Lukas 7
1 Da han hadde fullendt sin tale for folkets ører, gikk han inn i Kapernaum.
And when he had ended all his sayings in the hearing of the people, he went into Capernaum.
2 Og en høvedsmann hadde en tjener som var syk og nær ved å dø, og han var ham meget kjær.
And a certain centurion’s servant, who was dear to him, was sick, and about to die.
3 Da han nu hørte om Jesus, sendte han nogen av jødenes eldste til ham og bad ham at han vilde komme og helbrede hans tjener.
But when he heard of Jesus, he sent to him elders of the Jews, and besought him to come and save his servant.
4 De kom da til Jesus, og bad ham inderlig og sa: Han er vel verd at du gjør dette for ham;
And they came to Jesus, and besought him earnestly, saying: He is worthy for whom thou shouldst do this;
5 for han elsker vårt folk, og det er han som har bygget synagogen for oss.
for he loves our nation, and of his own accord has built us a synagogue.
6 Jesus gikk da med dem. Men da han ikke hadde langt igjen til huset, sendte høvedsmannen nogen venner til ham og lot si: Herre, umak dig ikke! for jeg er for ringe til at du skal gå inn under mitt tak;
And Jesus went with them. And when he was now not far from the house, the centurion sent friends to him, and said to him: Lord, give thyself no trouble; for I am not worthy that thou shouldst come under my roof.
7 derfor aktet jeg mig heller ikke verdig til å gå til dig; men si et ord, så blir min dreng helbredet!
For which reason, neither did I count myself worthy to go to thee; but command in a word, and my servant shall be healed.
8 For jeg er også en mann som står under overordnede, men har stridsmenn under mig igjen; og sier jeg til den ene: Gå! så går han, og til en annen: Kom! så kommer han, og til min tjener: Gjør dette! så gjør han det.
For I am a man placed under authority, and have soldiers under me; and I say to this one, Go, and he goes; and to another, Come, and he comes; and to my servant, Do this, and he does it.
9 Men da Jesus hørte dette, undret han sig over ham, og han vendte sig om og sa til folket som fulgte ham: Jeg sier eder: Ikke engang i Israel har jeg funnet så stor en tro.
And when Jesus heard these things, he was filled with admiration for him; and, turning to the multitude that followed, he said: I say to you, Not even in Israel have I found so great faith.
10 Og da de som var utsendt, kom hjem igjen, fant de den syke tjener aldeles frisk.
And they that had been sent, returned to the house, and found the servant that had been sick restored to health.
11 Dagen derefter skjedde det at han drog til en by som heter Nain, og mange av hans disipler gikk med ham, og meget folk.
And it came to pass, the next day, that he was going to a city called Nain; and many of his disciples and a great multitude followed him.
12 Da han nu kom nær til byens port, se, da blev en død båret ut, som var sin mors eneste sønn, og hun var enke, og meget folk fra byen var med henne.
And when he came near the gate of tho city, behold, they were carrying out a dead man, the only son of his mother, and she was a widow; and a great multitude from the city was with her.
13 Og da Herren så henne, ynkedes han inderlig over henne og sa til henne: Gråt ikke!
And when the Lord saw her, he had compassion on her, and said to her: Weep not.
14 Og han trådte til og rørte ved båren, og de som bar den, stod stille, og han sa: Du unge mann! jeg sier dig: Stå op!
And he went and touched the bier; and those who were carrying it, stood still. And he said: Young man, I say to you, Arise.
15 Og den døde reiste sig op og begynte å tale; og han gav ham til hans mor.
And he that had been dead, sat up and began to speak; and he gave him to his mother.
16 Da kom det frykt over dem alle, og de priste Gud og sa: En stor profet er opreist blandt oss, og Gud har gjestet sitt folk.
And fear seized on all; and they glorified God, saying: A great prophet has arisen among us; and, God has visited his people.
