saying the same thing.
40 Og da han kom igjen, fant han dem atter sovende; for deres øine var tunge, og de visste ikke hvad de skulde svare ham.
And when He returned He found them sleeping again, because their eyes were being weighed down; and they did not know how to answer Him.
41 Og han kom tredje gang og sa til dem: I sover altså og hviler eder! Det er nok; timen er kommet; se, Menneskesønnen overgis i synderes hender;
Then He came the third time and said to them: “You are still sleeping and resting! It is enough, the hour has come; yes, the Son of the Man is being betrayed into the hands of sinners.
42 stå op, la oss gå! Se, han er nær som forråder mig.
Get up, let's be going. See, my betrayer has approached.”
43 Og straks, mens han ennu talte, kom Judas, en av de tolv, og med ham fulgte en hop med sverd og stokker; de kom fra yppersteprestene og de skriftlærde og de eldste.
And immediately, while He was still speaking, Judas, one of the twelve, arrived, and with him a considerable crowd with swords and clubs, from the chief priests and the scribes and the elders.
44 Men han som forrådte ham, hadde gitt dem et tegn og sagt: Den jeg kysser, ham er det; grip ham og før ham sikkert bort!
Now His betrayer had given them a signal, saying, “Whomever I kiss, he it is; seize him and take him away securely.”
45 Og da han kom, gikk han straks bort til ham og sa: Rabbi! og kysset ham.
So upon arriving he went directly to Him and said to Him, “Rabbi, Rabbi!” and kissed Him.
46 Men de la hånd på ham og grep ham.
So they laid their hands on Him and secured Him.
47 Men en av dem som stod der, drog sitt sverd, og slo til yppersteprestens tjener og hugg øret av ham.
But a certain one of those who stood by drew his sword and struck the servant of the high priest, and cut off his ear.
48 Og Jesus tok til orde og sa til dem: I er gått ut som mot en røver med sverd og stokker for å gripe mig;
Then Jesus reacted by saying to them: “You have come out with swords and clubs to arrest me, as if I were a bandit.
49 daglig var jeg hos eder og lærte i templet, og I grep mig ikke; men dette er skjedd forat skriftene skal opfylles.
I was with you daily in the temple, teaching, and you did not seize me. But the Scriptures must be fulfilled.”
50 Da forlot de ham alle sammen og flydde.
Then they all deserted Him and ran away.
51 Og en ung mann fulgte ham med et linklæde kastet om sitt bare legeme, og de grep ham;
Now a certain young man had followed Him, having a linen cloth thrown around his naked body. The young men grabbed him,
52 men han slapp linklædet og flydde naken bort.
so leaving the linen cloth he fled from them naked.
53 Og de førte Jesus til ypperstepresten, og der kom alle yppersteprestene og de eldste og de skriftlærde sammen.
They led Jesus away to the high priest; and with him were assembled all the chief priests, the elders, and the scribes.
54 Og Peter fulgte ham langt bakefter like inn i yppersteprestens gård, og han satt der sammen med tjenerne og varmet sig ved ilden.
Well Peter had followed Him at a distance, right into the courtyard of the high priest; and he was sitting with the operatives and warming himself at the fire.
55 Men yppersteprestene og hele rådet søkte vidnesbyrd mot Jesus, forat de kunde drepe ham, men de fant ikke noget.
Now the chief priests and the whole council were seeking testimony against Jesus so as to kill Him, but were not finding any.
56 For mange vidnet falsk mot ham, men deres vidnesbyrd stemte ikke overens.
To be sure, many were testifying falsely against Him, but their statements did not agree.
57 Da stod nogen op og vidnet falsk mot ham og sa:
Then some stood up and started testifying falsely against Him, saying,
58 Vi har hørt ham si: Jeg vil bryte ned dette tempel som er gjort med hender, og på tre dager bygge et annet, som ikke er gjort med hender.
“We heard him saying: ‘I will destroy this temple made with hands, and in three days I will build another made without hands.’”
59 Og enda stemte ikke deres vidnesbyrd overens.
But not even then did their testimony agree.
60 Da stod ypperstepresten op midt iblandt dem og spurte Jesus: Svarer du intet på det som disse vidner mot dig?
Then the high priest stood up in the center and questioned Jesus, saying: “Are you not going to answer? What are these testifying against you?”
61 Men han tidde og svarte intet. Atter spurte ypperstepresten ham og sa til ham: Er du Messias, den Velsignedes Sønn?
But He remained silent and answered nothing. Again the high priest questioned Him and said to Him, “Are you the Christ, the Son of the Blessed?”
62 Jesus sa: Jeg er det, og I skal se Menneskesønnen sitte ved kraftens høire hånd og komme med himmelens skyer.
So Jesus said: “I am, and you will see the Son of the Man sitting at the right hand of the Power, and coming with the clouds of the heaven.”
63 Da sønderrev ypperstepresten sine klær og sa: Hvad skal vi mere med vidner?
Then the high priest tore his clothes and said: “What further need do we have of witnesses?
64 I har hørt gudsbespottelsen; hvad tykkes eder? De dømte ham alle å være skyldig til døden.
You heard the blasphemy! What do you think?” They all condemned Him to be deserving of death.
65 Og nogen gav sig til å spytte på ham og tildekke hans ansikt og slå ham med knyttet neve og si til ham: Spå! Og tjenerne tok imot ham med stokkeslag.
Then some began to spit on Him, to cover His face, punch Him and say to Him, “Prophesy!” And the operatives started slapping Him.
66 Og mens Peter var nede i gårdsrummet, kom en av yppersteprestens tjenestepiker,
Now as Peter was below in the courtyard, one of the servant girls of the high priest came by.
67 og da hun så Peter varme sig, så hun på ham og sa: Også du var med denne nasareer, Jesus.
And seeing Peter warming himself, she looked closely at him and said, “You too were with Jesus the Natsarene!”
68 Men han nektet det og sa: Jeg hverken vet eller forstår hvad du mener. Og han gikk ut i forgården, og hanen gol.
But Peter denied, saying, “I neither know nor understand what you are saying.” And he went out into the entryway, and a rooster crowed.
69 Og piken fikk se ham, og begynte igjen å si til dem som stod der: Dette er en av dem.
But that servant girl saw him again and began to say to those standing by, “This guy is one of them.”
70 Men han nektet det atter. Og litt efter sa atter de som stod der, til Peter: Du er sannelig en av dem; du er jo en galileer.
But again he kept denying it. Again, after a little while, those who were standing by said to Peter, “Surely you are one of them; because you really are a Galilean, and your accent agrees!”
71 Men han gav sig til å forbanne sig og sverge: Jeg kjenner ikke det menneske I taler om.
Then he began to curse and to swear, “I do not know this man of whom you are speaking!”
72 Og straks gol hanen annen gang. Da kom Peter det ord i hu som Jesus hadde sagt til ham: Før hanen har galt to ganger, skal du fornekte mig tre ganger. Og han tok det til hjerte og gråt.
And for the second time a rooster crowed. Then Peter remembered the word that Jesus had said to him, “Before a rooster crows twice, you will deny me three times.” He broke down and started to cry.
