Lukas 8
1 Og det skjedde derefter at han drog omkring fra by til by og fra landsby til landsby og forkynte evangeliet om Guds rike, og de tolv var med ham,
And it came to pass afterward, that he went through every city and village, preaching, and making known the good news of the kingdom of God; and the twelve were with him;
2 og likeså nogen kvinner som var helbredet for onde ånder og sykdommer: Maria med tilnavnet Magdalena, som syv onde ånder var faret ut av,
and also certain women that had been cured of evil spirits and diseases; Mary, called Magdalene, out of whom had gone seven demons,
3 og Johanna, som var gift med Kuzas, Herodes' foged, og Susanna og mange andre, som tjente dem med det de eide.
and Joanna, the wife of Chuza, Herod’s steward, and Susanna, and many others, who ministered to him from their means.
4 Da nu meget folk strømmet sammen, og de som bodde omkring i byene, drog ut til ham, sa han i en lignelse:
And when a great multitude had assembled, and they were coming to him from every city, he spoke by a parable:
5 En såmann gikk ut for å så sin sæd, og da han sådde, falt noget ved veien; og det blev trådt ned, og himmelens fugler åt det op.
The sower went forth to sow his seed; and as he sowed, some fell by the wayside, and it was trodden down, and the birds of the air ate it up.
6 Og noget falt på stengrunn; og da det var vokset op, visnet det, fordi det ikke hadde væte.
And some fell upon the rock; and when it had sprung up, it withered, because it had no moisture.
7 Og noget falt midt iblandt torner; og tornene vokste op med og kvalte det.
And some fell in the midst of thorns; and the thorns grew up with it and choked it.
8 Og noget falt i god jord; og det vokste op og bar frukt i hundre fold. Da han sa dette, ropte han: Den som har ører å høre med, han høre!
And other seed fell into good ground, and sprung up, and produced fruit a hundred-fold. When he had said these things, he cried: He that has ears to hear, let him hear.
9 Men hans disipler spurte ham hvad denne lignelse skulde bety.
And the disciples asked him, saying: What does this parable mean?
10 Han sa da: Eder er det gitt å få vite Guds rikes hemmeligheter; men de andre gis det i lignelser, forat de skal se og dog ikke se, og høre og dog ikke forstå.
He replied: To you it is given to know the mysteries of the kingdom of God: but to others in parables; that when they see, they may not see, and when they hear, they may not understand.
11 Men dette er lignelsen: Sæden er Guds ord.
But the meaning of the parable is this: The seed is the word of God;
12 De ved veien er de som hører det; så kommer djevelen og tar ordet bort fra deres hjerte, forat de ikke skal tro og bli frelst.
those by the wayside are they that hear; then comes the devil and takes the word from their heart, lest they should believe and be saved.
13 De på stengrunn er de som tar imot ordet med glede når de hører det; men de har ikke rot; de tror til en tid, og i prøvelsens stund faller de fra.
Those on the rock are they that, when they hear, receive the word with joy; and these have no root, who, for awhile, believe, and in time of temptation apostatize.
14 Det som falt iblandt torner, det er de som hører, og mens de vandrer under bekymringer og rikdom og livets lyst, kveles de, og bærer ikke fullmoden frukt.
That which fell among thorns are those who hear, and so conduct themselves, that they are choked by the cares and riches and pleasures of life, and bring no fruit to perfection.
15 Men det i den gode jord, det er de som hører ordet og holder det fast i et vakkert og godt hjerte og bærer frukt i tålmodighet.
But that on the good ground are those who, in a good and honest heart, hear the word, and keep it, and bring forth fruit with patience.
16 Men ingen som tender et lys, skjuler det med et kar eller setter det under en seng; han setter det i en stake, forat de som kommer inn, kan se lyset.
No one when he has lighted a lamp, covers it with a vessel, or puts it under a divan, but sets it on a lamp-stand, that they who come in may see the light.
17 For det er ingen ting skjult som ikke skal bli åpenbar, og ingen ting dulgt som ikke skal bli kjent og komme for dagen.
For there is nothing concealed, that shall not be made manifest, nor hid, that shall not be known and brought into view.
18 Se derfor til hvorledes I hører! for den som har, ham skal gis, og den som ikke har, fra ham skal endog tas det han tykkes sig å ha.
Take heed, therefore, how you hear; for whoever has, to him shall be given; and whoever has not, even that which he seems to have shall be taken from him.
19 Men hans mor og hans brødre kom til ham, og de kunde ikke nå frem til ham for folket.
And his mother and his brothers came to him, but were not able to get near him on account of the multitude.