17 Og dette ord kom ut om ham i hele Judea og i hele landet deromkring.
And this report concerning him went abroad into all Judea and all the neighboring region.
18 Og Johannes' disipler fortalte ham om alt dette. Da kalte Johannes to av sine disipler til sig,
And the disciples of John told him of all these things.
19 og sendte dem til Herren og lot si: Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen?
And John called to him two of his disciples, and sent them to Jesus, and said: Art thou he that was to come, or must we look for another?
20 Mennene kom da til ham og sa: Døperen Johannes har sendt oss til dig og lar si: Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen?
And the men came to him and said: John the Immerser has sent us to thee, and says, Art thou he that was to come, or must we look for another?
21 I den samme stund helbredet han mange for sykdommer og plager og onde ånder, og mange blinde gav han synet.
And in that very hour he cured many of diseases and plagues and evil spirits, and bestowed sight on many that were blind.
22 Og Jesus svarte og sa til dem: Gå bort og fortell Johannes det som I har sett og hørt: blinde ser, halte går, spedalske renses, døve hører, døde står op, og evangeliet forkynnes for fattige;
And Jesus answered and said to them: Go and tell John what you have seen and heard; that the blind receive their sight, the lame walk, the lepers are cleansed, the deaf hear, the dead are raised, the poor have the gospel preached to them;
23 og salig er den som ikke tar anstøt av mig.
and blessed is he who shall find no cause of offense in me.
24 Da nu sendebudene fra Johannes var gått bort, begynte han å tale til folket om Johannes: Hvorfor var det I gikk ut i ørkenen? for å se et rør som svaier for vinden?
And when the messengers of John had departed, he began to say to the multitudes concerning John: What did you go out into the wilderness to see? A reed shaken by the wind?
25 Eller hvorfor var det I gikk der ut? for å se et menneske klædd i fine klær? Se, de som går prektig klædd og lever i vellevnet, er i kongenes saler.
But what did you go out to see? A man clothed in soft raiment? Behold, they that wear splendid apparel, and live in luxury, are in kings houses.
26 Eller hvorfor var det I gikk der ut? for å se en profet? Ja, jeg sier eder, endog mere enn en profet.
But what did you go out to see? A prophet? Yes, I say to you, and much more than a prophet.
27 Det er ham det er skrevet om: Se, jeg sender mitt bud for ditt åsyn; han skal rydde din vei for dig.
This is he, of whom it is written, Behold, I send my messenger before thy face, who shall prepare thy way before thee.
28 Jeg sier eder: Større profet enn Johannes er ingen blandt dem som er født av kvinner; men den minste i Guds rike er større enn han.
For I say to you, Among those born of women, there is no prophet greater than John the Immerser. But the least in the kingdom of heaven is greater than he.
29 Og alt folket som hørte ham, og tolderne, de gav Gud rett og lot sig døpe med Johannes' dåp;
And all the people, and the publicans that heard him, vindicated God, by being immersed with the immersion of John;
30 men fariseerne og de lovkyndige gjorde Guds råd til intet for sig og lot sig ikke døpe av ham.
but the Pharisees and the lawyers rejected the counsel of God in regard to themselves, by not being immersed by him.
31 Hvem skal jeg da ligne denne slekts mennesker med, og hvem er de like?
To what, then, shall I compare the men of this generation? and to what are they like?
32 De ligner små barn som sitter på torvet og roper til hverandre og sier: Vi blåste på fløite for eder, og I vilde ikke danse, vi sang sørgesanger, og I vilde ikke gråte.
They are like children sitting in the market-place, who call to one another, and say, We have played on the pipe for you, and you have not danced; we have sung mournful songs for you, and you have not lamented.
33 For døperen Johannes er kommet; han hverken åt brød eller drakk vin, og I sier: Han er besatt!
For John the Immerser came, neither eating bread nor drinking wine, and you say, He has a demon.