20 Det blev da meldt ham: Din mor og dine brødre står utenfor og vil gjerne få se dig.
And it was told him by some that said: Thy mother and thy brothers stand without, desiring to see thee.
21 Men han svarte og sa til dem: Min mor og mine brødre er disse som hører Guds ord og gjør efter det.
But he answered and said to them: My mother and my brothers are they that hear the word of God and do it.
22 Og det skjedde en av dagene at han gikk ut i en båt, og hans disipler med ham, og han sa til dem: La oss fare over til hin side av sjøen! Og de la fra land.
And it came to pass, on a certain day, that he entered a ship with his disciples; and he said to them: Let us go over to the other side of the lake. And they set sail.
23 Men mens de seilte, sovnet han; og det fór en stormvind ned over sjøen, og båten fyltes, og de var i fare.
And while they were sailing, he fell asleep. And a storm of wind came down upon the lake, and they began to be filled, and were in danger.
24 Da gikk de til ham og vekket ham op og sa: Mester! mester! vi går under! Men han stod op og truet vinden og bølgene; og de la sig, og det blev blikkstille.
And they came to him, and awoke him, saying: Master, master, we perish. But he arose and rebuked the wind and the raging of the water, and they ceased, and there was a calm.
25 Og han sa til dem: Hvor er eders tro? Men de blev forferdet og undret sig og sa til hverandre: Hvad er da dette for en, som endog byder vindene og vannet, og de er ham lydige?
And he said to them: Where is your faith? And being afraid, they wondered, and said one to another: Who, then, is this, that he commands even the wind and the water, and they obey him?
26 Og de seilte frem til gergesenernes bygd, som er rett imot Galilea.
And they sailed to the country of the Gadarenes, which is opposite to Galilee.
27 Da han var gått i land, møtte det ham en mann fra byen, som var besatt av onde ånder; han hadde ikke hatt klær på sig i lang tid, og han holdt sig ikke i hus, men i gravene.
And when he came out upon the land, there met him a certain man from the city, who had been possessed with demons for a long time, and who wore no clothes, and dwelt in no house, but in the tombs.
28 Da han så Jesus, satte han i et skrik og falt ned for ham og sa med høi røst: Hvad har jeg med dig å gjøre, Jesus, du den høieste Guds Sønn? Jeg ber dig, pin mig ikke!
When he saw Jesus, he cried out, and fell down before him, and said with a loud voice: What have I to do with thee, Jesus, Son of God Most High? I beseech thee, torment me not.
29 For han bød den urene ånd fare ut av mannen; i lange tider hadde den revet ham med sig, og han blev bundet med lenker og fotjern og holdt under vakt; og han sønderrev båndene og blev drevet av den onde ånd ut i ørkenene.
For he had O; commanded the unclean spirit to come out of the man. For it had often seized upon him, and he had been bound with chains and fetters, and kept in confinement; and he broke the bonds, and was driven by the demon into the deserts.
30 Men Jesus spurte ham: Hvad er ditt navn? Han svarte: Legion! For mange onde ånder var faret i ham.
And Jesus asked him, saying: What is your name? He answered, Legion; for many demons had entered into him.
And they be sought him, that he would not command them to go away into the abyss. (Abyssos g12)
32 Men det var på stedet en stor svinehjord, som gikk og beitet i fellet, og de bad ham at han vilde gi dem lov til å fare inn i dem; og han gav dem lov.
And there was in that place a herd of many swine feeding on the mountain. And they besought him to permit them to go into them. And he permitted them.
33 Så fór da de onde ånder ut av mannen og inn i svinene; og hjorden styrtet sig ut over stupet ned i sjøen og druknet.
And the demons came out of the man, and went into the swine; and the herd rushed down a steep place into the lake, and were drowned.
34 Men da gjæterne så det som hadde hendt, tok de flukten, og fortalte det i byen og i bygden.
And when those who fed them saw what was done, they fled, and told it in the city and in the country.
35 Folk kom da ut for å se hvad som hadde hendt, og de kom til Jesus, og fant mannen som de onde ånder var faret ut av, sittende påklædd og ved sans og samling ved Jesu føtter, og de blev forferdet.
And they came out to see what had been done; and they came to Jesus, and saw the man out of whom the demons had gone, clothed, and in his right mind, sitting at the feet of Jesus; and they were afraid.
36 Men de som hadde sett det, fortalte dem hvorledes den besatte var blitt frelst.
And those who had seen it, told them by what means the man who had been possessed with the demons, was saved.