34 Menneskesønnen er kommet; han eter og drikker, og I sier: Se, for en storeter og vindrikker, tolderes og synderes venn!
The Son of man has come, eating and drinking, and you say, Behold, a gluttonous man and a drinker of wine, a friend of publicans and sinners.
35 Og visdommen er rettferdiggjort av alle sine barn.
Yet wisdom is vindicated by all her children.
36 Men en av fariseerne bad ham at han vilde ete hos ham; og han gikk inn i fariseerens hus og satte sig til bords.
And one of the Pharisees invited him to eat with him. And he went into the house of the Pharisee, and reclined at table.
37 Og se, det var en kvinne der i byen, som var en synderinne, og da hun fikk vite at han satt til bords i fariseerens hus, kom hun med en alabaster-krukke med salve
And, behold, a woman of the city, who was a sinner, when she knew that he reclined at table in the house of the Pharisee, brought an alabaster box of ointment,
38 og stod bak ved hans føtter og gråt, og begynte å væte hans føtter med sine tårer og tørket dem med sitt hår og kysset hans føtter og salvet dem med salven.
and stood behind at his feet, weeping; and she began to wash his feet with her tears; and she wiped them with the hair of her head, and kissed his feet and anointed them with the ointment.
39 Men da fariseeren som hadde innbudt ham, så det, sa han ved sig selv: Var denne mann en profet, da visste han hvem og hvordan denne kvinne er som rører ved ham, at hun er en synderinne.
But when the Pharisee who had invited him, saw it, he said within himself: This man, if he were a prophet, would have known who, and what sort of woman this is that touches him; for she is a sinner.
40 Og Jesus svarte og sa til ham: Simon! jeg har noget å si dig. Han sier: Mester, si frem!
And Jesus answered and said to him: Simon, I have something to say to you. He replied: Teacher, say on.
41 En som lånte ut penger, hadde to skyldnere; den ene skyldte ham fem hundre penninger, og den andre femti;
A certain creditor had two debtors; the one owed him five hundred denarii, the other, fifty.
42 da de ikke hadde noget å betale med, eftergav han dem begge gjelden. Hvem av dem vil da elske ham mest?
But as they had nothing to pay, he forgave them both. Which of them, then, will love him the more?
43 Simon svarte: Jeg tenker: Den han eftergav mest. Da sa han til ham: Du dømte rett.
Simon answered and said: I suppose he to whom he forgave the more. He said to him: You have decided correctly.
44 Og han vendte sig mot kvinnen og sa til Simon: Ser du denne kvinne? Jeg kom inn i ditt hus, du gav mig ikke vann til mine føtter, men hun vætte mine føtter med sine tårer og tørket dem med sitt hår;
And turning toward the woman, he said to Simon: Do you see this woman? I entered your house, you gave me no water for my feet; but she has washed my feet with her tears, and wiped them with her hair.
45 du gav mig ikke noget kyss, men hun holdt ikke op å kysse mine føtter fra den stund jeg kom inn;
You gave me no kiss; but she, from the time I came in, has not ceased to kiss my feet.
46 du salvet ikke mitt hode med olje, men hun salvet mine føtter med salve.
You did not anoint my head with oil; but she has anointed my feet with ointment.
47 Derfor sier jeg dig: Hennes mange synder er henne forlatt, for hun elsket meget; men den som lite forlates, elsker lite.
Wherefore, I say to you, her sins, which are many, are forgiven; for she loved much. But he to whom little is forgiven, loves little.
48 Og han sa til henne: Dine synder er dig forlatt.
And he said to her: Your sins are forgiven.
49 Da begynte de som satt til bords med ham, å si ved sig selv: Hvem er denne mann, som endog forlater synder?
And those who reclined at table with him began to say within themselves: Who is this that also forgives sins?
50 Men han sa til kvinnen: Din tro har frelst dig; gå bort i fred!
But he said to the woman: Your faith has saved you; go in peace.