37 Og hele folkemengden i gergesenernes bygd bad ham dra bort fra dem; for det var en stor frykt over dem. Og han gikk i båten og vendte tilbake igjen.
And the whole multitude of the neighboring country of the Gadarenes besought him to depart from them; for they were seized with great fear. And he entered the ship and returned.
38 Mannen som de onde ånder var faret ut av, bad om å få være med ham. Men han sendte ham fra sig og sa:
And the man out of whom the demons had gone, besought him that he might be with him. But Jesus sent him away, saying:
39 Gå hjem til ditt hus og fortell hvor store ting Gud har gjort imot dig! Og han gikk bort og kunngjorde over hele byen hvor store ting Jesus hadde gjort imot ham.
Return to your house, and tell what things God has done for you. And he went away, proclaiming through the whole city what Jesus had done for him.
40 Men da Jesus kom tilbake, tok folket imot ham; for alle ventet på ham.
And it came to pass, when Jesus returned, that the multitude received him gladly; for they were all waiting for him.
41 Og se, det kom en mann ved navn Jairus, som var forstander for synagogen, og han falt ned for Jesu føtter og bad ham komme inn i hans hus;
And, behold, there came a man, whose name was Jairus; and he was a ruler of the synagogue; and he fell down at the feet of Jesus, and besought him to come into his house;
42 for han hadde en eneste datter, omkring tolv år gammel, og hun lå for døden. Da nu Jesus gikk avsted, trengte folket sig inn på ham;
for he had a daughter, his only child, about twelve years of age, and she was dying. And as he went, the multitude pressed upon him.
43 og en kvinne som hadde hatt blodsott i tolv år og hadde kostet på læger alt det hun skulde leve av, og ikke kunnet bli helbredet av nogen,
And a woman that had been afflicted with an issue of blood for twelve years, who had spent her whole living upon physicians, and could be cured by no one,
44 hun trådte til bakfra og rørte ved det ytterste av hans klædebon, og straks stanset hennes blodsott.
came behind, and touched the fringe of his mantle; and her issue of blood immediately ceased.
45 Og Jesus sa: Hvem var det som rørte ved mig? Men da alle nektet, sa Peter og de som var med ham: Mester! Folket trykker og trenger dig jo!
And Jesus said: Who touched me? When they all denied, Peter and those with him said: Master, the multitudes press upon thee, and throng thee, and dost thou say, Who touched me?
46 Men Jesus sa: Det var nogen som rørte ved mig; for jeg kjente at en kraft gikk ut fra mig.
But Jesus said: Some one touched me; for I perceive that power has gone forth from me.
47 Da nu kvinnen så at det ikke var skjult det hun hadde gjort, kom hun skjelvende og falt ned for ham og fortalte ham, så hele folket hørte det, av hvad grunn hun rørte ved ham, og hvorledes hun straks blev helbredet.
And the woman, seeing that she had not escaped notice, came trembling, and fell down before him, and told him, before all the people, for what cause she had touched him, and that she was immediately restored to health.
48 Da sa han til henne: Datter! din tro har frelst dig; gå bort i fred!
And he said to her: Take courage, daughter; your faith has saved you; go in peace.
49 Mens han ennu taler, kommer en fra synagoge-forstanderen og sier til ham: Din datter er død; umak ikke mesteren!
While he was yet speaking, there came some one from the house of the ruler of the synagogue, and said to him: Your daughter is dead; trouble not the Teacher.
50 Men da Jesus hørte det, svarte han ham: Frykt ikke, bare tro, så skal hun bli frelst!
But when Jesus heard it, he answered him, saying: Fear not, only believe, and she shall be saved.
51 Da han nu kom inn i huset, lot han ingen gå inn med sig uten Peter og Johannes og Jakob og pikens far og mor.
And when he came to the house, he permitted no one to go in but Peter and James and John, and the father and the mother of the child.
52 Og alle gråt og jamret sig over henne; men han sa: Gråt ikke! hun er ikke død, hun sover.
And all were weeping and lamenting her. But he said: Weep not; she is not dead, but sleeps.
53 Og de lo ham ut; for de visste at hun var død.
And they derided him, knowing that she was dead.
54 Men han tok henne ved hånden og ropte: Pike, stå op!
But he put them all out, and took her by the hand, and called, and said: Child, arise.
55 Da vendte hennes ånd tilbake, og hun stod straks op; og han bød at de skulde gi henne mat.
And her spirit returned, and she arose immediately. And he commanded that food should be given her.
56 Og hennes foreldre blev forferdet; men han bød dem at de ikke skulde tale til nogen om det som var skjedd.
And her parents were amazed. But he charged them to tell no one what had been done.
